Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1997

Sammendrag

Analyser av enggras på Jæren i dette året viste at fordøyeligheten gikk fort ned p.g.a. høye temperaturer. Gode vekstforhold framkalte rask nedgang også i proteininnhold. Trevlerinnholdet var høyt, spesielt i timotei. Analyseresultatene blir brukt til å utvikle en beregningsmetode for veiledere og bønder til å forutse fôrkvaliteten på den enkelte gård ut fra opplysninger om jord- og værforhold. Det åpnes dermed bedre muligheter til å tilpasse høstetiden til dyras behov.

Sammendrag

Store snømengder, kort og kjølig vekstsesong og lite av klimatilpasset plantematerial har vært argumenter mot planting i offentlige miljøer i Nord-Norge. Bedre planlegging og økte kunnskaper om plantevalg, etablering og skjøtsel kan gi økte muligheter for bedre utemiljøer også i nord. En veiledning i serien "Grønn forskning" er laget på grunnlag av tidligere kunnskaper og erfaringer fra landsdelen og fra prosjektet "Leplanting i Nord-Troms", som ble gjennomført av Planteforsk Holt i årene 1991-1996. Prosjektet var et samarbeid mellom Planteforsk Holt, Troms fylkeskommune og kommunene Nordreisa, Storfjord og Karlsøy, og det hadde som mål å finne fram til arter og herkomster av busker og trær som egner seg til landskaps- og leformål på værharde tettsteder i nord, og å prøve forskjellige plantemåter og plantesammensetninger (se Planteforsk Rapport 19/97). I det innledende kapittel om planlegging gir veiledningen grunnleggende kunnskaper om krav til ulike typer plantinger, og hvilke vurderinger som må gjøres når det gjelder plantemateriale, vekstvilkår og krav fra brukerne. Ulike plantemåter for ulike typer plantinger beskrives. Noen viktige fagbegreper defineres. Kapitlet om plantemateriale inneholder krav som bør stilles til godt plantemateriale, og en liste over noen aktuelle arter og herkomster av busker og trær til ulike formål. Under etablering av vegetasjon beskrives hvordan vilkårene for god vekst avhenger av plantemateriale, jordsmonn, jordarbeiding, gjødsling og et godt utført plantingsarbeid. Ulike typer ugrasarbeid, gjødsling, vanning, beskjæring, sikring mot skader beskrives. Avslutningsvis tar veiledningen opp nødvendigheten av kompetanse og riktig plassering av ansvar ved offentlige og private institusjoner. Et overslag over kostnader for anlegg og vedlikehold av grøntanlegg presenteres.

Sammendrag

Chenopodium album is a world wide-distributed plant species growing in disturbed habitats. It is an abundant and very competitive weed in spring-sown crops, particulary if they retain an open structure for relatively long period. In most crops it is currently controlled by herbicides. In some crops, such as maize, chemical contgrol i dificukt, becauce C. album has become resistant to these herbicides. In other crops, such as sugar beet, the use of herbicides could be reduced conciderably i selektiv control of C.album were possible. Recent  experiments using the fungus Ascochyta caulina as a microbila hebicide to control C. album are encouraging ( up to 70% control under field conditions). Within the framework of a COST action on biological control of Weeds i Europe, five countries have cooperated in developing a biological cntrol method for C. album. To integrate the biological control of C. album in existing weed management systems is one of the remaining challenges. 

Sammendrag

Det har de senere år vært store endringer i dagligvarehandelen i Norge. Samtidig har jordbruksavtalens priser gått ned for viktige landbruksprodukter. Begge disse endringene kan påvirke prisdannelsen i dagligvarehandelen, men det er forsket forholdsvis lite på prisdannelser og prisstrukturer for omsetning av dagligvarer i Norge. Det er heller ikke gode data for å kunne gjennomføre slike studier, f.eks. av prismarginer i ulike ledd. Formålet med dette arbeidet er å vurdere økonomiske resultater for detaljister og paraplykjeder. Som en bakgrunn for denne analysen er endringer i strukturen i dagligvarehandelen beskrevet. Rapporten gir en status for økonomisk resultat i dagligvarebransjen. Det er i liten grad forsøkt å vurdere årsaker til resultatene. Detaljistleddet er vurdert gjennom regnskapsanalyser for et utvalg enkeltforetak og for Hakon Gruppen, Reitangruppen og Forbrukersamvirket. Den fjerde store paraplykjeden, NorgesGruppen, finnes det ikke samlet regnskap for, da kjeden ble etablert i 1995. [...]

Sammendrag

Apelsvoll forskingssenter startet i 1989 et systemforsøksprosjekt der målet var å studere «Driftsmåten sin betydning for miljø, produktkvalitet og økonomi». Første forsøksperiode gikk fra 1990 til og med 1993, andre periode fra 1994 til og med 1996. Det ble bare gjennomført mindre endringer i opplegget ved overgang til ny forsøksperiode. Ved hjelp av dyrkingssystemforskning skulle det utvikles dyrkingsmåter som: -«gir minst mogeleg tap av jord, plantenæringsstoff og plantevernmiddel -vedlikeheld og helst forbetrar jorda si produksjonsevne -gir produkt med god næringsverdi til mat og fôr, og med akseptabel lågt -innhald av plantevernmiddel og tungmetall -gir best mogeleg økonomisk resultat» NILF har hatt ansvar for beregningene som følge av siste punkt i måloppstillingen.[...]

Sammendrag

Interessen for selvrekrutterende kjøttproduksjon har økt kraftig i de seinere årene. Antall ammekyr har steget fra ca. 8 000 i 1991 til 23 800 i 1996, og antallet forventes å øke ytterligere. Vanskeligheter for spesialiserte kjøttprodusenter med å skaffe nok kalver, utnyttelse av ledige ressurser som bygninger, naturlige beiter og halm, dårligere lønnsomhet i kornproduksjonen og forholdsvis gode markedsutsikter for kjøtt av kjøttfe er alle forhold som stimulerer til økt selvrekrutterende kjøttproduksjon. Formålet med denne undersøkelsen har vært å klarlegge økonomien i selvrekrutterende kjøttproduksjon. Vi har sett nærmere på nødvendig innsats av kapital, arbeidsbehov, avdrått, fôringsopplegg og andre forhold som er viktige for det økonomiske resultatet. Videre har vi forsøkt å finne optimale produksjonsopplegg på bruksnivå under ulike produksjonsforhold. Problemstillingene som tas opp er nærmere beskrevet i kapittel 2. Undersøkelsen bygger på gjennomgang av empirisk materiale og modellberegninger. Vi har foretatt en regnskapsundersøkelse på 7-9 såkalte typebruk over en 3-årsperiode. Brukene representerer relativt nyetablerte kjøttprodusenter på Østlandet. Videre har vi regnskapsresultater for 3 analysebruk over en 5-årsperiode. To av analysebrukene ligger på Sørlandet og ett i Trøndelag. I tillegg har vi registreringer av arbeidsforbruksdata fra økonomiforsøkene. [...]

Sammendrag

I dette notatet diskuteres alternative måter å utforme et tollvern i kjøttsektoren på. Oppdragsgiveren (Landbruksdepartementet og Finans- og tolldepartementet) har avgrenset diskusjonen til å gjelde valget mellom spesifikk tollsats (fast kronetollsats) og ad valorem tollsats (prosenttoll), og eventuell innføring av et prisgrensesystem med mulighet for administrativ endring av tollsatser for målprisvarer løpende gjennom året. Alternativet til administrative tolljusteringer er å ikke benytte administrative tollendringer som et virkemiddel for å opprettholde målprisen mellom de årlige fastsettingene av tollnivå. Drøftingen gjelder i første rekke hvilke virkninger valg av importsystem har for kjøttforedlingsindustrien og grossist-/detaljistleddet. To viktige forutsetninger for diskusjonen og konklusjonene i notatet er: Det er forutsatt et tollnivå som gir reell konkurranse utenfra, det vil si at det er lite «luft» i tollsatsene. Administrative tollendringer skal bare gjennomføres for kjøttråvarer, det vil si varer omfattet av målprissystemet og (eventuelt) stykningsdeler av slakt. Toll på foredlede kjøttvarer vil derfor ikke bli endra utenom de årlige tollfastsettingene. [...]

Sammendrag

Etter forespørsel fra Styret i tiltaksfondet og Landbruksdepartementet har NILF gjort beregninger over kostnader med ulike forebyggende tiltak for å hindre rovdyrskader på sau. I tråd med forespørselen er det gjort beregninger over 9 ulike tiltak. Beregningene er gjort med utgangspunkt i den enkelte gardbrukers ståsted og ut fra en normalsituasjon med hensyn til tap. Dette betyr at det ikke er gjort noen vurdering av nytteeffekten det enkelte tiltak måtte ha og at det heller ikke er lagt noe samfunnsøkonomisk perspektiv til grunn ved beregning av kostnadene ved det enkelte tiltak. I beregningene er det lagt til grunn en besetningstørrelse på 80 vinterfora sau (vfs.) (200 beitedyr) og en beitelagsstørrelse på 5 besetninger med tilsammen 1000 dyr på beite. Ytterligere forutsetninger og opplysninger brukt i beregningene er mellom annet innhentet fra Husdyrkontrollen, database for organisert beitebruk (Norsk sau- og geiteavlslag), Norsk kjøtt og driftsøkonomiske data innsamlet av NILF. Da produksjonsmessige og andre forhold vil variere tildels mye mellom område og fra bruk til bruk er det gjort flere alternative beregninger for hvert enkelt tiltak. For i størst mulig grad å gjøre de enkelte tiltakene sammenlignbare er kostnadene beregnet pr. vfs. [...]