Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Forfattere
A KåleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
J Ystaas Lars SekseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
K Skjervheim H Birkeland Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
M Aasmo FinneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Planteforsk har etter oppdrag fra Landbrukstilsynet gjennomført verdiprøving av grønnsaksorter som kunne være av interesse for å forbedre avling og kvalitet i den norske produksjonen. Resultatene har gitt grunnlag for godkjenning av nye sorter. I dette nummeret av Grønn Forskning er det samlet resultat fra verdiprøving i kepaløk, kvitkål, brokkoli og gulrot. Forsøkene er gjennomført i samarbeid med flere av Landbrukets forsøksringer. Gjennom EU"s sortslistedirektiv er Norge forpliktet til å ha egen verdiprøving i korn og oljevekster, poteter, fôrvekster og gras til grøntanlegg. I grønnsaker, frukt og bær, veksthuskulturer, pryd- og grøntanleggsplanter er det nå ikke lenger noe offentlig behov for slik prøving av sortene. Behovet for sortsprøving finnes imidlertid hos dyrkerne og veilederne, og det tilsier et nytt opplegg som er forskjellig fra den tidligere verdiprøvingen. Den nye veiledningsprøving må ordnes på best mulig måte innenfor de økonomiske rammene som til enhver tid finnes. Planteforsk har fått i oppdrag av Landbruksdepartementet å planlegge og lede veiledningsprøvingen i frilandsgrønnsaker. I samarbeid med Landbrukets forsøksringer har en kommet fram til en arbeidsdeling som skal gi best mulig utnytting av ressursene. Innhold Kepaløksorter for lagring 1994 - 1996 Erling M. Berentsen Høstkålsorter 1995 - 1996 Erling M. Berentsen Vinterkålsorter 1995 - 1997 Erling M. Berentsen Sortsprøving i tidlig brokkoli Solfrid Mygland og Gry Synnevåg Sortsprøving i sein brokkoli Solfrid Mygland og Gry Synnevåg Verdiprøving i sein gulrot Solfrid Mygland og Gry Synnevåg
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Dyrkingsarealet for brokkoli i Norge har i dag passert 1000 daa etter i mange år å ha lege på 400-600 daa. Både i Norge og andre land har forbruket auka sterkt dei siste åra, ikkje minst etter at det har vorte kjendt at brokkoli verkar førebyggjande mot ei heil rekkje sjukdommar. Produksjonen av brokkoli i Norge vert berre nytta til frisk omsetnad. Det er utført få forsøk i Norge med brokkoli utanom sortsprøvingar. Hovudsorten i dag er Marathon. Men sortmateriale endrar seg fort, og det gjer også krava til kvalitet som er sterkt påverka av omsetnaden. I dette litteraturoversynet er det referert resultat frå utanlandske forsøk med dyrking og lagring-omsetning. Under gjødsling er det med arbeid som gjeld gjødselmengder og fordeling. Næringsopptak og risiko for avrenning er omtala. Forutan sort er det mange faktorar som verkar inn på brokkolikvaliteten som temperatur, gjødsling, plantetettleik og haustetidspunkt. Prognosar for betre å fastslå haustetid blir det arbeidd med i fleire land, m.a. i Danmark . Under lagring og omsetning er ulike måtar for hansaming etter hausting referert, både nedkjøling, varmehandsaming og lagring i kontrollert atmosfære. Det er med 100 referansar i oversynet.
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Stortinget vedtok i 1994 å slå sammen Statens plantevern og Statens forskingsstasjoner i landbruk til Norsk institutt for planteforsking, Planteforsk, fra 01.01.95. Styret for Planteforsk utarbeidet i 1994 en strategisk plan for den nye organisasjonen. Plantevernet ble ett av 6 forskingssentra i Planteforsk. Apelsvoll, Holt, Kvithamar, Særheim og Ullensvang ble de fem andre forskingssentra, Løken og Vågønes ble forskingsstasjoner, og Furuneset, Svanhovd, Sæter og Vågønes ble til fagsentra. Forskningen i Planteforsk er organisert i åtte innsatsområder. Fem innsatsområder arbeider med vekstgrupper: grovfôr, korn og oljevekster, grønnsaker og potet, frukt og bær, veksthuskulturer og grøntarealer. Plantevern, planteforedling og frøavlsforskning og landbruk i de nordligste områder er tre innsatsområder som arbeider med forskningsoppgaver på tvers av vekstgrupper. Årsmeldingene fra Statens plantevern ble tidligere trykket i Landbruksdirektørens årsmelding. Siden 1971 har det annethvert år kommet ut årsmeldinger fra Statens plantevern med informasjoner om forekomst av skadegjørere, forskning, publikasjoner, forvaltning, formidling og undervisning gjennom de siste to år. Opplysningene i disse årsmeldingene utgjør et verdifullt kildemateriale. Derfor ønsker resultatenheten Plantevernet i Planteforsk å fortsette tradisjonen med å publisere sammendrag av aktiviteten gjennom de to siste år.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Olav Arne BævreSammendrag
Denne praktiske rettleiinga for dyrking av alstromeria i Norge utgjør del 2 av «Heilårsproduksjon av alstromeria (Alstroemeria x hybrida L.)», ei oppsummering og en diskusjon av 5-års forskning og studier av kulturen på Planteforsk Kvithamar. Vi har også basert råd og konklusjoner på norske alstromeriagartneres egne ideer og erfaringer og på arbeid som er utført i andre deler av prosjektet «Helårsproduksjon av snittblomster». Mye av dokumentasjonen og begrunnelsene for det som kan leses i rettleiinga, finnes i del 1, «Artshybridenes biologi og deres reaksjoner ved dyrking i regulert klima». Siden vi ennå har forsøk i gang og på langt nær har vært innom alle sider av produksjonen av alstromeria i veksthus, må en rekne med at dette er den første, men slett ikke den siste utgaven av rettleiinga. Fleire revisjoner og tillegg vil nok komme i nær framtid
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Olav Arne BævreSammendrag
«Heilårsproduksjon av alstromeria (Alstroemeria x hybrida L.)» er ei oppsummering av egen og andres forskning på disse artshybridenes biologi og samtidig ei rettleiing for hvordan en best dyrker dem i regulert klima under norske forhold. I del 1 har vi referert og diskutert de forskningsresultatene som er grunnlaget for de tilrådingene vi kommer med. I del 2 kommer en kort versjon av de praktiske rådene og skisser av dyrkingsopplegg uten henvisning til litteratur. Det mangeårige forskningsarbeidet på alstromeria på Planteforsk Kvithamar er både bakgrunn og grunnlag for at vi har kunnet skrive disse heftene. Arbeidet har vært finansiert av Planteforsk og av prosjektet «Helårsproduksjon av snittblomster».
Forfattere
J YstaasSammendrag
On behalf of the Organizing Committee of the Third International Cherry Symposium I have the pleasure to wish you cordially welcome to Ullensvang (Norway) and Aarselv (Denmark). During recent years cherry research has made good progress in many fields by improving cultivars, introducing and testing new dwarfing rootstocks, new tree forms and intensive planting systems and their management as well as postharvest handling. The severve problem of fruit cracking is still unsolved, but new approaches to find solutions to the problem look promising. During the Cherry Symposium some 51 oral and 63 poster communications will be presented. In the future this new knowledge certanly will make a comprehensive contribution to fullfill the theme of the Cherry Symposium: "Progress in production of high quality cherries through research". Through exchange of knowledge and ideas in a friendly atmosphere I feel sure that scientists representing 27 different countries will return home with new ideas and inspiration, having made some new personal contacts useful in their future research