Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1994

Sammendrag

Fleirsidig skogbruk, barskogvern og oppretthalding av artsmangfaldet har dei siste åra vore livleg debattert av alle med interesse for norsk skogbruk. Eit sentralt spørsmål er kor stor vekt ein skal legge på dei miljøgoda som skogen produserer i tillegg til trevirke, og på kva grunnlag ein kan velja mellom produksjon av trevirke og andre gode. I denne rapporten blir det sett på kva haldningar det norske folk har til skogtilstanden og nokon av dei miljøgoda som skogen produserer. Det er dessutan forsøkt å estimere samfunnsøkonomiske verdiar av å auke omfanget av - eller kvaliteten på - slike miljøgode. Denne verdsettinga vart gjennomført ved å spørje direkte om betalingsviljen for meir omsynsfulle skogbruksmetodar, skogvern og artsvern. Til grunn for estimeringa ligg to nasjonale spørjeundersøkingar, som bygger på metoden for betinga verdsetting. Den første av spørjeundersøkingane dreide seg om haldningar til - og betalingsvilje for fleirsidig skogbruk og barskogvern (SKOG). Resultata frå denne indikerer relativt låg grad av konflikt med omsyn til skogtilstanden i Noreg (november 1990). Av dei moglege endringane presentert som følge av barskogvern og meir omsynsfull skogsdrift, rangerte respondentane `vern av trua og sjeldne plante- og dyreartar` og `vern av urørt skog for våre etterkomarar` høgast. I valet mellom skogvern-alternativ, havna klart flest på det mest omfattande alternativet til Barskogutvalet. Den maksimale betalingsviljen (MBV) for meir omsynsfulle skogbruksmetodar blei estimert til 257 kr i snitt per hushald og år med justering i forhold til oppgjeve hushaldsinntekt, medan medianen er lik 50 kr. Her var det ein signifikant forskjell i MBV mellom underutval grunna spørsmålsrekkefølga. Som ei oppfølging av spørjeundersøkinga om fleirsidig skogbruk og barskogvern, ville ein i den andre fokusere på den miljøendringa i skogen som vart høgast rangert: `vern av trua plante- og dyreartar`. Hovudspørsmålet i denne andre nasjonale spørjeundersøkinga (ART) dreide seg om betalingsviljen for å verne alle dei trua artane i norsk skog. Det vart lagt vekt på å teste for feilkjelder knytta til betinga verdsetting, mellom anna ved å spørje om betalingsviljen for einskilde artar og artsgrupper før hovudspørsmålet. Den maksimale betalingsviljen (MBV) for å verne alle dei trua plante- og dyreartane vart, med inntektsjustering, lik 1044 kr per hushald og år, med medianen lik 250 kr. MBV er signifikant forskjellig avhengig av om det vart vist eit kort med ulike kronebeløp i samband med spørsmålet om betalingsvilje eller ikkje. Mellom alternativ for å grunngje betalingsviljen nemnte dei fleste `vi har eit ansvar overfor våre etterkomarar` og `viss artar forsvinn kan det forstyrre samspelet i naturen`.

Sammendrag

Sporelementer i mose er undersøkt ved aluminiumsverkene i Årdal og Sunndal. Hensikten var å fastslå konsentrasjonsnivå og indikere geografisk fordeling, knyttet til antakelsen om at utslipp fra verkene bidrar til lokal avsetning. Prøver av etasjehusmose [Hylocomium splendens (Hedw.) Br. et Sch.] ble samlet inn på 7 stasjoner i ulik avstand fra hvert av verkene. Prøvene ble analysert ved en massespektrometrisk metode (ICP-MS), som inkluderte 34 elementer. Nært opp til aluminiumsverket i Årdal ble det registrert forhøyet eller svakt forhøyete konsentrasjoner i mose for elementene aluminium, antimon, arsen, beryllium, gallium, nikkel, vanadium og vismut. Nikkel og vanadium hadde svakt forhøyete konsentrasjoner nært opp til aluminiumsverket i Sunndal. Sink hadde forhøyet konsentrasjon i mose ved Årdalstangen, noe som kan knyttes til forurensning fra anodefabrikken. For elementene jern, krom, tellur, thorium, uran og yttrium ble de høyeste konsentrasjonene registrert på stasjonene Sunndalsøra og Naddvik. Det er naturlig å relatere forholdet til forurensning fra lokal veibygging. De andre elementene varierte fra lokalitet til lokalitet, men var generelt på nivå med konsentrasjoner som er målt i etasjehusmose andre steder i regionen.

Sammendrag

Nedbør ble samlet inn i skogbestand på de faste forskningsflatene til Overvåkingsprogram for skogskader, på ialt 20 steder i Norge i 1993. Det ble også samlet inn nedbør i åpent terreng i nærheten av flatene. Resultatene viste at det var stor forskjell i nedbørens mengde og kvalitet fra flate til flate. Skogflatene mottok 23% mindre nedbør enn åpen mark i samme område. Tilførselen av langtransporterte forurensninger var langt sterkere for skog enn for åpen mark. I alle flatene ble det registrert en utvasking av viktige plantenæringsstoffer fra trekronene. Flatene i sør og sørøst er de mest utsatte. Situasjonen for kystflatene er ikke så ugunstig som totaltilførselen alene indikerer, fordi tilførsel av sjøsaltene (f.eks. magnesium) bedrer forholdene i disse flatene. Minst langtransportert forurensning hadde skog fra Møre til Troms. Forurensningskilder på Kola medførte stor tilførsel av forurensninger til skogen i Pasvik. På de fleste flater faller det mindre nitrogen ned til bakken i skogbestand enn utenfor.