Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Vegard Gundersen Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Rapporten gir en sammenstilling av hovedresultater fra et FoU-arbeid som er initiert for å bedre friluftslivkvalitetene i et ca. 8 km2 skogområde lokalisert i Fana bydel i Bergen, Anslagsvis 15.000 mennesker har arealene som nærmeste rekreasjonsområde. Smørås-Hamrefjellet er i dag dominert av lite tilgjengelige unge kulturskoger og gjengroingsarealer på tidligere beitemark. For å skape et tiltalende rekreasjonslandskap er det mange utfordringer for fremtidig skogbehandling. Eierstrukturen i området er kompleks, med ca. 40 private skogeiere. Forslagene som er presentert tar utgangspunkt i at arealene forblir i privat eie og at samarbeidstiltak iversettes. Studien er todelt: 1. Analyse av landskapselementer og skoglige forhold av sentral betydning for friluftslivets vilkår. 2. En visuell analyse av landskapet, med vekt på kontraster, enhet, variasjon samt arealenes form, tekstur, farge og egenart. På bakgrunn av analysene er hovedutfordringer i en handlingsorientert forvaltningsstrategi identifisert og en prioritetsliste over aktuelle tiltak er presentert.
Forfattere
Kåre Olav VennSammendrag
Skogbrukets evne til bærekraftig forvaltning av skogarealene gjennom de siste par hundre år er vurdert, samtidig som utsiktene til en endring i positiv retning er kommentert, ut fra signaler om vektlegging av miljøverdier i skog.
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Bjørn TveiteSammendrag
Artikkelen oppsummerer sentrale norske undersøkelser som benyttes i tilvekstberegninger
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge ØstgårdSammendrag
Det er snart vår og tid for planting av skog! Ved skogplanteskolene kan en nå, for aller første gang, få kjøpt foredlede granplanter som stammer fra Årøy frøplantasje i Sogn. Plantene er avkom fra ulike elitebestand på Vestlandet som har vist god klimatilpasning og hvor trevirket har meget gode kvalitetsegenskaper. Plantene vil derfor være godt egnet for Vestlandet og gi større utbytte for skogeieren i forhold til planter som ikke er foredlet
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Hensikten med forsøket har vært 1)å undersøke forskjellen i likevektsfuktighet og hysterese mellom trestykker av varierende størrelse og 2)skaffe erfaring for opplegg av eventuelle senere forsøk. Søsteriske sett med biter av sju ulike lengder fra 7 til 402 mm og to behandlinger (de- hhv. adsorpsjon) ble plassert i et klimaskap under konstant klima: 30ºC og tabulert likevektsfuktighet 18.5%. Bitene ble observert ved veiing over to måneder. Likevektsfuktigheten ble funnet å øke degressivt med økende lengde på prøvebitene. Effekten av kvist/virkesfeil, som forekom i de største lengdene 20 og 40 cm, kan ikke separeres fra selve lengdeeffekten. For kommersiell trelast ble likevektsfuktighet ved desorpsjon estimert å ligge ca. 2%-enh. høyere, og ved adsorpsjon ca. 0.5%-enh. lavere enn tabulert verdi. Størrelsen på hysterese ble funnet å være 2.6%-enh., uavhengig av prøvebitenes lengde. Antatt forskjell fra endelig likevektsfuktighet for de lengste prøvebitene var ca. 0.1%-enh. etter to måneder. Prøvene med endebeskyttelse viste delvis uforklarlige avvik fra prøver uten endebeskyttelse, og ved benyttet fyllingsgrad ble klimaskapets regulerings-kapasitet overskredet i en kort periode etter oppstart.
Sammendrag
Omfattende skader på skog i Ottadalen, karakterisert som tilbakedøing av skuddene i krone og topp, var forårsaket av bormangel (Kohmann 1997). En senere undersøkelse (Kohmann 1999) viste at gjødsling med borax økte konsentrasjonen av bor til nivå langt over det kritiske. For å få oversikt over hvor store arealer bormangel kan gjøre seg gjeldende på, tok Skogavdelingen ved Fylkesmannen i Oppland initiativet til en mer omfattende registrering i den sentrale Gudbrandsdalsregionen. Målsettingen var også å finne parametre knyttet til de geografiske, edafiske og biotiske forhold som kunne gi indikasjoner på forventet bormangel. Hovedtyngden av undersøkte felt ligger i kommunene Skjåk,Lom, Vågå og Sel hvor i alt 148 av de 167 felt felt ligger. Det er 68 felt hvor hovedtreslaget er gran og 99 felt hvor hovedtreslaget er furu. I alt er det funnet at 22 felt (13 %) har sterk bormangel (konsentrasjonen av bor i siste nåleargang mindre enn 4 ppm B), mens 52 felt (31 %) har verdier som er klassifisert som moderat bormangel (4-8 ppm B).
Forfattere
Maria Sørensen Arild Ernstsen Leidulf Lund Jarle Nilsen Anders Lönneborg Øystein JohnsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal Nina Elisabeth Nagy Praveen Sharma Anders LönneborgSammendrag
Here we describe the detection, developmental accumulation and cellular location of the putative plant defensin SPI1 (spruce pathogen induced 1), in the gymnosperm Norway spruce [Picea abies (L.) Karst.], using specific antibodies. Contrary to what has been found in angiosperms, it was not detected in the embryo or other parts of the seed, but accumulated during root development. The protein was detected by immunolocalization along the cell membrane of cells forming the root cortex. Furthermore, a significant accumulation of the SPI1 protein was detected in roots during the first day of infection with the fungal pathogen Heterobasidium annosum, but not in response to the pathogens Pythium dimorphum or Ceratocystis polonica
Forfattere
Tove M. ØstensvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag