Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
A ErstadSammendrag
Familieutvalg i rogn med 60 familier fra hele Sogn og Fjordane. Fenologiske og morfologiske egenskaper varierer, slik at det kan skilles mellom en maritim og en kontinental type. Utprøving av utvalgte familier i maritimt og kontinentalt klima..
Forfattere
Galina N. Koptsik Sergey V. Koptsik Kåre Olav Venn Dan Aamlid Lars Strand M.A. ZhuravlevaSammendrag
The complex character of variations in acidity and cation exchange properties of forest podzols under the impact of atmospheric emissions from Pechenganikel plant in the Kola Peninsula was revealed using correlation and regression analyses. The high level of acidity and the depletion of upper horizons in exchangeable bases attest for the anthropogenic acidification of podzols in the affected zone of the plant.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Vegetabilfagdagen 99Vinterproduksjon av veksthusgrønnsaker Integrert plantevern Hygienemessige utfordringer for vegetabilbransjen CA-lagring av vegetabilier - hvilke muligheter gir dette Friske norsk delikatessebær
Sammendrag
Fylkesmannen i Nordland, landbruksavdelinga, sette i 1995 i gang områdetakst i Hadsel og Sortland kommunar. Ved sida av produksjonspotensialet for skog, såg Fylkesmannen det som særleg viktig å registrere vilkår for småfebeite. Dette er gjennomført ved å knytte vegetasjonskartlegging til områdetaksten. Vegetasjonskartlegginga er utført på to vis. Nordland skogeierforening som har stått for den ordinære skogtaksten på det meste av det økonomisk drivverdige skogarealet, har teke med vegetasjonstypar som tilleggsparameter under takseringa. NIJOS har utført ordinær vegetasjonskartlegging på skog og snaumark som fell utanom takstarealet. Skogfaglege registreringar i skog er her teke med etter ein forenkla instruks. Ut frå vegetasjonskartet er det laga avleia beitekart for sau.
Sammendrag
Nattmålshaugen beiteområde (32 km²) i Lenvik kommune i Troms fylke, er vegetasjonskartlagt. Kartlegginga er ein del av eit forskningsprosjekt kring utvikling av opplegg for bedre bruk av utmarksbeite. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 2 avleia temakart kring beite. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er også gjeve omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med omsyn til beiteforhold for sau og storfe.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) har vegetasjonskartlagt eit område på 234 km² i Sør-Fron kommune i Oppland. Kartlegginga omfattar grunneigarlaga Ryssland - Skurdal, Nordre Lia og Søre Lia, og er utført på oppdrag frå Fron idèforum. Målet med kartlegginga er å skaffe grunnlag for fleirbruksplanlegging i eit område med fleire sterke arealinteresser som beite, reiseliv/friluftsliv og hytteutbygging. Det meste av arealet ligg i bjørkeskogbeltet, noko går ned i barskogen og mindre areal er snaufjell. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 5 avleia temakart. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er også gjeve omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med spesiell vekt på beiteforhold for husdyr.
Forfattere
K.J Erstad I.K SteffensenSammendrag
Rapporten tar føre seg verknad av kalking og gjødsling med fosfor og koppar på lyngdominert utmarksbeite ved Gjesdalsstølen i Jølster i perioden 1991-96. Avlingsnivået for beiteplantar gjekk jamnt opp over forsøksåra, og det var tendens til at aukande kalkmengder åleine og moderate kalkmengder i kombinasjon med råfosfat var hovudfaktorar bak dette. Plantesamfunnet ga klar respons på tiltaka. Blåtopp gjekk fram ved å dra nytte av mineralisert nitrogen. Røsslyng gjekk tilbake, krekling og blikkebær var likesæle, blåbær ga negativ respons.
Sammendrag
The area along the Norwegian-Russian border is threatened by air pollution from emission sources on the Kola Peninsula. A permanent network of 78 systematically chosen monitoring sites has been established in eastern Finnmark, Norway. Species abundance data from the ground vegetation have been recorded from 1320 systematically chosen permanent plots inside 66 of these sites, using frequency in subplots and visual estimates of percentage cover. Environmental variables were obtained for the whole site. Multivariate data analysis has been used to describe the variation in the species composition and to study its relation to environmental variables and pollution impact. The analyses show that much of the variation in the species composition, based on average species abundance at the sites, is well explained by different soil and climatic conditions. However, estimated SO2 deposition, Ni, and Cu in the soil, and Ni in Cladina tissue have also been found to be statistically significantly correlated with the variation in the species data, but they explain only a minor part of the variation. The pollution impact over several years may have lead to a reduced lichen cover in the bottom-layer vegetation. Further development in an either negative or positive direction can be detected by re-investigations of the monitoring sites.
Forfattere
Harald Bratli Astrid MyhreSammendrag
The vegetation of traditionally managed species-rich hay meadows at Sverveli, Telemark, S Norway was studied applying an indirect gradient approach. The vegetation in 93 randomly placed sample plots was analysed in order to detect the main vegetational gradients. Ecological measurements were recorded from each plot. The relationships between vegetation and environment were studied by DCA and LNMDS ordinations and non-parametric correlation analysis. Both ordinations revealed the same two ecologically interpretable vegetation gradients. Soil moisture was identified as the most important environmental factor in determining the species composition, followed by soil nutrient content. The contents of P, K and Mg in the soil were more strongly correlated with the main vegetational gradients than was soil N.Differences in management history may explain some of the observed variation in species composition that was not accounted for by the recorded environmental variables.