Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1991
Forfattere
O. Nilssen Carl Gunnar Fossdal K. Eian B.H. LindqvistSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Langerud Martin SandvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Langerud Martin SandvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jon DietrichsonSammendrag
Gran av mellomeuropeiske provenienser fra Syd-vest Tyskland og Østerrike plantet på Syd-Østlandet har på uheldige steder fått frostskader, stammesprekker og meget gankvist. Plantearbeidet foregikk i stor skala fra 1960-79, og har ført til at tre- fire prosent av granskogarealet, for eksempel i Østfold, er beregnet å være bestokket med slike provenienser. Senere, i den mest forplantningsdyktige alderen, vil andelen av trær med mellomeuropeisk opprinnelse kunne utgjøre ca 10-20 %. For genspredningen er det uheldig at det innførte materialet overensstemmer ganske godt med den stedegne granas blomstringstid. Videre er det uheldig at det samme ofte kan være tilfelle for blomstringsmengdene. Vindbestøvende skogstrær viser størst genspredning. Gran rangerer imidlertid lavt i forhold til furu (Fig. 1).Beregninger er gjennomført for befruktningsandeler utenfra på 50 % eller 30 % i alle bestand (Fig. 2 og 3 ). I tillegg til de rene krysningene innen bestandene av mellomeuropeisk opprinnelse vil det oppstå provenienskrysninger. Halvparten av disse vil komme fra mellomeuropeiske mødre og den andre halvparten fra de norske. Fordi genspredning ved frø er over meget kortere avstander enn ved pollen, vil den første type av provenienshybrider hovedsakelig vise seg i eller like i nærheten av bestand av mellomeuropeisk opprinnelse. Den andre halvparten vil bli spredd utover i skogene. Frekvensene for de sistnevnte vil etter beregningene bli lave (4.5 - 8 %). I de tilfellene hvor provenienshybridene er dårlig tilpasset til klimaet ventes de å bli borte på grunn av naturlig seleksjon eller ved avstandsregulering. For å redusere eventuelle negative effekter av genspredningen er det anbefalt å utelate tynning av bestand som er spesielt dårlige. Videre kan omløpstida senkes. Naturlig gjenvekst i og omkring bestandene er anbefalt fjernet for å bli erstattet med kjent godt plantemateriale. I alle tilfelle vil de innførte proveniensene øke den arvelige variasjonen i skogene.
Forfattere
Ingvald Røsberg D.O. ØvstedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Lunnan Ståle Navrud Per Kristian Rørstad Knut Simensen Birger SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag