Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1993
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Jarfjordfjellet, lengst øst i Finnmark, er meget utsatt for forurensning fra russiske nikkelsmelteverk. Blader fra bjørk (Betula pubescens Ehrh.) ble samlet inn fra dette området for å undersøke effekten av forurensningen på innhold og sammensetning av klorofyllet. Varangerbotn, ca. 100 km vest for Jarfjordfjellet, tjente som referanseområde. Klorofyll a/b-forholdet var lavest nærmest utslippsstedene og økte jevnt med økende avstand fra disse. Det var negativ samvariasjon mellom klorofyll a/b-forholdet og innholdet av elementene kobber, nikkel og svovel i bladene. Referanseprøvene hadde en klorofyllsammensetning som svarte til den minst utsatte delen av Jarfjordfjellet. Trærnes plassering i terrenget hadde også betydning for klorofyll a/b-forholdet, antagelig på grunn av at bladenes resistens var avhengig av trærnes tilgang på vann. Det var liten sammenheng mellom forurensningen og klorofyllinnholdet (a+b) på Jarfjordfjellet. Referanseprøvene hadde imidlertid høyere klorofyllinnhold (a+b) enn prøvene fra Jarfjordfjellet. Undersøkelsen gir ikke et entydig bilde av en forurensningseffekt på bjørkeklorofyllet, men det er likevel grunn til å anta at det er en sammenheng mellom den høye forurensningen på Jarfjordfjellet og de lave verdiene av klorofyll a/b-forholdet og klorofyllinnholdet (a+b).
Forfattere
Anita JensenSammendrag
Registrering av jordstatus skjer regelmessig på de intensive skogovervåkingsflatene i regi av Overvåkingsprogram for skogskader. Flatene er geografisk spredt over hele landet. Her beskrives endringer i jordas faste fase på flatene fra etableringen i 1986 til ny prøvetaking i 1991. For alle flatene sett under ett, var det få endringer i de jordbunnskjemiske egenskapene i løpet av de fem årene. De få observerte endringene finner vi hovedsakelig på de sørligste flatene, og de kan i første rekke tilskrives prosedyrer ved prøvetaking i felt. De registrerte endringer i jordas faste fase er ikke av en slik størrelse at de kan fanges opp etter fem år. Eventuelle endringer må være store nok til at de overskygger naturlige variasjoner i jorda. Det kan slås fast at fem år er en for kort tid til at dette har skjedd.
Forfattere
Tore FrognerSammendrag
Jordvannets kjemiske sammensetning er i stor grad påvirket av nedbørkjemi og nedbørmengde. De kystnære forskningsflatene har et høyt innhold av sjøsalter i jordvannet f.eks. natrium og klorid. På innlandsflater vil kalsium og sulfat være det dominerende kation og anion i jordvannet. Forskningsflater med stor tilførsel av sur nedbør har høyere konsentrasjon av nitrat og sulfat i jordvannet og høyere konsentrasjon av aluminium enn flater med liten tilførsel av forurensninger. Konsentrasjonene av aluminium er likevel lave sammenlignet med de målte konsentrasjoner av aluminium som gir skadeeffekter på små granplanter i laboratoriet. 5-års tidsserier viste en signifikant reduksjon i viktige næringsstoffer som kalsium, magnesium og kalium i Birkenes og på Nordmoen. Endringene var størst i perioden 1986-1988 og mindre i tiden deretter. Den minkende konsentrasjonen av næringsstoffer i jordvannet på Nordmoen og Birkenes fra 1986 til 1991 skyldes trolig en reduksjon av næringsinnholdet i jorda.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein JohnsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport – Kontaktkonferanse skogbruk - skogforskning. Hurdal 21.-22. september 1993
Severin Woxholtt
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med overvåking av skogskader ble kontroll i 1991 utført på 43 av de fylkesvise lokale overvåkingsflatene, fordelt på 11 flatesett (11 observatører), for å undersøke sikkerheten av kronetetthets- og kronefargeregistreringene. Kontrolløren fra Overvåkingsprogram for skogskader, NISK, og de lokale observatørene vurderte i gjennomsnitt kronetetthet og kronefarge temmelig likt, men det var tydelige systematiske forskjeller. Noen av observatørene hadde gjennomgående vurdert kronetetthet eller kronefarge til å være høyere, andre lavere, enn kontrolløren. Noe av forskjellene i kronefargevurdering antas å henge sammen med symptomet \"tørkegulning\", som gir ulike fargenyanser av gult og brunt. Nytt i denne kontrollen er at noen flater er kontrollert to år på rad. Det var små forskjeller mellom observatørene og kontrolløren når det gjaldt endringene i kronetetthet og kronefarge fra 1990 til 1991. De systematiske forskjellene mellom observatørene ser ut til å være relativt stabile fra år til år, slik at endringene i kronetetthet og kronefarge blir godt estimert. Vitalitetsregistreringene på de fylkesvise lokale flatene synes å være tilfredsstillende for å fange opp regionale endringer i skogens sunnhetstilstand over tid, men et visst forbehold må tas når det gjelder langsiktige og svake endringer. Kontrollen understøtter den økning i antall gule trær som ble registrert på granflatene på Sør- og Østlandet fra 1990 til 1991.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Bedømmelse av trærs kronetetthet og -farge er subjektiv. Den løpende kontroll med registreringene på de fylkesvise lokale overvåkingsflatene ble i 1992 utført på 19 flater, totalt 800 trær i gammel granskog i Sørøst-Norge. Kontrollen viste at det var ubetydelige forskjeller i bedømmelse av kronetetthet. Metodikken er imidlertid ikke mer presis enn at store avvik forekom på enkelte trær. Når det gjelder kronefarge var resultatene svært varierende for de 19 flatene, med til dels store forskjeller. Registrering av symptomer viste at hovedårsaken var en forbigående gulfarging tidlig på høsten. På flater der det gikk relativt lang tid mellom kontrollørens og observatørens registreringer, hadde kronefargen endret seg i mellomtida. Valget av september måned som registreringsperiode synes å være gunstig.