Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Fuktforandringer i trelasten etter tørking før den når frem til sin endelige bruk er studert. En dynamisk modell for fuktutvikling i stabilt klima er utviklet og analysert. Temperaturområdet er 3 - 60 gr C, og modellen gjelder for planker av 50 mm gran. Arbeidet inngår i bestrebelene for å finne frem til en mer generell modell for et reelt, vekslende klima.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk institutt for skogforskning i Bergen etablerte for 10 år siden et juletreforsøk med 15 treslag på Hjeltnes gartnerskule, Ulvik i Hardanger. Hensikten med forsøket var å gi råd om rett valg av treslag til produksjon av juletrær i indre fjordstrøk på Vestlandet. Resultater fra forsøket viser at juletreutbyttet mellom forskjellige treslag kan variere fra 2% til 51%. Treslagene serbergran, fujiedelgran, engelmannsgran og fjelledelgran ga høyest juletreutbytte. Planting av rett treslag har stor betydning for lønnsomheten for jultredyrkerne
Forfattere
E. Mäenpää Oddvar Skre E. Malila R. Partanen Frans-Emil Wielgolaski Kari M. LaineSammendrag
Gjennom tre sesongar (1983-85) blei det hausta prøver av bjørk (Betula pubescens) og ulike planteslag i feltskiktet på på seks lokalitetar i bjørkeskog langs ein kyst-innlandsgradient i bjørkeskog i Nord-Skandinavia. Prøvene blei skilt i grupper etter vevstype og analysert for stivelse og løyselege sukker. Analysene viste ein kraftig nedgang i karbohydratinnhaldet gjennom vekstfasen om våren, etterfølgt av ei gradvis oppbygging frå fotosyntesen i nye blad. Deretter var det ein gradvis nedgang, først på grunn av frukt- og frøutvikling, deretter sekundærvekst, og endeleg respirasjonstap gjennom mørkeperioden om vinteren. Denne nedgangen var størt på lågtliggande lokalitetar med lite nedbør.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Beskrivelse av erfaringer mht. størrelse av krymping, kuving, vri mv. ved tørking av bartrelast. Formler for midlere deformasjon og for spredning er oppgitt
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Kjell AndreassenSammendrag
Artikkelen er en gjennomgang av enkelttremodeller, og gir en presentasjon av to modeller konstruert for norsk furuskog.
Forfattere
Geir Isak Vestøl Olav Albert Høibø Thea H. Slotnæs Kjetil VærnesSammendrag
Hensikten med arbeidet var å dokumentere egenskapene til trelast med store dimensjoner fra grov gran på Vestlandet. Årringbredde, tørrdensitet, densitet ved 12% fuktighet, elastisitetsmodul og skjærmodul ved statisk bøying og statisk bøyefasthet ble registrert på 89 planker med dimensjon 75x250 mm og 39 planker med dimensjon 100x350 mm. Materialet stammet fra to bestand av gran plantet i Kvam og i Granvin, og ett bestand av naturlig gran i Voss. Prøvetrærne ble tatt ut blant de medherskende trærne på alle tre feltene og blant de dominerende trærne på feltene i Voss og Kvam. Fra de med-herskende trærne ble det tatt ut to margplanker med dimensjon 75x250 mm. Resultatene viste bl.a. at forskjellene i bøyefasthet, elastisitetsmodul og tørrdensitet mellom materialene fra Kvam og fra Voss var små til tross for at det var betydelig lavere årringbredde i materialet fra Voss. Variasjonene i skjærmodul var store og tilfeldige og var bare i liten grad knyttet til de andre egenskapene. Ved sortering etter NS-INSTA 142 ble nedre 5% fraktil av bøyefastheten til kvalitetsklasse T3 undervurdert, mens nedre 5% fraktil av bøyefastheten til kvalitets-klasse T2 var som forventet. Den relativt store forskjellen i egenskapene til trelasten fra de dominerende og fra de medherskende trærne viser imidlertid at tynningen vil være avgjørende for utviklingen av egenskapene til trelasten. Ved å satse på de medherskende trærne fremfor de dominerende vil man over tid kunne oppnå gode egenskaper på enda større dimensjoner enn det man kan i dag.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen etablerte for 10 år siden et juletreforsøk med 15 treslag på Hjeltnes gartnerskole, Ulvik i Hardanger. Hensikten med forsøket var å gi råd om rett valg av treslag til produksjon av juletrær i indre fjordstrøk på Vestlandet. Mellom de forskjellige treslag kan det være store variasjoner i juletreutbyttet. Forsøksresultater viser en differanse i utbytte mellom 2% og 51%. Treslagene serbergran, fujiedelgran, engelmannsgran og fjelledelgran ga høyest juletreutbytte. Planting av rett treslag har stor betydning for lønnsomheten for jultredyrkerne
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Orientering om gjennomført tørkeseminar og ekskursjon til NTI og Ås-området; utveksling av erfaringer med Trätek mht. tørkesprekk i kvist; tørkeforsøk i lab.tørken, samt om prosjektets planer for 2002.
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Bohumil Kucera Ken Olaf Storaunet Per Otto Flæte Morten EikenesSammendrag
Trefundamenter og andre bygningsdeler i Svensgården, Bryggen i Bergen, er undersøkt for å klarlegge saltinnhold og for å belyse virkesegenskaper. Treprøver ble gransket optisk og analysert kjemisk for innhold av klorid og sulfat. I tillegg ble det foretatt uttak av prøver for elektronmikroskopering, dendrokronologisk datering, og for analyser av elementinnhold i underliggende masser og sterkt råteskadet tømmer i fundamenter. Furutømmeret brukt i Svensgården er rikt på salt. De høyeste verdiene av salt ble funnet i laftestokker i lagringsbodene i 1.etasje, med et gjennomsnittlig saltinnhold på 10,4 % per kg tørrstoff. Gulv og bondbjelker inneholder også høge saltkonsentrasjoner, i gjennomsnitt hhv. 6,3 og 6,5 %. Konsentrasjonene faller oppover i bygningen. Mengde og fordeling av salt indikerer at det er tidligere lagring av salt og/eller spill av saltlake i boder i 1. etasje som utgjør den sentrale kilde for tilførsel. Ytre deler av stokkene har i gjennomsnitt 30 % høyere saltkonsentrasjon enn indre deler. To tredeler av bondbjelkene hadde yteråte i form av overflateråte, omlag ¼-del hadde i tillegg kjerneråte. Stammeskiver fra de undersøkte stokkene hadde så korte årringserier og så uensartet vekst at dateringen ikke gav entydige resultater. Stokkene har ikke vekstytringer som samsvarer med kronologier fra perioden 1750 til i dag, hvilket tyder på at de er av eldre dato. Bondbjelkene er fra såkalte 2. stokker eller toppstokker. Yteveden er i betydelig grad råtnet bort og kjernevedandelen er høy. Elektronmikroskopering av prøver fra bondbjelker samt elementanalyser viser at salt i betydelig grad har bidratt til bevaring av trevirket og fremstår som en nøkkelfaktor for at større råteangrep er unngått i ca. 300 år. Eksperimenter med metoder for tilførsel og fiksering av salt, utlekking fra trevirke, og saltets virkning på ulike råtesopper er nødvendig for å øke kunnskapene om hvordan de historiske prosessene har forløpt og hvordan man på en god og effektiv måte kan etterligne disse i restaureringsarbeidet.