Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1995

Sammendrag

På grunnlag av et varierende antall seksjonsmålte prøvetrær er det beregnet nye kubikkfunksjoner og tabeller for furu, gran og sitkagran på Vestlandet. Prøvetrærne er i hovedsak tynningsuttak på prøveflater spredt over hele landsdelen. Det er beregnet funksjoner for volum med og uten bark, `enkle` funksjoner med brysthøydediameter og høyde som inngang, `større` hvor også diameter ved 2 eller 6 m inngår og eventuelt barktykkelse og høyde til krone. For barkløst volum er det beregnet funksjoner med diameter med bark som inngang og andre med diameter uten bark. I tabellene finnes også funksjoner for beregning av barkvolumprosent. Bortsett fra for barkvolumprosent gir alle funksjonene meget høye korrelasjonsverdier. Funksjonene er funnet etter numerisk utjevning av grunnmaterialet med logaritmer. De er av multiplikativ type, d.v.s. leddene skal multipliseres. Eksempelvis ser furufunksjon F1 egentlig slik ut: V = 0.1424 × H2.0786 × D1.9028 × (H-1.3)-1.0259 × (D+100)-0.264 Funksjonene F1, G1 og S1, som er bygget på alt materiale over ca. 4 m, skal forutsetningsvis kunne brukes over hele skalaen, fra høyde 4 m og opp, og tilsvarende for diameteren. De gir bare små midlere klassevise prosentavvik fra grunnmaterialet, og vil nok være de best anvendelige av funksjonene for volum med bark. Det samme gjelder funksjonene for barkløst volum F10, G9 og S9. Disse funksjonene er ikke like godt egnet til kubering av enkelttrær. Til et slikt formål gir funksjonene med diameter ved 6 m som variabel betydelig bedret nøyaktighet. Selv med det ekstra målestedet så lavt som ved 2 m, blir resultatet vesentlig forbedret. Barktykkelsen og kronegrensen har gitt signifikant utslag for furu, med barktykkelse som den viktigste av dem. Kronegrensen har også gitt signifikant utslag for gran (bare i det logaritmiske system) og sitkagran. Barktykkelsen har derimot ikke vist seg å være av betydning her. I forhold til ny furufunksjon F1, gir funksjonen for furu sønnafjells (BRANTSEG 1967) klar overkubering for de mellomstore og store dimensjonene. Opp til 25-30 cm er forskjellen meget liten. En eldre furufunksjon for Vestlandet (BAUGER 1952) og en for Sørsverige (BRANDEL 1990) overkuberer også noe på de store dimensjonene. Granfunksjon G1 og en funksjon for Nordsverige (BRANDEL 1990) gir stort sett sammenfallende verdi, mens en funksjon for Trøndelag (VESTJORDET 1967) gir underkubering opp til ca. 30 m og senere overkuberer noe. En granfunksjon for østlandet avviker mer. Den eldre granfunksjonen for Vestlandet (BRANTSEG 1951) gir betydelig overkubering utover ca. 30 cm. Det er liten forskjell mellom gran- og sitkagran-funksjonene frem til ca. 20 m. For større høyder og diametre gir sitkagranfunksjonen størst volum, økende i takt med stigende diameter og høyde. Kubikktabeller for furu, gran og sitkagran med og uten bark er beregnet med F1, G1 og S1 (for volum med bark) og F10, G9 og S9 (for volum uten bark).