Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
På grunnlag av jordanalysedata, grasdekkets tilstand, jordforhold, driftsopplysninger, klimaforhold og rotstudier er baneanlegget beskrevet, og det er utarbeidet forslag til tiltak for sikring, fornyelse og drift av grasarealer på Alfheim stadion i Tromsø.
Forfattere
Nina OpstadSammendrag
Sortsomtale av hageblåbærsorten "Hardyblue
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Undersøkelsene tok sikte på å undersøke virkningen av barklag i forskjellige tykkelser på eldre furutrær og av et 5 cm dekklag av råslam på unge planter, i begge tilfeller på næringsfattig, sedimentær jord. Slameffekten sammenlignes med effekten av fullgjødsel D. Registreringene dekker 19-24 vekstsesonger. Resultatene viste at det kan legges ut opptil 80 cm bark uten å skade trærne. Barklag med tykkelser på 40-80 cm ga størst vekstøkning, som startet 6-7 år etter utlegging. Det var i en periode tre ganger så rask vekst i barkruter som i ruten uten bark. Råslam ble brukt for å bedre vekstforholdene etter skogbrann på næringsfattig mark og ga en vedvarende rask vekst gjennom registreringsperioden. Plantehøyden økte 2,5 ganger i forhold til ubehandlet rute. Til tross for at vekstforholdene opprinnelig var dårligere, var veksten større i slamruten enn i ruter som var intensivt gjødslet med fullgjødsel i perioden 1983-1988. Det var liten påvirkning fra slamlaget på konsentrasjonen av andre grunnstoffer enn makronæringsstoffer i plantenes nåler, og det skjedde liten anrikning i utfellingslaget under slamdekningen. Gjødsling med fullgjødsel økte elgbeitingen på forsøksplanter.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
I Norge har vi fire naturlige bartreslag. Minst kjent av disse er barlind. Navnet barlind er særnorsk og uten kjente røtter. Utbredelse, vokstform, historisk bruk og mytologisk betydning er omtalt.
Forfattere
Geir I. Vestøl Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Rettleiing om etablering, utnytting og stell av inn- og utmarksbeite i økologisk jordbruk. Det er gitt råd om kva artar som høver til ulike typar beite, kva beitesystem ein skal velje om korleis ein skal styre beitebruken for å oppnå best muleg resultat
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tron Eid Petter ØkseterSammendrag
Nåverdigevinster, fordi en gjennom et opplegg med bestandsuavhengig bonitering bedrer mulighetene til å ta riktige beslutninger for skogbehandling, er beregnet for to områder i Sør-Odal og et område i Søndre Land. Beregningene tar utgangspunkt i referansekart som er basert på data fra intensive prøveflatetakster. Referansekartene er også sammenlignet med bonitetskart utarbeidet av Glommen- og Drammens-distriktets skogeierforeninger, Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), og med bonitetskart fra Økonomisk kartverk (ØK), og det er beregnet nåverditap som følge av de systematiske og tilfeldige feil disse kartene har. Bonitet er et viktig beslutningsgrunnlag for skogbehandlinga. Resultatene av beregningene for de aktuelle områdene viser at det kan ligge betydelige økonomiske gevinster på grunn av riktigere beslutninger for skogbehandling dersom bonitets-informasjonen er god. Samtidig er det både vanskelig og ressurskrevende å innhente god bonitetsinformasjon.Med utgangspunkt i dagens nivå for intensitet ved registreringer av bonitet i skogbruksplanlegginga er det grunn til å anta at nytten i de fleste tilfeller vil være større enn kostnaden dersom boniteringene ble intensivert. I et opplegg med bestandsuavhengig bonitering er det viktig at det legges stor vekt på nøyaktighet i de kartene som etableres.Med en tilfredsstillende nøyaktighet i slike kart er det liten tvil om at det vil være økonomiske gevinster på grunn av bedre beslutninger for skogbehandlingen når en sammenligner med dagens opplegg, der en bruker gjennomsnittsbonitet innen bestand som beslutningsgrunnlag. Fordi levetida på dataene i et bonitetskart er lang, vil en også over en viss tidsperiode kunne gjøre innsparinger i forhold til dagens opplegg når det gjelder registreringskostnader. Den lange levetida for bonitetskartet er imidlertid også en fare ved et opplegg med bestandsuavhengig bonitering fordi konsekvensene av eventuelle feil vil bli større siden feilene vil få innvirkning over en svært lang tidsperiode. Dersom det må prioriteres når det gjelder etablering av nye bonitetskart, og en som alternativ tar i bruk allerede eksisterende kart fra ØK, bør dette gjøres for arealer klassifisert som «lav» bonitet. Konsekvensene av feil er mindre for svake boniteter enn for gode.Arealer klassifisert som «lav» bonitet på ØK utgjør betydelige arealer, og en vil følgelig kunne gjøre store innsparinger når det gjelder registreringer. Før en gjennomfører en slik bruk av kart fra ØK bør imidlertid disse kvalitetssikres. Resultatene fra den foreliggende rapporten viser at en også for arealer klassifisert som «lav» bonitet på ØK kan få store tap som følge av bonitetsfeil som er på slike arealer.