Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Espen Govasmark Anicke Brandt-Kjelsen Brit SalbuSammendrag
The diet is the major source of Se to man and intake of this essential element depends on the Se concentration in food and the amount of food consumed. Since the levels of Se in agricultural products in Northern Europe are generally low, Se deficiency to man and animal is a significant problem in many countries. Agronomic Se-fortification of plant products is one strategy to increase the human Se intake. Estimation of diets for Se adequacy requires information not only on the total Se, but also on Se-species, accessibility, bioavailability of Se-species in food. Therefore, the present work focuses on the distribution and speciation of Se in Se enriched wheat grains and its accessibility estimated from extraction with human gastro intestinal juices (HGIJ) and Se bioavailability to chicken determined as the bioconcentration factor (BCF); breast muscle/feed intake Se concentration. In the present work, wheat grains were Se-selenate enriched by soil or foliar fertilisation in a greenhouse experiment at seeding or tillering with or without a spilt nitrogen fertilisation strategy to investigate (1) if the Se-species distribution in grains were affected. Then, field grown Se-enriched wheat grains were used (2) to estimate the total and Se-species distribution in the flour and bran and its accessibility, as chicken feed (3) to estimate the Se BCF and as ingredience in bread (4) to investigate Se-transformation and estimate the Se-accessibility from wheat flour to bakery product. Se-speciation was performed using an anion exchange-HPLC-ICP/MS system with 25-250 mM NH4Ac, pH 5.1 gradient elution. The Se fertilisation with selenate at tillering is more efficient than at seedling and additional N-fertilisation at tillering increases the Se-uptake and re-translocation from leaf to grains. Selenomethionine (SeMet) was the dominant Se-species in the grains, but an unidentified Se-species (Se-cysteine?) is to be investigated. Selenate fertilization closest to grain filing period had a higher proportion of selenate and a lower ratio between SeMet and the unidentified Se species, than Se fertilization at seeding. N fertilisation did not affect the Se-species distribution. The Se concentration in field grown wheat grains was 1.2 mg Se kg-1, while the concentrations in flour and bran were 1.1 and 1.6 mg Se kg-1, respectively. The main Se-species in the bran and flour was SeMet. The flour and bran HGIJ extraction showed that Se in the flour was more accessible than in the bran, but since the bran has a higher Se concentration, the amount of Se accessible was about the same for flour and bran. The BCF in chicken breast muscle increased from 0.6 to 1.9 by changing from selenite to Se-enriched whole wheat as dietary Se source, thus Se-enriched wheat was more efficient in increasing the chicken meat Se concentration. The bread making procedure did not influence the Se-species distribution when compared to unprocessed flour. The Se-accessibility was higher in the bread kernel compared to the crust, most probably due to high temperature during roasting. High content of bran in the bread decreased the Se-accessibility Thus, agronomic Se-fortification of Se to wheat is a good strategy to increase the human dietary intake and potentially also the human population Se status.
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
I den nye landbruksmeldinga har økologisk landbruk en selvsagt plass, som spydspiss for miljø og dyrevelferd og med bakgrunn i en jevnt økende interesse blant forbrukerne. Regjeringen har satt et ambisiøst mål om 15 prosent økologiskproduksjon og forbruk, selv om det nylig ble utsatt fra 2015 til 2020. Målet er sammensatt, og måloppfyllelsen må bli variert. 15 prosent av baconforbruket erneppe økologisk i 2020, men for andre produksjoner kan økoandelen bli høyere. Flere fylker har nå 10 prosent omlagt areal, men utviklingen hemmes av manglende satsning fra markedsaktørene. TINE og Nortura gir gass og bremser om hverandre.Økobønder får bedre betalt for (ku-)melka, men markedsføringen er laber. Nortura la ned mye ressurser i Norgården, men kort tid etter ble det leveringskutt og reduserte priser. Kanskje må det private aktører til for at destore skal ta økologien på alvor? Når en liter økomelk kan selges for 17 kr per liter, er det vel bare et spørsmål om tid før bønder nær Oslo etablerer et eget meieri? Store økologiske samdrifter har vi allerede mange av på Østlandet.Den norske landbrukspolitikken favner mange mål. Felles for de flesteer at utviklingen går jevnt og trutt i feil retning. Det må bety at andremålsettinger er overordnet, selv om disse sjelden er tema for festtaler.Forskere ved NILF advarer om at bosetningsmålet rakner, og at landbruket ikke lenger gir oss det kulturlandskapet vi ønsker. Kvinneandelen er sørgelig lav,næringa forgubbes, og flere burde legge om til økologisk. På globaltplan har vi klimaendringer og sultkatastrofer. Også her settesdet stadig ambisiøse mål som ikke blir innfridd. Stadig flere sulter,breene smelter og havet stiger. Så lenge det overordnede målet for samfunnsstyringen er økonomiskvekst, blir andre mål bare en staffasje. Skal vi komme noen vei med bærekraftig utvikling må vi tørre å tenke nytt. I stedet for årlige økninger i lønn trengervi reduksjoner, med start fra toppen. Utjevning må til for å skape sosial bærekraft. Å tro at alle skal komme opp til samme forbruksnivå som oss er en illusjon. Så når skal vi begynne å redusere på materiell velstand? Når kommer deøkte skattene, og miljøavgiftene som virkelig svir? Når får vi anledning til å betale bonden skikkelig, slik at dyrevelferd blir en realitet fra bås og beite til butikk? Nårskal vi omprogrammere verftsindustrien til å lage vindmøller og solfangere i stedet for oljeplattformer? Mange venter utålmodig på at politikerne skal vise mer handlekraft og mot. Handelshøgskolen i Bodø har et spennende miljø for alternativt tenkende økonomer. Jeg utfordrer professor Ove Jakobsen til å engasjere seg i debatten om den nye landbrukspolitikken! Tidligere landbruksmeldinger har vært visjonære, og gitt landbruket mange viktige roller å fylle. Nå må regjeringen kjenne sin besøkelsestid, og tørre å ta nye grep. Bruk landbruket til å vise at bærekrafter mer enn prat! Folk forventer at rød-grønn politikk gir endringer. Brekk viser vilje til nytenkning. Han bryr seg om jordvern, om maten vi kaster, og trorpå en ny giv for norsk landbruk i en sultende verden. Slike mål kan miljøbevegelsen og økologene gjerne dele, hvis vi fyller på med forutsetninger om at denne maten skal være GMO fri, produsert ut fra norske ressurser, av arbeidskraft som får en akseptabel lønn. Sjølberging, resirkulering, nei tilgenmodifisering av planter og husdyr, og ja til rettferdig betalinger sentrale elementer i økologisk verdigrunnlag. Det nye overordnede målet for norsk landbrukspolitikk må være bærekraftig utvikling, ikke økonomisk vekst og rasjonalisering. Noen har lurt oss til å tro at økonomisk bærekraft er det samme som økonomisk vekst, og latt dette delmåletfå forrang altfor lenge. Derfor må det jobbes grundig med økologisk og sosial bærekraft i den nye meldinga. Skeptikerne vil hevde at uten økende forbruk ogøkonomisk vekst vil alt stagnere, og velferd bli til nød. Men nødener her jo allerede, og økonomisk vekst i vesten har gitt oss mervelferd enn vi har godt av! Vi har det best når alle har det bra. Utjevning,rettferdighet og likeverd skaper trivsel. Vi må ha mål å strekke oss mot forå motivere til innsats. Et mål om et bærekraftig samfunn kan viseseg å bli vel så effektivt som økonomisk vekst, fordi folk ønsker åmotiveres av noe mer edelt enn sin egen materialisme. Det er ikketilfeldig at økologisk landbruk og miljøbevegelsen ellers tiltrekkerseg ildsjeler. Det er ildsjeler som må til der endringer skal skje.På det praktiske planet trengs det lavere avgifter til Debio, og gratisog obligatorisk opplæring i økologisk produksjon. Finansieringsstøttentil nye driftsbygninger må økes betydelig, også til små besetninger,og økobøndene bør prioriteres. Innovasjon Norge må økesin forståelse for de spesielle behovene innen økologisk drift, spesieltmed tanke på dyrevelferd. Hent inn igjen det gode, gamlegrøftetilskuddet, gi mer tilskudd til gjerding, beiting og setring,og ikke øk satsen for momsregistrering fra dagens nivå (30.000).Støtt nærbutikker, og begrens makta til de store matvarekjedene.Skjerp kontrollen med bo- og driveplikten så ungdom kan slippe til på tomme bruk. Og fortsett å spre gode nyheter om norsk landbruk i Nationen og andresteder så næringa får tilbake optimismen.
Forfattere
Stine Rosenlund Hansen Thorkild Nielsen Niels Heine KristensenSammendrag
This report is a mapping of the activities within public procurement of organic food for youth in Denmark, with a special focus on school meals. In Denmark, it is voluntary whether local municipalities or schools arrange school meals or not. Until lately this was also the situation for meals in daycare institutions, but in 2008 a new legislation made it mandatory for the municipalities to offer a lunch meal in all daycare institutions, though this is still mainly financed by user charge. This change in legislation received much public attention, and has been heavily debated. School meals in Denmark were first introduced around 1900 as a social project for children in poverty, and have since been undergoing many changes. In the 1930‟s the warm meal was replaced by a cold lunch. During the 1970‟s free meals for malnourished children was gradually replaced by food stalls, selling milk, bread and fruit. Until the beginning of the 2000‟s such food stalls were widely spread, and in the 1980‟s and 1990‟s it was very common that pupils were responsible for running the stalls, receiving the profit for class excursions etc. In recent years a public and political debate about school meals has again aroused, mainly arguing that the food stalls is often offering a very unhealthy selection of food, and also pointing to the fact that many pupils bring unhealthy lunch from home or from nearby shops. Hence the argument that the public should help to ensure a healthy lunch for the pupils is again beginning to manifest, though there is no consensus on how this should be done and to what extent this should be funded by the public. Over time, more and more schools or municipalities choose to establish school meal systems, but these vary extensively in the way they are organized, what kind of food is served, and how they are financed. This report includes an overall mapping of the different ways of organizing school meals and their dissemination. Organic food has also been increasingly debated in relation to public procurement for children and youth, mainly in relation to meals in daycare institutions. Organic food is used in some school meal systems especially in municipalities inspired by Agenda 21, such as the municipalities in the Green Cities cooperation, but also other municipalities such as Esbjerg, Gladsaxe and Roskilde emphasize organic food. Whether the subject of organic food is discussed and implemented depends on the local values, goals, resources and politics. Hence there are municipalities and institutions with no organic food at all, while others have an organic share of more than 90 %. This is particularly in the municipalities situated in the Greater Copenhagen area. The municipalities in the Green cities cooperation have an average share of 59 % organic in all public procurement. The number is even higher when looking exclusively at public procurement for children and youth. These cases are briefly described in the report, along with a short mapping of other municipalities using organic food in meals for daycare institutions or schools. The report was produced in the iPOPY project, “innovative Public Organic food Procurement for Youth”. Similar reports have been produced for the other iPOPY countries; Norway, Finland and Italy.
Forfattere
Stine Andersen Anna Burkal Malene Falster Olsen Bent Egberg MikkelsenSammendrag
Adult habits, including unhealthy eating patterns, are largely established during a person´s childhood and early youth. In this connection, public schools are important health promoting platforms due to their potential for encouraging interest, knowledge and learning about health related issues. The main aim of the study was to shed light on primary and lower secondary school pupils´ everyday experience with food, nutrition, ecology and health in connection to public organic school food, using the municipality of Copenhagen as a case. We have examined how a procurement and provision strategy that primarily originates from “backstage agents” such as engaged politicians and civil servants and governed by administrative priorities, is perceived among agents at the front stage arena - the school. Furthermore we have investigated to which degree the pupils experience a connection between the “organicness” of the food program and the underlying organic supply chain principles, and to which degree the pupils experience a connection between the “organicness” of the food program and classroom initiatives in subjects related to ecology and health. In February 2008, we approached a public school which proved willing to participate in our study. Subsequently, over a period of four weeks, we designed an interview guide used to conduct focus group interviews with pupils from grades 5 and 7, which were then transcribed. In general, pupils were very interested in ecology as a subject. However it seems that they do not see a very strong connection between the healthy, organic meals offered at school and class room activities related to health and ecology. The pupils did not feel that they had been involved in the decision to establish organic and healthy food procurement. As a result they held that they did not feel very committed or engaged in the school provision initiative, and the organic and healthy food procurement was not highly sought after on the part of the pupils. This appears to justify a distinction between the perspective that front stage actors have, including pupils, and the perspective of politicians and planners that operate back stage. The distance between these two stages, which tends to increase in large scale municipal school food systems, is an important challenge to address when planning school food interventions. There seems to be a potential for linking organic school food service more closely with curricular activities, and for linking issues of healthier eating and organic food supply. There is also a need for greater involvement of the pupils and other front stage actors when the food service system and food related curricular activities are planned.
Sammendrag
Storsjøens nedbørfelt er 799 km2 og arealet er skogdominert (75%). Landbruksdriften er dominert av kornproduksjon og noe potetdyrking på totalt 36 856 daa dyrket mark på hovedsakelig sandig silt. Industrivirksomheten er begrenset, og har liten betydning for vannkvaliteten. Det bor vel 7900 mennesker i nedbørfeltet med tyngdepunkt på Sand og Mo. Innsjøen er rekreasjonsområde med hytter og båtliv. Storsjøens nedbørfeltet er dominert av harde bergarter med flekker av gabbro som gir rikere vegetasjon. Nedbørfeltet er dekket av et tynt morenedekke, men med dypere, delvis marine avsetninger rundt Storsjøen. Tidligere vannkvalitetsundersøkelser (fra 2003, 1991, 1987 og 1983 ) er vurderingsgrunnlaget for vannkvalitet. I forbindelse med innføring av ny vannforskrift er det satt miljømål for Storsjøe; ”God økologisk tilstand” innen 2021. Samlet tilstand for Storsjøen er satt til ”Moderat”, basert på parametere for økologi og kjemi. Pålitelighetsgrad for vurderingen er satt til ”Middels” med årsaker som landbruk, spredt avløp, utslipp fra renseanlegg, krepsepest, fritidsaktivitet. Kalkingsaktivitet har holdt sjøen på et naturlig pH nivå og Storsjøen ansees å være stabil med et visst kalkingsbehov. Fosfornivået har sunket de siste 40 årene og tilstanden mhp. begroing er god. Iindikasjoner på fortsatt behov for på fosforreduksjon. Siktedybden har sunket jevnt i perioden 1982-2003 (5,7m-4,3m) pga. økt humusinnhold. Algeartssammensetningen er stabil. Det kan i perioder være noe høye bakterietall. Det er gitt anbefaling for videre overvåking. Fosforresponsmodellering gir et estimat på !5 tonn tilført P pr år. Bakgrunnsavrenningen er estimert til ! 4 tonn P/år med atmosfærisk deposisjon på 650 kg P/år. Fra spredt avløp er bidraget beregnet til !1150 kg P/år. Fra renseanleggene kommer 83 kilo P/år. Landbrukets bidrag er da modellert til 1400 kg/år. Totalt gir dette ! 7,1 tonn P/år. Avviket er antatt å skyldes fortynningseffekter fra Glomma. Kulturminner knyttet til Storsjøen er presentert i tekst og på kart, og bl.a. historien om sjømalmen er presentert. Naturområder med stor verdi for det biologiske mangfold er presentert i tekst og kart. Det mest kjente er Seimsjøen naturreservat som bl.a. er en viktig trekklokalitet for fugl. Artslister for fugl er presentert. Det er blitt utført supplerende registreringer av naturtyper, og det er foreslått kriterier for vurdering av kantsoner. Det er registrert 18 fiskearter i innsjøen. En fiskeundersøkelse er gjennomført. Det ble i alt fanget ni fiskearter hvor abbor, mort, sik, krøkle og laue, var de vanligste artene. Lengdefordelingene viste at en har sunn bestandsstruktur, men hvor sikbestanden er småfallen. En indeks for måling av eutrofieringsgraden antyder en tot-P konsentrasjon på over 20 "g/l. Dette tallet er forholdsvis usikkert. Ekkoloddundersøkelsen viste høyest tetthet av fisk i nordre basseng (147 kg/ha), midtre (15kg/ha) og søndre basseng (48 kg/ha). Gjennomsnitt estimert til 78 kg/ha, (335 tonn for hele Storsjøen). Fisketettheten indikerer en konsentrasjonen av tot-P ! 17 "g/l. Fiskefangstene fra prøvefiske samt ekkoloddregistreringene peker i retning at Storsjøen er mer eutrofiert enn målinger tilbake i 2003 skulle tilsi. Strandsoneinngrep er presentert som vedlegg.
2009
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Agnethe ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Espen GovasmarkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Presentasjon av JOVA, LMT og bruk av mobiltelefon i feltarbeid (pærebrann erfaringer).