Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Stein Harald Hjeltnes Lars Nornes Eivind Vangdal Sigrid FlatlandSammendrag
Fyrste prøving med dei to nye engelske plommesortane, Avalon og Excalibur, syner lovande resultat. Begge sortane har store frukter med god kvalitet, men trea er kraftigveksande, og ser ut til å vera litt lite produktive. Sortane er fri til å øksla i Norge, men enno er det ikkje starta avl under offentleg kontroll, så det kan vera problem å få tak i sjukdomsrein og sortsekte kvist.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Ved opptak av plantenæringsstoffer i en kulturavling, kan opptak i ugraset bli favorisert i forhold til kulturplantene, trolig på grunn av ugrasets spesielle tilpasning til å kunne utnytte gjødslede arealer. Undersøkelser av plantevekst på et areal som drives økologisk, har vist at økende ugrasvekst og økende opptak av nitrogen, fosfor, kalium og magnesium kan føre til nedgang i kulturplantenes vekst og opptak av de samme næringstoffene. Denne sammenhengen er tydeligst ved større ugrasmengder. På den annen side kan ugraset også tilføre fôret verdifulle næringsstoffer, spesielt i grønnfôrblandinger uten belgvekster. Større ugrasmengder i grønnfôr kan trolig bidra til nedgang i K-innholdet i øvre jordsjikt, og derved underskudd på K-balansen i dyrkingssystemet. Ved dyrking av korn til modning vil næringsstoffer i ugras og halmrester gå tilbake til jorda.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mats Høglind Olav HarboSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Begrepet intensitet er definert og drøfta, og ein ser på kva driftsfaktorar ein kan regulere for å endre intensiteten i drifta.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Det vi kaller vanlig marikåpe omfatter 24 arter. Alle disse artene vokser i Norge, og kan brukes som medisinplanter. I tillegg kan vi finne fjellmarikåpe som også kan høstes til samme formål.
Forfattere
Håkon SkarstadSammendrag
PLANTEVERN OG VERDIPRØVING: Verdiprøvingsresultat i raigras og kvitkløver Ugrasutvikling ved omlegging til økologisk drift på Frydenhaugjordet, NLH, Opptak av plantenæring i ugras og kulturplanter Veksthemmende forbindelser i vinterskadd eng SELENPROBLEMATIKK I HUSDYRHALDET: Selen og helse i den norske befolkning Selenmangel og sjukdom hos husdyr Selenverdier hos storfe i relasjon til helse og fruktbarhet Selen i jord og planter -verdier i eng og beitemark og blod målt på beitedyr GROVFÔR OG FÔRKVALITET: Hva er fôrkvalitet, hvordan blir fôrkvalitet vurdert framover og hvilke konsekvenser/krav stiller det til grovfôrdyrkinga Gjødsling og fôrkvalitet Fôrkvalitetsprognoser - er det behov for dette i det hele tatt? Ensilering i rundballer GROVFÖR OG DRIFTSINTENSITET: Tilpassing av intensitet i grasdyrkinga Normfôring - fôrplanlegging - underfôring - overfôring, Konsekvenser for dyrehelse og produktkvalitet Ekstensivt driftsopplegg på gard i Valdres. Økonomisk resultat samanlikna med andre bruk i Effektivitetskontrollen
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag