Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
A. Hermansen T. AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir praktiske råd om hvordan en kan redusere ugrasproblemene ved etablering av grasfrøeng uten dekkvekst.
Forfattere
Lars Sekse A. BleieSammendrag
I artikkelen vert det peika på problemområde innan vareflyten i norsk fruktomsetning (eple, søtkirsebær, plomme) og det vert trekt fram aktuelle FoU-oppgåver på dette feltet. I eple er det aktuelt å sortera parti etter kvalitet før lagring, i søtkirsebær står det delvis att å implementera gode system for vasskjøling i tillegg til å korta ned tida mellom hausting og omsetning, og i plommer kan vareflyten betrast gjennom maskinell sortering og betra omsetningsformer med fokus på alternative pakningstypar.
Forfattere
Leiv Mortensen C.O. Ottosen H.R. Gislerud Edmund BrautSammendrag
I forbindelse med Forskningsrådsprosjektet "Luftfuktighetens betydning for kvalitet og holdbarhet hos veksthusblomster" ble efekten av luftfuktighet og ulike forhold mellom kalium og kalsium i næringsløsningen undersøkt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simen GjølsjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rune Halvorsen Økland Tonje Økland Knut RydgrenSammendrag
Undervegetasjonens artssammensetning er undersøkt i 150 prøveflater á 1 m2 i 11 gransumpskogslokaliteter i Østmarka naturreservat, Akershus. 53 miljøvariabler er registrert i tilknytning til hver prøveflate. Det ble funnet to hovedgradienter i artssammensetning i sumpskogene. Begge kunne relateres til økologiske hovedkompleksgradienter; jordas (og grunnvannets) nærings- og surhetsstatus, og dybden til det mediane grunnvannsspeilet. En rekke arter har klare fordelingsmønstre langs disse gradientene og kan derfor nyttes som indikatorer på ulike voksestedsforhold. Variasjonen langs de to hovedkompleksgradientene blir lagt til grunn for beskrivelse av seks voksestedstyper i gransumpskog.. Det blir vist at grensa mellom sumpskog og granskog på fastmark er relativt skarp, og at artsmangfoldet i sumpskoger er høyt, både på grunn av høyt nisjemangfold og på grunn av høyt antall mindre vanlige arter. Fordi artsinventaret i sumpskogene bare i begrenset grad kan forutsies på grunnlag av økologiske forhold anbefales at man, dersom man ønsker å ta vare på det biologiske mangfoldet i skog, sikrer alle intakte sumpskoger på næringsrik grunn og et representativt utvalg av øvrige sumpskoger mot grøfting og andre irreversible inngrep.