Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Oddvar SkreSammendrag
Småplanter av tre bjørkepopulasjonar (Betula pubescens) blei dyrka i veksttorv ved to ulike gjødselnivå, tilsvarande 1 og 10 g N m-2 yr-1 ved 50 og 450 m høgd i det sørlege Noreg. Det var ei sterk opphoping av karbohydrat i røter frå det høgaste feltet, samanlikna med det lågaste. Normal og alternativ (cyanid-resistent) respirasjon blei målt i stengel- og rotsegment og på avskorne bladskiver frå dei tre bjørkepopulasjonane. Den totale og alternative mørkerespirasjonen minka med aukande temperatur i bladskiver og stengelsegment. I rotsegment frå dei same plantene auka derimot totalrespirasjonen med temperaturen. Ved lågt gjødselnivå var det ein viss reduksjon av respirasjonen i skot ved høg temperatur, og det meste av denne var cyanid-resistent, i.e. ikkje kopla til veksten. Den økologiske tydinga av dette er at ved låg temperatur kan auka alternativ respirasjon i blad og stengel føra til redusert vekst. Ved høg temperatur derimot, tyder auka totalrespirasjon i røter på auka absorbsjon av nitrogen i røter, som igjen fører til auka fotosyntesekapasitet, som kan kompensera for karbohydratmangel ved sterk vekst. Den alternative respirasjonen ved lågt næringsnivå og temperatur kan vera ein mekanisme for å unngå vekst ved ugunstige forhold.
Forfattere
Petter Nilsen Heleen A. de WitSammendrag
Artikkelen gir en oppsummering av C-lagre i skog og sammenligning med antropogene utslipp. En oversikt over antatte effekter av ulike skogbehandlingstiltak er også gitt.
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Samarbeid NISK, NIVA, NINA, NILU Kalking av skog og utmark for å bedre vannkvalitet i vassdrag. Meldinga beskriver skoglige forhold i to nedslagsfelt i Flekke-Guddal i Fjaler kommue.
Forfattere
Ketil Kohmann Finn SønstebySammendrag
Det er ikke funnet forskjeller mellom maskinell og manuell planting hverken for høydeutvikling eller avgang. Høy frekvens avplanter med døde toppskudd (året 2000) forekom på alle felt og i alle serier. For 1999-serien var det signifikant flere slike toppskudd for manuell planting enn for maskinplantet. Skadeårsaken er ikke klarlagt,hypotese om frostskade synes usannsynlig og en hypotese om drukning - skade på rotsystemet-vil bli undersøkt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved Dalen I.S. MercySammendrag
Fra gjenoppdagelsen av Mendels regler for arv i erter i begynnelsen av det forrige århundret til rett før jul i fjor, da gensekvensen til det første plantegenomet ble ferdig kartlagt, har forskning på planter vært med på å øke forståelsen av mange viktige genetiske og cellulære prosesser. Sekvenseringen av Arabidopsisgenomet har gjort dette uanselige ugresset til kanskje den viktigste planten i verden - når det gjelder genetisk forskning. Flere og flere norske planteforskere har tatt i bruk Arabidopsis - eller vårskrinneblom som den heter på norsk - og i november i år ble det første norske Arabidopsismøtet arrangert.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Fuktforandringer i trelasten etter tørking før den når frem til sin endelige bruk er studert. En dynamisk modell for fuktutvikling i stabilt klima er utviklet og analysert. Temperaturområdet er 3 - 60 gr C, og modellen gjelder for planker av 50 mm gran. Arbeidet inngår i bestrebelene for å finne frem til en mer generell modell for et reelt, vekslende klima.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk institutt for skogforskning i Bergen etablerte for 10 år siden et juletreforsøk med 15 treslag på Hjeltnes gartnerskule, Ulvik i Hardanger. Hensikten med forsøket var å gi råd om rett valg av treslag til produksjon av juletrær i indre fjordstrøk på Vestlandet. Resultater fra forsøket viser at juletreutbyttet mellom forskjellige treslag kan variere fra 2% til 51%. Treslagene serbergran, fujiedelgran, engelmannsgran og fjelledelgran ga høyest juletreutbytte. Planting av rett treslag har stor betydning for lønnsomheten for jultredyrkerne
Forfattere
E. Mäenpää Oddvar Skre E. Malila R. Partanen Frans-Emil Wielgolaski Kari M. LaineSammendrag
Gjennom tre sesongar (1983-85) blei det hausta prøver av bjørk (Betula pubescens) og ulike planteslag i feltskiktet på på seks lokalitetar i bjørkeskog langs ein kyst-innlandsgradient i bjørkeskog i Nord-Skandinavia. Prøvene blei skilt i grupper etter vevstype og analysert for stivelse og løyselege sukker. Analysene viste ein kraftig nedgang i karbohydratinnhaldet gjennom vekstfasen om våren, etterfølgt av ei gradvis oppbygging frå fotosyntesen i nye blad. Deretter var det ein gradvis nedgang, først på grunn av frukt- og frøutvikling, deretter sekundærvekst, og endeleg respirasjonstap gjennom mørkeperioden om vinteren. Denne nedgangen var størt på lågtliggande lokalitetar med lite nedbør.