Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1991
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Formålet med dette arbeidet er å undersøke nøyaktigheten av fotoregistrering av volum i bestand. 97 bestand i hogstklasse IV-V i Grue og Kongsvinger kommuner er totalklavet eller taksert ved en intensiv systematisk prøveflatetakst. Totalt volum med bark er beregnet ut fra de markmålte dataene. 5 trenede stereo-operatører har registrert bestandsmiddelhøyde, kronedekning og treslagsfordeling i hvert bestand i pankromatiske (svart-hvite) flybilder i målestokk 1:15000. Det er benyttet Wild B8 for alle registreringene. Bildene er tatt 0-4 år etter totalklaving. Markmålt volum er korrigert til fotograferingstidspunktet. Fotovolum er beregnet ved hjelp av volumfunksjoner utviklet av Tomter (1988). For hele materialet er standardavviket til differansene mellom foto- og markmålt volum på 24-28 % (5,1-5,9 m3/daa), og det er en systematisk feil på inntil -22 %. Den tilfeldige feilen som er funnet i dette arbeidet, er noe større enn det som er påvist i tidligere norske og svenske undersøkelser. Det er undersøkt om treslagsspesifikke gran- og furufunksjoner gir bedre tilpasning i treslagsrene bestand enn en funksjon utviklet for barskog. Den tilfeldige feilen blir tilnærmet den samme i alle funksjonene, men det er en signifikant systematisk forskjell mellom barskogfunksjonen og granfunksjonen, og mellom barskogfunksjonen og furufunksjonen.Store personavhengige systematiske feil og feil ved fototolking av treslagsfordeling i flybilder, gir likevel grunn til å anbefale at barskogfunksjonen benyttes i alle typer barskogbestand ved fototakst. Bestandene er inndelt etter hogstklasse, tetthetsklasse og bonitet. Det er funnet en signifikant forskjell i systematiske feil mellom hogstklasser for 2 av observatørene. For 4 av observatørene er det funnet en signifikant forskjell i systematiske feil mellom tetthetsklasser. Mellom bonitetsklasser er forskjellen i systematisk feil signifikant for 1 av observatørene. De systematiske feilene er mest negative i virkesrike strata. Materialet er inndelt i volumklasser på to forskjellige måter. Ved å inndele materialet etter markmålt volum, er det funnet en signifikant forskjell i den systematiske feilen mellom de ulike volumklassene for 4 av observatørene. Dette skyldes først og fremst volumfunksjonens tendens til feilprediksjon når en sorterer observasjonene etter markmålte verdier. Ved å inndele materialet etter fotomålt volum, er det påvist en signifikant forskjell mellom volumklasser for bare 1 observatør. Bestandsvise fototakster bør korrigeres mot prøveflatetakster p.g.a. systematiske feil. Hogstklasse, tetthet og bonitet synes å være egnede stratifiseringskriterier.
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Formålet med dette arbeidet er å undersøke nøyaktigheten ved bestandsvis bestemmelse av middeldiameter og høydeklasse ved tolking av flybilder. Dessuten beskrives en modell for bestemmelse av gjennomsnittlig bruttoverdi i bestand av hogstklasse IV-V ved hjelp av fotomålinger. Nøyaktigheten ved bruk av denne modellen blir undersøkt. 24 bestand i hogstklasse III i Gjøvik kommune og 128 bestand i hogstklasse IV-V i Gjøvik, Grue og Kongsvinger kommuner er totalklavet. Bestand med mer enn 10 % lauv er ikke representert, med unntak av 2 bestand i hogstklasse III. Høydeklasse, grunnflatemiddeldiameter (dg) og bruttoverdi er beregnet for hvert bestand på grunnlag av de markmålte dataene. Bruttoverdi er beregnet som volumveid gjennomsnittspris pr. kubikkmeter stammevolum uten bark. 5 trenede stereo-operatører har registrert bestandsmiddelhøyde, kronedekning og treslagsfordeling i hvert bestand i pankromatiske (svart-hvite) flybilder i målestokk 1:15000. Det er benyttet Wild B8 for alle registreringene. Bildene er tatt 0-4 år før totalklaving.Markmålt middeldiameter er korrigert til fotograferingstidspunktet. Grunnflatemiddeldiameter er beregnet på grunnlag av fotomålingene ved hjelp av funksjoner utviklet av Næsset (1988, 1990). Det er funnet et standardavvik til differansene mellom foto- og markmålt middeldiameter på 10-12 % (2,0-2,5 cm) i hogstklasse IV-V. Den systematiske feilen er på +8 til +19 %. Høydeklassen for gran og furu er beregnet ved hjelp av funksjoner utviklet av Næsset (1988). For gran er det funnet et standardavvik på 7-9 % (0,10-0,13 høydeklasse-enheter) i hogstklasse III-V, og en systematisk feil på mellom -7 % og -15 %. For furu er det funnet et standardavvik på 6-8 % (0,07-0,09 høydeklasse-enheter), og en systematisk feil på mellom -2 % og -9 %. Modellen for bestemmelse av gjennomsnittlig bruttoverdi i bestand av hogst klasse IV-V ved hjelp av fotomålinger er omtalt i kapittel 3. Modellen bygger på `middeltremetoden`. Bruttoverdien er beregnet ved hjelp av denne modellen i samtlige bestand av hogstklasse IV-V. Det er funnet et standardavvik på 3-6 % (11-20 kr/m3), og en systematisk feil på mellom -1 % og +3 %. På grunn av systematiske feil, er det grunn til å anbefale korreksjon av middeldiameter og høydeklasse mot en systematisk prøveflatetakst. Når fotomålingene benyttes for bestemmelse av bruttoverdi, bør dessuten også den fotomålte middelhøyden korrigeres før bruttoverdien beregnes.
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Videoen fra sommeren 1990 forteller med varme og lun humor hvordan vi tar vare på og bruker de gamle norske husdyra i dag. Vi får se vestlandsk fjordfe i frodig og bratt fjordlandskap og er med på sanking av villsau på øya Selbjørn i Austervoll. Jærhøna er etterkommere av den gamle norske landhøna og finnes i dag både som trivelig tunhøns og som levende genbank på Hvam i Akershus. Storfe lagres i genbank som nedfrossen sæd eller befrukta egg - såkalte embryo. Vi følger tapping av oksesæd og frysing av storfe-embryo. Et felles motiv for bevaring av de gamle husdyrrasene er at de er en viktig og levende del av vår kulturhistorie og at de representerer arvestoff - gener - som aldri kan gjenskapes dersom de går tapt ved at de gamle husdyra dør ut. I programmet blir dette motivet rikt illustrert ved at alle dyra er vist i sitt naturlige miljø samtidig som vi får se hvordan moderne reproduksjonsteknologi brukes på dyra for å ta vare på dem for våre etterkommere. I videoen besøker vi en gard i Jølster i Sunnfjord som alltid har hatt vestlandsk fjordfe. Her ser vi at fjordfeet og den gamle havnehagen kler hverandre svært godt. Havnehagen er bratt og ulendt, men liten og nett som fjordfeet er, så mestrer de utfordringene i terrenget uten vanskeligheter. I Kvammen i Førdefjorden har en familie hatt vestlandsk fjordfe i et par år nå, og familien regner med at det skal bli en lønnsom bedrift etterhvert som de får bygd opp en bra stamme. Ei fjord-ku melker ikke så mye som ei NRF-ku, men så eter hu heller ikke så mye. I Kvammen er det dessuten mye utmarksbeite som fjordfeet kan gjøre seg god nytte av. På Langvin Jordbruksskule i Innvik i Nordfjord har de også vestlandsk fjordfe. De har fått opprettet en bevaringsbesetning i samarbeid med Norsk Landbruksmuseum og Genressursutvalget for husdyr. Ved siden av å lære om den vanlige NRF-kua får skolens elever og bygdas framtidige bønder kjennskap til det storfeet som hørte til i distriktet fra gammelt av. I tillegg til å se kyr i vanlige fjøs, får vi se hvordan moderne reproduksjonteknikk brukes i arbeidet for å ta vare på det gamle norske storfeet. Dette består i tapping av okse-sæd på NRF sin oksestasjon Store Ree på Stange i Hedmark, og uttak og frysing av befrukta egg -såkalte embryo -i NRF sitt forsøksfjøs på Vevla Gård, også på Stange. Jærhøna, som er etterkommer av den gamle norske landhøna, får vi se som levende genbank på Hvam landbruksskole i Akershus, og som tunhøns på museet Gamle Hvam. Den levende genbanken har et par hundre jærhøns og -haner, og vi får se tapping og inseminering av jærhane-sæd. Til slutt går turen til øya Selbjørn i Austervoll hvor vi er med på sanking av villsau. Vi får se hvordan landskapet på øya og villsauen er preget av hverandre gjennom sameksistens i flere hundre år. Villsauen er ikke tam nok til å tappe sæd eller ta ut embryo av, så den tas vare på ved å være en lønnsom hobby for brukerne på Selbjørn. Videoprogrammet egner seg godt for miljøer som er interessert i husdyr, kulturlandskap eller bevaring av naturens biologiske mangfold. Produsert av SKAGERAKFILM på oppdrag av Norsk landbruksmuseum Filmen er laget med støtte fra: NKKMs FILM-OG VIDEOUTVALG NORSK KUL TUR RÅD LANDBRUKSSAMVIRKETS FELLESKONTOR AKERSHUS LANDBRUKSSELSKAP HEDMARK LANDBRUKSSELSKAP
Forfattere
Ingvald Røsberg D.O. ØvstedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
test av sammendrag