Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jyrki TomminenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Svar på leserbrev fra Olav Haugse i Skogeieren. Om plantemateriale av Harz-opprinnelse som nå er podet opp i Årøy arkiv/plantasje.
Forfattere
Odd Egil Stabbetorp Anders OftenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Two fungi, V. heterodoxa and P. vaccinii, are found to have impact on the leaf coverage of bilberry plants. When studying vegetation or forest ecosystems, assessors should, therefore, be aware of the biotic impact of pathogens on plants.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald BratliSammendrag
Kartlegging av biologisk mangfold er foretatt i Ås kommune. Tilsammen 123 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 17 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert i naturtypene rik edelløvskog, dammer, store gamle trær og hagemark. Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Tilsammen 43 lokaliteter er gitt verdien sværtviktig, 48 er rangert som viktige mens 35 kun har lokal verdi. En høy andel dammer ble rangert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede eller sjeldne arter er også gitt.
Forfattere
H.M. Storø Peder GjerdrumSammendrag
Hensikten med arbeidet har vært å kartlegge fibervinkelen (FV) og undersøke betydningen for egenskapene hos trelast. Det er gjennomført målinger på 1050 sagstokker fra Namdalen. Ialt vel 6.800 observasjoner er gjort av FV og tilhørende alder i varierende avstand fra margen. Både for enkelttrær og for gjennomsnittet endrer FV seg lineært fra et punkt 15 mm fra margen (første observasjon) utover mot mantelen. Den store spredningen i materialet er likevel det mest fremtredende trekk. Midlere FV (std.avv.) var 2.0 gr. venstre (1.7 gr.) ved 15 mm fra marg mot 2.4 gr. høyre (4.0 gr.) ved 150 mm. Midlere FV var null 70 mm fra margen. I forhold til alder var midlere FV 1.7 gr. venstre ved 10 år mot 2.9 gr. høyre ved 100 år. FV forblir litt mer venstrevridd under gode vekst-betingelser (dvs. høy bonitet, lav høyde over havet og i et syd-svensk sammenligningsmateriale). Stokker med stor årringbredde ut mot mantelen viser ca. 1 gr. mer mot venstre for hver 1 mm økende årringbredde. De systematiske effektene er likevel små. Innenfor det undersøkte materiale (inntil 5-10 gr. fibervinkel) er det ikke funnet negativ effekt av økende FV på E-modul. Bruddstyrke er ikke undersøkt. FV påvirker kvaliteten hos sentrumstrelast antagelig mest ved effekten på deformasjoner og vridning under tørking, og særlig da FV i området nærmest margen. I dette området er variasjonen i FV (og dermed sorteringsmulighetene) beskjedne.
Forfattere
Jørn Kristian Lileng Øystein DaleSammendrag
Taubanedriftene har de senere åra ikke holdt følge med de helmekaniserte driftsmetodene med tanke på effektivisering, da andelen med manuelt arbeid fortsatt er stor, og maskinutnyttelsen lav. Dette gir store mannskaps- og kapitalkostnader sett i forhold til produktiviteten. Lønnsomheten av å drive i det vanskelige terrenget forverres dermed i forhold til områder der helmekaniserte driftsmetoder kan benyttes. Rapporten starter med å beskrive tilskuddsordningen til drift i vanskelig terreng fra den ble gjort gjeldende i 1977, og frem til i dag, samt avvirkningsaktiviteten i vanskelig terreng basert på statistisk materiale. Hovedproblemstillingen var å analysere aktivitetsnivået i vanskelig terreng på eiendoms- og landsnivå, og vurdere om driftsforholdene vil bli vanskeligere i fremtiden dersom dagens avvirkningsnivå skal opprettholdes. Tilskuddsordningen til drifter i det vanskelige terrenget er stadig blitt forandret, og hovedendringene kom i årene 1981, 1985, 1994 og 1995. Resultatene fra det statistiske materialet viser at aktiviteten i vanskelig terreng har sunket raskere enn den totale avvirkningen. Den forholdsvis sterke nedgangen av aktiviteten i det vanskelige terrenget kan dermed ikke alene forklares ut i fra den generelt synkende avvirkningen. Materialet viser også at verdiøkningen av tilskuddsutbetalingene ikke har kompensert for den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. Det er ut i fra det statistiske materialet vanskelig å finne entydige forklaringer på den synkende avvirkningen innenfor driftene i det vanskelige terrenget. Forhold som redusert veibygging, lavere tømmerpris, økt mekanisering og skjerping av helningskravene fra 1993 samt en generell svekket interesse for skogbruk, kan være medvirkende årsaker til den lave aktiviteten i det vanskelige terrenget. Aktiviteten på landsnivåTall fra Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) viser at skogområdene med over 20% terrenghelning klassifisert som li, utgjør omtrent 16% av det totale produktive skogarealet i Norge. Li klassifiseres som områder med lilengder over 50 m.I tidligere undersøkelser er det funnet at vinsj og taubaneterreng med over 33% helning utgjorde 25% av det produktive skogarealet i Norge, der vestlandsfylkene og områdene nord for den sørlige delen av Nordland ikke var med i undersøkelsen. Datamaterialet fra NIJOS viser også at andelen av hogstmoden skog stiger med økende lihelning, og at det i fremtiden vil være et potensiale for å øke avvirkningen i det vanskelige terrenget.Driftsveilengdene for den gjenstående hogstmodne skogen er opp mot det dobbelte av hva den er for bestandene som er sluttavvirket de siste 25 årene. Dette indikerer at det lettest tilgjengelige terrenget avvirkes for intensivt slik at aktiviteten i fremtiden må rettes mot vanskeligere terreng med lengre driftsveilengde. Traktorveiene har stor betydning for å drive ut tømmeret i de marginale skogområdene. Resultatene viser at bestand med traktorveiløsninger har en høyere andel av sluttavvirkning enn områdene uten traktorveier. Tidligere studier konkluderer med at mesteparten av kubikkmassen innenfor traktorveienes dekningsområde, ikke vil bli avvirket uten bygging av traktorveier. Aktiviteten på eiendomsnivå Analysene på eiendomsnivå bygger på forutsetningen om at avvirkningsnivået i den utførte (1990-98) og fremtidige (1999-07) perioden skulle være det samme, og at det ikke bygges nye skogsbilveier. Resultatene fra analysene på eiendomsnivå er ikke representative som et gjennomsnitt for hele landet. Det antas at undersøkelsen på eiendomsnivå er representativ for skogområdene i landet med høy andel av vanskelig terreng. Dersom avvirkningen i fremtiden (1999-07) skal opprettholdes på dagens nivå viser undersøkelsen på eiendomsnivå at det forventes en økning av aktiviteten i det vanskelige terrenget. Tallene fra de utvalgte eiendommene viser at forventet avvirkning i terreng med over 40% helning må økes med 34% i perioden 1999-07 for at dagens avvirkningsnivå ikke skal reduseres. For å opprettholde avvirkningskvantumet innenfor eiendommene i undersøkelsen forventes det også at de fremtidige driftsveilengdene vil øke innenfor alle helningklassene over 20%, da med forutsetning om at det ikke bygges nye skogsbilveier. Den største økningen forventes å komme innenfor den bratteste helningsklassen (>60%) med 474 m (162%). For å gjennomføre denne økningen i det vanskeligste terrenget vil det være nødvendig med en større taubaneaktivitet i fremtiden.
Forfattere
Anette LudahlSammendrag
Om lag 100 tilfeldig utvalgte prøveflater i Landsskogtakseringen, fordelt på fire tilfeldig valgte lagledere er tatt ut til kontroll av samsvar med en kontrollør. Avvikene mellom observatør og kontrollør varierer mellom de ulike parametrene. Mye variasjonen skyldes tidsaspektet mellom observatør og kontrollørs målinger. Det er en tendens til at kontrollør er villig til å bruke variasjonen i parametrene i større grad en observatør. Det er vanskelig å fange opp all den naturlige variasjonen i skog i en instruks og med hensyn til dette er resultatene fra kontrolltaksten meget gode. Emneord: Landsskogtakseringen, prøveflatetakst, samsvar, skogseksjonen