Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
S Bø Lars NesheimSammendrag
På timoteieng i Nordland, Midt-Norge, på Vestlandet og Nord-Austlandet vart nitrogenmengder frå 0 til 29 kg per dekar prøvde på 28 forsøksfelt i åra 1993-96. Dei fleste felta vart hausta i to år. På 25 felt vart det tatt avlingsprøver, oftast i to år og av både første og andre slått. Fôrkvaliteten vart analysert etter NIR-metoden. Ved anlegg var det i middel 90 % dekking av timotei på felta. Både dekkinga om våren, prosenten av timotei ved hausting og avlinga minka klart frå første til andre engår. Avlingsforskjell-lane i første slått var ikkje tydelege mellom regionar, men avlinga i andre slått var minst i Nordland og størst i Midt-Norge. Avlinga mellom felta varierte mykje meir enn mellom N-mengdene. Mange felt hadde større avling enn 600 kg tørrstoff per dekar i første slått på ruter som ikkje fekk N-gjødsel om våren. I middel for felta auka avlinga opp til 29 kg N per dekar, men auken var liten ut over 9 kg N om våren og 8 kg etter første slått, særleg på eng som gav stor avling ved svak gjødsling. Deling av gjødsla om våren og etter første slått auka ikkje avlinga. Nitrogenet verka best første engåret. Det var tendensar til forskjellar i verknad av nitrogenet på avlingsmengda mellom regionar. Glødetapet, pH og innhald av syreløyseleg kalium i jorda var svakt positivt korrelert med avlingsmengda, men utslaga var ikkje statistisk sikre. Stigande mengd nitrogen om våren auka innhaldet av protein i første slåtten heilt opp til største N-mengd. For fiber (NDF) og oske var innhaldet lågare utan N-gjødsling og der det var tilført 5 kg nitrogen enn på ledd gjødsla med 9 kg eller meir. Meltegraden og innhaldet av vassløyseleg karbohydrat (sukker) var høgast på ugjødsla eller svakt gjødsla ledd. Deling av gjødsla om våren auka proteininnhaldet i første slåtten. Elles kunne det ikkje påvisast at deling av gjødsla førte til betre fôrkvalitet verken i første eller andre slått.
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
I norsk fruktdyrking legges det vekt på nyttedyr som naturlige reguleringsmekanismer for skadedyr (insekter og midd). Naturlig forekommende patogener utgjør imidlertid også en viktig dødelighetsfaktor for mange skadedyr, og funn gjort både i Norge og utlandet peker i retning av at nyttemikrober bør få en viktigere plass i både integrert og økologisk fruktdyrking.
Forfattere
Arne Hermansen T. Amundsen G. Taksdal Steinar Dragland G. Synnevåg M. Flønes Leif SundheimSammendrag
Infection by Mycocentrospora acerina on carrots were examined in the period 1985 to 1995 in monoculture plots at four sites with crop rotation experiments in Norway. At two of the locations, with the most variable climate, the incidence and severity of M. acerina infections on leaves and roots varied most through the different years. At these locations M. acerina attack on the roots was positively correlated with precipitation in July. At one location the incidence of leaf infection corresponded significantly with the incidence on the roots. At one site the length of the storage period was correlated with the incidence and severity of liquorice rot in storage.
Forfattere
A. HaileSammendrag
Økologi og bekjempelse av stengelboreren Busseola fusca (Fuller) ble studert i Eritreas høyland fra 1997 til 1999. Arter av stengelborere, populasjonsdynamikk, eggleggingspreferanser, effekt av såtider, gjødsling og skadeomfang ble undersøkt. Fire arter av stengelborere: B. fusca, Chilo partellus Swinhoe, Sesamia calamistis Hampson og Chilo orichalcociliellus Strand ble identifisert som skadedyr i sorghum i Eritrea. Av disse var B. fusca av størst betydning i høylandet, og Chilo partellus i de lavereliggende områdene. Fire parasitter og to predatorer ble registrert som naturlig fiender av stengelborerne. I alt 19 ville og kultiverte plantearter fungerte som vertplanter for stengelborerne. Skadeomfang på grunn av angrep av B. fusca ble undersøkt ved bruk av fire insektsmidler og en ubehandlet kontroll i perioden 1997 til 1999 i Halhal Begos. Feltene behandlet med Furadan og Cyambush formulert som granulater hadde lavere antall larver, prosent angrep, døde hjerteskudd og en kortere lengde på gangene som ble boret i stenglene. Den høyeste avlingen (48q/ha) ble oppnådd i felt behandlet med Furadan. Kontrollfeltene ga den laveste avlingen (21,5 q/ha). Økt avling og økonomisk gevinst ved bruk av insektmidlene sammenlignet med kontrollen var henholdsvis 26,5 q/ha og 3725 Nakfa/ha.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Fôrkvalitet er analysert på NIR i ein forsøksserie med to såmengder av raudkløver i blanding med timotei og ved 0, 6, 12, 18 og 24 kg N/daa. Aukande kløverinnhald i fôret førte til ein auke i innhaldet av råprotein, kalsium og magnesium, og ein nedgang i NDF og vassløyseleg karbohydrat. Effekten av kløver på fordøyelegheit var liten, men den var negativ i andreslåtten. Aukande N-gjødsling gav lågare kløverinnhald, slik at proteininnhaldet var lite påverka av gjødslinga.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Norske forhold for stølsdrift og problemstillingar rundt det er diskutert. Prosjektet "Levande stølar" er omtalt med vekt på rådgjeving og formidling.
Forfattere
Øystein StrømSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
Dette notat søker å avklare hva de nye WTO-forhandlingene om videre liberalisering av verdenshandelen med matvarer kan bety for norsk landbrukspolitikk. Dette gjøres med utgangspunkt i et hypotetisk forhandlingsresultat som «sikrer» EUs Agenda 2000 i WTO, dvs. at forhandlingsresultatet innebærer at EU ikke må gjøre endringer i sin Agenda 2000. Dette tankeeksperiment har sin bakgrunn i Urguguay-runden hvor EU på mange måter klarte å berge CAP-reformen fra 1992. Datamaterialet er tatt fra OECDs PSE-database og OECDs Agricultural Outlook. Virkningen av Agenda 2000 er det ikke tatt hensyn til i dette materialet. Agenda 2000 inneholder i all hovedsak prisreduksjoner på korn og storfekjøtt som blir delvis kompensert gjennom direkte støtte. På denne måten framstår beregningsresultatene som et heller konservativt anslag av hva EU vil kunne godta under de kommende WTO-forhandlingene. Resultatet for norsk landbruk indikerer at korn, svinekjøtt og egg må belage seg på en betydelig større importkonkurranse enn tilfellet er i dag. For de andre kjøttslagene vil det derimot fortsatt være en viss importbeskyttelse. Utviklingen for melkeprodukter er vanskelig å forutsi på grunn av muligheten for kryssubsidiering. Det ser ut som om importbeskyttelsen er høy for smør og skummetmelkpulver, men lav for ost. Når det gjelder budsjettstøtte, synes EU å ha et langt større spillerom enn Norge. Dette skyldes blant annet de administrative prisreduksjoner i EU som følger av Agenda 2000.
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag