Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Arne Sandnes Halvor SolheimSammendrag
Tree resistance to the patogenic blue stain fungus Ceratocystis polonica was studied in a monoclonal stand of Norway spruce (Picea abies [L] Karst.) in relation to tree social status and diameter at breast height (DBH). The DBH distribution of the 33-year-old stand ranged from 5 to 35 cm. There were clear differences in tree height between the suppressed (DBH 7.4-10.3 cm), co-dominant (DBH 11.8-17.4 cm) and dominant (DBH 18.6-23.9 cm) tree classes. The resistance was tested by mass inoculating trees with a low (400 inoculations m-2, 60 cm inoculation belt) or high (400 inoculations m-2, 120 cm inoculation belt) dosage. The small, suppressed trees were more susceptible to inoculation than the co-dominant and dominant trees, based on amount of blue-stained and occluded sapwood, lesion length, and dead cambium/phloem. A threshold in tree social status or tree size might be important in the overall resistance to fungal infection.
Forfattere
Grete Rasmussen Gunnar Fremmersvik Rolf Arnt OlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wenche Dramstad Wendy Fjellstad Geir-Harald Strand Henrik Forsberg Mathiesen Gunnar Engan Jogeir N. StoklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2001
Sammendrag
Etter oppdrag fra Lunfartsverket har Jordforsk, Aquateam og NGI vurdert miljomcssigc forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Harstad/Narvik lunhavn, Evenes. I vurderingen er det lagt til gnmn antatt maksimalforbruk av fly- og baneavisingsmidler per sesong og per uke. l'lyvisingsmidlcne er basert på glykol, mens det til baneavising kan benyttes midler basert på fonniat, acetat eller urea. Flyavisingsmidler inneholder i tillegg enkelte ginige tilsetningsstoffer. Antatt maksimalforbruk av bancavisingsmidler per sesong er stipulert til 70 tonn handelsvare (produktuavhengig) og maksimalt glykol forbruk er stipulert til ca 139 tonn. Lunhavnen har en utslippstillatelse for bruk av baneavisingsmidler tilsvarende et teoretisk oksygenforbruk på 30 tonn KOF/sesong og onsker også å sokc om en okning til 35 tonn KOF/sesong (tilsvarende ca. 100 tonn fonniat, 33 tonn acetat og 16 tonn urea). Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og losmasser samt tilforsel og virkning i resipienten. Behov for tiltak er vurdert på gnmnlag av mulige negative virkninger i resipienten. Ved vurdering av naturlig selvrensing er jord/losmasser og klimaforhold vurdert opp mot belastning/spredning av avisingsmidler. Baneavisingsmidler vil spres i hele rullebanelengden og hoveddelen er antatt å infiltrere 0-5 111 fra banekant. Avrenning fra rullebanen drenerer på ,·egetasjonsdekte arealer langs rullebanen mot overflateresipientene Langvatn (25%) og Lavangsvatn (50%) i Tårstadvassdraget og til Kjerkevatn (25%) med eget ncdborfclt. Flyavisingsvæsken samles opp og går til kommunal overvannsledning som munner ut i Ofotfjorden. Det anslås at 75 % av glykolen nonnalt går i kommunal spillvannsledning, 15 % drenerer mot Langvatn, 5 % spres utenom lunhavnens område og 5% spres på samme måten som baneavisingsmidlene. Det har vært problemer med overlop til Langvatn på gnmn av pumpestans, samt direkte avrenning fra snodeponict til l,1ngvatn i perioder med mye sno. I tilknytning til vassdragene er det verneområder (hekkeplasser for fugl). Tårstadvassdraget er et av fil naturlige eutrofierte vassdrag på Nordkalotten og er derfor vcmeverdig. Tålegrensen for Langvatn står i ferd med å overskrides ved tilforsler av flyavisingsvæske. Dette gjelder både glykol (oksiderbart organisk materiale) og tilsetningsstoffet S3/S 13. De ovrigc vannkilder berores bare i mindre grad. Tiltak for å oke oppsamlingsgraden av glykol og tiltak for å sikre at det ikke skjer direkte avrenning fra snodeponiet bor iverksettes. Det bor etableres sikring ved det kommunale spillvannsystemet for å hindre pumpestans slik at overlopct renner ut i Langvatn. Ved bruk av fonniatbasertc baneavisingsmidlcr vil tilfort organisk materiale kunne brytes ned i kantarealene langs banesystemene, forutsatt at nedbrytningskapasitetcn til jorda i kantarealene optimaliseres gjennom gjodsling. For acetat vil maksimalbelastningen såvidt overstige nedbrytningskapasiteten til kantarealene langs banesystemene. For urea vil maksimalbelastningen i betydelig grad overstige nedbrytningskapasitcten til kantarealene langs banesystemene. Framtidig bruk av urea anbefales ikke på grunn av okt fare for eutrofiering og mulig dam1else av ammoniakkgass som er ginig for fisk i resipientene. Ved et årlig utslipp av 35 tonn KOF fra baneavisingsmidler vil mesteparten brytes ned i kantarealene langs banesystemene. Et program for vannkvalitctsundcrsokelse av resipientene er foreslått.