Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ove Hetland Gunhild Hommen Leif Sundheim Per Herman Rønning A.M Fremgård S KiseSammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting og ti ulike metoder for etablering av frøavlsfelt av prestekrage. Forsøka viste at selv om mye av frøavlinga gikk tapt ved dryssing, var arbeidsvederlaget pr time større ved frøhøsting med "En gangs sams nedklipping" enn ved "Bankehøsting/støvsuging", "Flere gangers plukkhøsting" og "Direkte skurtresking med innleid forsøksskurtresker". De mest lønnsomme etableringsmetodene var "Direkte såing i kjemisk brakka såbed i august", "Utplanting på svart plast i juni" og "Planting med propaklorsprøyting i august". Ved etableringsmetoden "Utplanting på svart plast i juni" og høstemetoden "Sams nedklipping" var total frøavling av prestekrage i etableringsåret pluss de to etterfølgende år ca 70 kg daa-1.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Fire bladfakssortar, Løfar, Leif, Manchar og Charlton, vart samanlikna med timoteisortane Grindstad og Bodin på 20 forsøksstadier i Sør-Noreg.Bladfaks gav i middel høgare fôreiningsavling enn timotei i høgareliggjande strøk, mens Grindstad timotei kav like høg avling som bladfaks på flatbygdene. Bladfaks hadde større tilvekst enn timotei i tida etter begynnande skyting, men også større nedgang i proteininnhaldet. Leif og Manchar gav mest avling av bladfakssortane, mens Løfar og Leif hadde best fôrkvalitet. Bladfaks hadde mindre ugras og gav høgare avling enn timotei tredje- og fjerde engåret. Bladfaks hadde lågare fordøyelegheit og energiinnhald enn timotei i førsteslåtten, men artane hadde lik nedgang i energiverdi med utsett haustetidspunkt. Bladfaks hadde høgare mineralopptak enn timotei, spesielt for nitrogen og kalium. Resultata stadfester at bladfaks har stor dyrkingsverdi i innlandsstrøk i Sør-Noreg.
Sammendrag
Delt nitrogengjødsling til høsthvete øker mulighetene for god utnytting av avlingspotensialet, øker mulighetene for å oppnå ønsket proteininnhold og reduserer risikoen for legde og N-tap ved avrenning. Med bakgrunn i 74 N-gjødslingsforsøk i perioden 1990-97 setter rapporten fokus på når og i hvilke mengder N-gjødsla bør tilføres. Det konkluderes med at generelt vil en moderat vårgjødsling kombinert med to delgjødslinger seinere i vekstsesongen være den beste N-gjødslingstrategien i høsthvete.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Åge Susort A Steenshohn Gunhild HommenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Invitasjon til urtedyrkere om å sende inn skadeinsekter til identifikasjon, for å komme i forkant av senere problemer
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Pæretrips var tidligere et stort problem i pæredyrkingen i Norge. Det er lenge siden det har vært rapportert om skade, men frykten for pæretripsen lever fremdeles. Pæretrips har i USA endret adferd fra å angripe pære til å angripe lønn
Forfattere
E Straalberg Rolf SkuterudSammendrag
Gir en sammenehng mellom dyrking av ulike kulturer og forekomst av markrapp
Sammendrag
En ny spinnmidd (Eotetranychus lewisii) er funnet i julestjerne i norsk veksthus. I Europa er denne midden hittil bare kjent fra Tyskland. Artikkelen inneholder informasjon om utbredelse, vertplanter, biologi, utseende og bekjempelse
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Omtale av insekter fanget med Malaisetelt på Langåra
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag