Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Bohumil Kucera Ken Olaf Storaunet Per Otto Flæte Morten EikenesSammendrag
Trefundamenter og andre bygningsdeler i Svensgården, Bryggen i Bergen, er undersøkt for å klarlegge saltinnhold og for å belyse virkesegenskaper. Treprøver ble gransket optisk og analysert kjemisk for innhold av klorid og sulfat. I tillegg ble det foretatt uttak av prøver for elektronmikroskopering, dendrokronologisk datering, og for analyser av elementinnhold i underliggende masser og sterkt råteskadet tømmer i fundamenter. Furutømmeret brukt i Svensgården er rikt på salt. De høyeste verdiene av salt ble funnet i laftestokker i lagringsbodene i 1.etasje, med et gjennomsnittlig saltinnhold på 10,4 % per kg tørrstoff. Gulv og bondbjelker inneholder også høge saltkonsentrasjoner, i gjennomsnitt hhv. 6,3 og 6,5 %. Konsentrasjonene faller oppover i bygningen. Mengde og fordeling av salt indikerer at det er tidligere lagring av salt og/eller spill av saltlake i boder i 1. etasje som utgjør den sentrale kilde for tilførsel. Ytre deler av stokkene har i gjennomsnitt 30 % høyere saltkonsentrasjon enn indre deler. To tredeler av bondbjelkene hadde yteråte i form av overflateråte, omlag ¼-del hadde i tillegg kjerneråte. Stammeskiver fra de undersøkte stokkene hadde så korte årringserier og så uensartet vekst at dateringen ikke gav entydige resultater. Stokkene har ikke vekstytringer som samsvarer med kronologier fra perioden 1750 til i dag, hvilket tyder på at de er av eldre dato. Bondbjelkene er fra såkalte 2. stokker eller toppstokker. Yteveden er i betydelig grad råtnet bort og kjernevedandelen er høy. Elektronmikroskopering av prøver fra bondbjelker samt elementanalyser viser at salt i betydelig grad har bidratt til bevaring av trevirket og fremstår som en nøkkelfaktor for at større råteangrep er unngått i ca. 300 år. Eksperimenter med metoder for tilførsel og fiksering av salt, utlekking fra trevirke, og saltets virkning på ulike råtesopper er nødvendig for å øke kunnskapene om hvordan de historiske prosessene har forløpt og hvordan man på en god og effektiv måte kan etterligne disse i restaureringsarbeidet.
Forfattere
Halvor TorgersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Otto FlæteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved Dalen Carl Gunnar FossdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre HobbelstadSammendrag
Resultater fra Landsskogtakseringens 7. omdrev viser at det er ca. 8 m3 per ha med dødt trevirke i Norges skoger. Dette er høyere enn i våre naboland Sverige og Finland. Resultatkontrollen i 1998 og 1999 viser at arealet som forynges naturlig og ved planting holder seg relativt stabilt sammenliknet med årene før. Arealet avvirket med snauhogst er imidlertid gått ned i 1998 og 1999 sammenliknet med tallene for 1997.Emneord Resultatkontroll, Dødt virke, Foryngelse, Skogseksjonen
Sammendrag
Med begrepet `landskap` forstår vi vanligvis et passe stort utsnitt av omgivelsene som er karakterisert ved områdets terreng, vegetasjon og menneskers bruk, f.eks. `det vi ser ut av et vindu med utsikt`. Den romlige fordelingen av ulike typer jordbruksareal, bebyggelse, kantsoner og andre fysiske elementer skaper landskapets struktur. Landskapet inneholder en rekke ulike verdier og representerer en ressurs for mange forskjellige formål. Landskapet er den arenaen der ville dyr og planter lever sitt liv, dvs der vi finner det biologiske mangfoldet. Landskapet er også viktig for å forstå forekomsten av kulturminner og for å forvalte disse riktig. Dessuten vil de fleste mennesker knytte ulike forestillinger til landskapet og oppleve forskjellige kvaliteter knyttet til landskapets elementer. Landskapet fungerer også som en ramme for menneskers ressursutnytting og forvaltning. Å forvalte landskapet og dets egenskaper medfører muligheter for å forvalte de verdiene vi finner i landskapet. Men det er mange ulike verdier i landskapet, og de har muligens helt forskjellig tilknytning til landskapets struktur og egenskaper. Det er dermed ikke selvsagt hvordan landskapet skal forvaltes for å oppfylle ulike mål, som dels kan være i konflikt med hverandre. ....
Forfattere
H. Saxe M.G.R. Cannell Øystein Johnsen M.G. Ryan G. VourlitisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sondre Skatter R.R. ArcherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag