Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1994
Forfattere
Øystein Johnsen Ketil KohmannSammendrag
Toårige granplanter ble frysetestet til forskjellige tidspunkt under kjølelagring om vinteren. Plantene ble lagret på 0,5 °C og -2,5 °C for å se om dette kunne gi forskjeller i toleranse overfor frost. Tester ble utført både rett etter uttak fra lager og etter 10-12 dagers driving i oppvarmet veksthus (20°/15 °C; dag/natt). Temperaturen som ga 50 % skade på plantene (LT50) ble brukt som et mål på plantenes frosttoleranse. LT50 gir rett etter uttak fra lager informasjon om plantenes frosttoleranse under vinterherdig tilstand på lager. Differansen mellom LT50 før og etter driving i veksthus gir informasjon om plantenes reaksjon på varme og lys (utvintring). Forsøket viste at plantene taper noe av sin frosttoleranse på kjølelager. Tapet økte med lagringstiden, og var større ved lagring på 0,5 °C (13 °C tap i LT50 etter 148 døgn) enn ved lagring på -2,5 °C (9 °C tap). Differansen mellom LT50 før og etter driving var derimot 2 °C større for planter lagret ved -2,5 °C enn for planter lagret ved 0,5 °C, og denne forskjellen mellom lagringstemperaturene var uavhengig av lagringstiden. Likevel, etter 148 døgns lagertid og deretter 10 dagers driving i veksthus, var planter fra -2,5 °C totalt sett mer frosttolerante enn planter fra 0,5 °C. Dette kom av at herdighetstapet før varmebehandling etter 148 døgn på lager var 4 °C større ved 0,5° enn ved -2,5 °C.Resultatet tyder på at det er forskjellige biokjemiske og fysiologiske prosesser som på den ene siden forårsaker tap av frosttoleranse i mørke på lager, og på den andre siden tap av herdighet som følge av en aktiv respons overfor varme og lys under utvintring. Stikkprøver av kjølelagrede planter kan frysetestes på planteskolene for å få informasjon om frosttoleranse før utvintring. Har plantene en dårlig frosttoleranse bør man unngå et tidlig uttak fra lager og for tidlig planting på våren.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn Roar Bruun Jon FrankSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
Eksponeringsforsøk med ozon i åpen topp kammer viste at tre dager eksponering à 8 timer med 300 µg/m3 ga akutte bladskader på blåbær (V. myrtillus). Eksponering med ozon medførte redusert innhold av klorofyll a, og carotener i blåbærblad. Proteinanalyse viste økt innhold av vannløselig protein i planter eksponert for ozon. Innholdet av anthocyaniner var høyere i planter eksponert for ozon enn i kontrollplanter. For vitamin-C og karbohydrater ble det ikke funnet forskjeller mellom eksponerte planter og kontroll. Med hensyn til innhold av uorganiske elementer i blader var det med unntak av jern ingen signifikante forskjeller mellom planter eksponert for ozon og kontrollplanter. Foruten blåbær ble det observert akutt bladskade på skogstjerne (Trientalis europaea), stormarimjelle (Melampyrum pratense), skogfiol (Viola riviniana) og gjøkesyre (Oxalis acetosella). For tyttebær (V. vitis-idaea), etasjehusmose (Hylocomium splendens), furumose (Pleurozium schreberi) og krussigd (Dicranum polysetum) ble det ikke observert bladskader.
Forfattere
Knut Solbraa Jon Olav BrunvatneSammendrag
The project started in 1976/77 with a series of experiments in five burned areas. These were:Fyresdal, 80\" E and 591\" N, 610 m.a.s.l. on shallow moraine soilHeddal, 95\" E and 594\" N, 380 m.a.s.l. on shallow moraine soilElverum, 114\" E and 605\" N, 225 - 265 m.a.s.l., sites on shallow moraine soil and sandy, sedimental soil respectivelyDeset,\"113\" E and 612\" N, 300 m.a.s.l. on sandy, sedimental soilkrestrmmen, 112\" E and 614\" N, 300 m.a.s.l. in a rocky, former river bed. The site at Deset burned in 1959, krestrmmen in 1980 and the others in 1976. The experiments covered more than 30 000 plants, mainly of Scots pine (P. sylvestris), but also a few lodgepole pine (P. contorta). Direct seeding after scarification was tried as well, but in a small scale only. Mainly the last years results are fully reported here, because the others are published earlier.The following conclusions are drawn from the complete project.1. High soil temperatures in addition to fresh cut stumps and dead trees permitted the accumulation of pathogens after the fire. These cover Hylobius abietis and other insects feeding on bark or needles of the young conifer plants. Their attacks culminated the year after the fire, and were neglectible from the third year. Treating the plants with pyretroides before planting significantly reduced bark damages. Treatment against needle eaters should be repeated annually, but is not permitted in Norway.2. The fungus Rhizina undulata killed a great share of the transplants near fresh cut stumps in Elverum. These plants died within a few weeks after planting. Also this attack continued during the first two years only. The picture of attacks in Elverum was confirmed after a prescribed burning, close to the wild-fire area, in 1984. A suspension of systemic fungicides gave the plants a good protection against Rhizina undulata. The fungus was also found in high densities at krestrmmen and with a few specimen in Fyresdal and Heddal. It seems however, to be no relations between the presence of the fungus and mortality of plants these places.3. Direct seeding after ground scarification showed good results in areas not exposed to erosion. These small pine seedlings were not attacked to the same extent as older plants. Potential seedtrees should therefore be left in order to initiate natural regeneration.4. The combination of low temperatures during the growth season and the attack of the fungus Gremmeniella abietina was the main reason for total mortality of the Scots pine plants at Deset.5. If chemical protection against insects and fungi is unwanted, planting on sandy soil should be done in the spring the third year after the fire. Treatment with insecticides and fungicides may allow earlier planting.6. On sandy soil, the annual height increment culminated after 9 years, and decreased rapidly from about 35 to 10 centimeters. Planting later than three years after fire reduced growth compared to earlier planting. Application of nitrogen fertilizers initiated continued high growth rate. On sandy soil, fertilization with approximately 130 kg nitrogen should start 8 to 10 years after the fire. The nitrogen status of plants may be checked by needle analysis. A concentration of up to 1,6 - 1,8 % N is probably suitable at a tree age of 10 years. A mulch layer of 5 cm of crude sewage sludge gave the best growth of all treatments. On moraine, growth reductions were considerable less than on sandy soil.7. Application of nitrogen fertilizers increased damage both by Gremmeniella abietina and moose. Heavy fertilization may also increase the risk of climatic damages and reduces the final lumber quality. Therefore, fertilization should be limited to stands on deep soil layers, favourable climatic conditions and areas that are not exposed to heavy winter browsing by moose.
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian Nellemann Mette Goul ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag