Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Møteleder Johannes Deelstra for fagtreff orgsanisert av Norsk Vannforening Tema for dagen var; Grøftesystemer en snarvei for næringsstoffer og jordpartikler, hvordan håndterer vi dette i RDV/planleggingen av tiltak? Norsk landbruk trenger grøftesystemer for å kunne produsere mat. Grøftene sørger for optimale fuktforhold i rotsonen gjennom vekstsesongen, og gjør det mulig å kunne starte tidlig med våronna og dessuten foreta høsting under gunstige fuktighetsforhold i jorda. Grøftesystemer reduserer også overflateavrenning og dermed erosjon. Samtidig er grøftesystemer også en betydelig transportvei for næringsstoffer og jordpartikler til bekker, elver, innsjøer og til slutt havet. Fagtreffet vil ta opp fordeler og ulemper med grøftesystemer i forhold til avlinger og transport av forurensninger. Hvorfor og hvordan transporten skjer og mulige tiltaksløsninger i henhold til Rammedirektivet for vann
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Gulrot hører til den biologiske gruppen toårige planter. Den voksne planten er 30-80 cm høy med lang, tynn, treaktig, hvit og uspiselig pålerot. Stengelen er opprett, tynn, greinet, furete og stivhåret. Bladene er 2-3 ganger finnet med treflikete småblad, stivhåret, med ubehagelig lukt. Basale blad på lange stilker med grop på oversiden, øvre blad sittende. Bladene er mørkgrønne til grågrønne. Blomstene sitter i store, doble skjermer med mange stråler. Midtre stråler er korte, ytre stråler er lange og bøyer seg oppover og innover etter blomstring, så storskjermen får et nøsteaktig utseende. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer i dyrket mark, på veikanter, jernbaneskråninger og skrotemark. Trives best på tørre, faste bakker, på kalkrik jord. Opptrer som ugras i ung eng. Kan dessuten krysse med dyrket gulrot og gjøre stor skade ved frøavl av denne. Mottiltak: reint såfrø i gjenlegg til eng og grøntanlegg, viktig å hindre frøspredning ved slått før avblomstring. Ugrasmidler: fenoksypropionsyrer, men er relativt motstandsdyktig mot disse.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Gåsemure tilhører den biologiske gruppen flerårig med krypende, rotslående stengler. Den voksne planten er 5-10 cm høy, med kort rotstokk, hvor det vokser ut lange, tynne birøtter og næringsrøtter. Bladene er grunnstilte, stilkete, ulikefinnet, med 6-12 par "store" småblad med mindre finner innimellom. De gullgule blomstene sitter på enslige, lange, opprette skaft fra leddknutene på stenglene. Forekommer i dyrket og udyrket mark, langs veikanter, på havstrand, mest på tangvoller og strandeng, på tun og skrotemark. Liker fuktig, noe sur jord, men vokser også i tørr jord. Opptrer som ugras i naturlig eng og beite, på fuktig myrjord, men også i åpen åker. Mottiltak: Grøfting og ompløying, dyrking av vekster som kan radrenses, og bruk av ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Hanekam tilhører den biologiske gruppen flerårige vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 30-80 cm høy. Stengelen er opprett, spinkel og stiv, og greinet bare nær toppen, svakt håret og noe klebrig, noe rødfarget øverst, oppsvulmet ved leddknutene. ladene på stengelen er motsatte og sittende, smalt lansettformet og helrandet, glatte og eller litt ru. Størrelsen avtar sterkt oppover stengelen. Grunnbladene sitter i en rosett, er avlangt spadeformete med avsmalnende grunn. Alle blad er lysere på undersiden enn på oversiden. De lyserøde blomstene sitter i kvast med få eller flere blomster. Forekommer i grasmark og på grøftekanter, sumpmark og strandeng. Opptrer som ugras i fuktig eng og beite. Motarbeidelse skjer best ved grøfting og god jordkultur, og kjemisk ved fenoksy- og mekoprop-preparater.
Sammendrag
Foredraget gir en oversikt over det vi vet per i dag om hvordan veksthuslyset kan påvirke trips, mellus og de nyttedyrene som brukes i biologisk bekjempelse, og presenterer resultater fra egne forsøk med LED-lamper og ekstreme daglengder i roser. Konklsjon: •Växsthusbelysningen påvärkar beteende och biologi hos skade- och nyttodjur • Effekten av ljuset varierer från art til art. Svårt at generalisera. • Stort behov för kunskap om växsthusbelysningens betydning för biologisk och integrerat bekämpning • Samspel med andra faktorer: T.ex. temperatur, gjödning, vatten och CO2, planteart och sort.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Agnar Kvalbein Trond Olav PettersenSammendrag
STERFs vanningsprosjekt er så langt mindre enn halvveis i prosjektperioden, og følgende resultater fra første prosjektår er derfor foreløpige: Sammenliknet med moderat tørkestress førte daglig vanning til feltkapasitet (30 cm dreneringsdybde) til mer enn dobbelt så stort vannforbruk, både på green og fairway. I praksis vil en slik vanningspraksis gi dårligere rotutvikling, mer filt og fare for utvasking av næringsstoffer.Spesielt hundekvein, men også krypkvein, hadde mindre vannforbruk enn rødsvingel og engkvein. Dette gjaldt særlig ved rikelig tilgang på vann, men samme tendens viste seg også ved moderat tørkestress. Høydeveksten var i middel 22% mindre ved moderat tørkestress sammenliknet med daglig vanning til feltkapasitet. Reduksjonen i høydevekst var større for rødsvingel og engkvein enn for krypkvein og hundekvein. I motsetning til de andre artene viste hundekvein bedre helhetsinntrykk ved tørkestress enn ved daglig vanning til feltkapasitet. For rødsvingel var reduksjonen i tetthet og farge på grunn av tørkestress større enn forventet.
Sammendrag
Artikkelen oppsummerer resultatene fra 8 norske sprøyteforsøk med konvensjonelle og alternative midler mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) siden 2005. Denne midden er et stort problem i "Glen Ample". To høstsprøytinger med rapsolje+grønnsåpe eller svovel har i forsøkene hatt opp mot 100 % effekt på overvintrende bladmidd rundt knoppene. Riktig sprøyteteknikk og god væskemengde er trolig avgjørende for så gode resultater. Når sprøytevæsken renner nedover stengelen og samler seg i restene av bladstilkene rundt neste års knopper, får bladmidden seg et dødelig bad. Ved å kombinere slik høstsprøyting og sprøyting med et vanlig middmiddel i tiden før blomstring bør det være mulig å få bladmidden under kontroll.
Sammendrag
Artikkelen oppsummerer resultatene fra 8 norske sprøyteforsøk med konvensjonelle og alternative midler mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) siden 2005. Denne midden er et stort problem i "Glen Ample". To høstsprøytinger med rapsolje+grønnsåpe eller svovel har i forsøkene hatt opp mot 100 % effekt på overvintrende bladmidd rundt knoppene. Riktig sprøyteteknikk og god væskemengde er trolig avgjørende for så gode resultater. Når sprøytevæsken renner nedover stengelen og samler seg i restene av bladstilkene rundt neste års knopper, får bladmidden seg et dødelig bad. Ved å kombinere slik høstsprøyting og sprøyting med et vanlig middmiddel i tiden før blomstring bør det være mulig å få bladmidden under kontroll.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
The correct identification to species and pathotype is of crucial importance for the kind management and regulations to be imposed in Norway as G. pallida and G. rostochiensis species are quarantine pests regulated in the national plant health legislation. Identification is in accordance with the EPPO diagnostic protocol. Morphology, Iso electric focousing and molecular methods are used. Today, non-virulent G. rostochiensis is managed by crop rotation, while infestations by G. pallida or virulent G. rostochiensis results in at least 40-years ban for growing potato.