Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Sammendrag

OSB omsettes i økende mengder i Europa og Amerika. Norge har mulighet til å bygge opp produksjonskapasitet basert på massevirke som idag har vanskelig avsetning. (Debattinnlegg som oppfølging til NISK-rapport av Vestøl et al. finansiert av Utviklingsfondet.)

Til dokument

Sammendrag

Osp er vårt nest vanligste lauvtreslag, men har vært lite utnyttet som råstoff av trebearbeidende industri de senere årene. Treslaget finnes over hele landet, det har ofte en rettvokst stamme og kan produsere dimensjoner som egner seg for trelastproduksjon. Hensikten med prosjektet `Osp som byggemateriale` er å gi grunnlag for økt verdiskaping i skogbruk og industri gjennom bedre utnyttelse av osp som byggemateriale innenfor tradisjonelle og nye anvendelsesområder. Målet er å øke kunnskapen om osp som byggemateriale. Dette er konkretisert gjennom egne undersøkelser og gjennomgang av eksisterende kunnskap og dokumentasjon om bruk av osp som byggemateriale.

Sammendrag

Jordkjemien er undersøkt i 8 felt fra Birkenes (Aust-Agder) i sør til Daleelva (Finnmark) i nord. Noen generelle konklusjoner har vært vanskelig å trekke etter at alle 8 felt har blitt prøvetatt to ganger. Resultatene fra den tredje prøvetakingen i Storgama viser at jordas surhet er redusert. Vannekstraherbart sulfat har sunket og basemetningsgraden har økt i de øvre 4 cm. Dette kan trolig settes i sammenheng med minkende syrenivå i nedbøren.

Sammendrag

På oppdrag fra Dyrebeskyttelsen i Norge har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en undersøkelse for å belyse peldyrnæringens distriktsmessige betydning. Undersøkelsen er i hovedsak basert på sysselsettingsdata fra SSBs Jordbrukstelling 1999. Det er foretatt geografisk inndeling etter fylker, de såkalte "virkeområdene for distriktspolitiske virkemidler", samt sett på utvalgte kommuner der pelsdyrnæringen er av relativt stor betydning. Beregningene viser at samlet arbeidsforbruk hos pelsdyroppdretterne tilsvarer i overkant av 650 årsverk. Tallene er beregnet for det økonomiske bunnåret 1999, og må sies å være minimumstall. I denne næringen er det store svingninger i lønnsomheten og en tilsvarende beregning for 1996 ville ha gitt rundt 1050 årsverk. I tillegg har man sysselsettingen i forbindelse med fôrkjøkken som utgjør 110-150 årsverk. Produksjonen av reveskinn er i stor grad lokalisert til utpregede distriktskommuner hvor jordbruket er den dominerende næringa. Mesteparten av minkskinnproduksjonen foregår imidlertid på Jæren. Generelt kan man likevel si at over 70 pst av sysselsettingen i pelsdyrholdet er knyttet til "distriktene". Pelsdyrhold drives som regel i kombinasjon med jordbruk, og rundt 80 prosent av arbeidsinnsatsen besørges av menn.