Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Sammendrag

Bosetningsmønsteret var tidligere knyttet til forekomst av spesielle ressurser, for eksempel mineraler eller transportknutepunkt. Koblingen til transportknutepunkt er fortsatt viktig, mens koblingen til ressursforekomster er mindre relevant i dag. Tettstedene flyttes imidlertid ikke, og de historiske føringene beholder sin betydning. Felles for de fleste tettsteder var at de hadde god tilgang på jordbruksprodukter fra sine nære omgivelser. Som en følge av dette oppstår det raskt konflikter knyttet til jordbruksareal når tettsteder vokser. Med et begrenset jordbruksareal totalt, og et ønske om å konsentrere befolkningen nær eksisterende tjenester og infrastruktur, oppstår det raskt målkonflikter knyttet til areal. Majoriteten av befolkningen her i landet bor nå i tettsteder, men er det samsvar mellom tettstedenes arealvekst og deres befolkningsvekst? Ved bruk av informasjon om arealbruk, befolkningsutvikling og endring i dette over tid, samt geografiske analyser (GIS), har vi sett nærmere på hvilke tettsteder som vokser i henholdsvis areal og befolkning. Resultatene viser tydelig at det er høy grad av samsvar mellom hvor det er jordbruksareal, og hvor det er bosetning. Vi ser også at flertallet av tettsteder (70 %) vokser i areal. Når det gjelder befolkningsvekst, er bildet sammensatt. Omtrent 25 % av tettstedene har en negativ befolkningsutvikling i den undersøkte perioden. Vi finner at det ikke er en entydig kobling mellom areal- og befolkningsvekst, og diskuterer hvordan dette kan få betydning for forvaltningen av jordbruksareal fremover. I korte trekk ser vi ingen tegn til at jordvernkonflikter vil bli historie innen overskuelig fremtid. Dette mener vi bør føre til en debatt rundt hvordan fremtidig befolknings- og arealvekst skal foregå samtidig som jordvernet blir ivaretatt.

Til dokument

Sammendrag

Denne utredningen forsøker å avdekke hvilke samfunnsøkonomiske hensyn som kan begrunne de såkalte konkurransetiltakene innenfor markedsordningen for melk. Bak tiltakene ligger en klar ambisjon med solid forankring i Stortinget. Inntrykket er likevel at det har vært en kronglete vei mot et komplisert reguleringssystem basert på uklare problemstillinger. Målene har vært uklare, de har blitt omdefinert, og det har stadig vært konflikt om virkemidler over ca. 24 år med prøving og feiling. Denne rapporten handler ikke om virkemidlene og om effektene av virkemiddelbruken i rimelig grad tilfredsstiller intensjonene. Rapporten drøfter først og fremst begrunnelsen for tiltakene, det vil si hvilke problemer som kan tilsi statlig intervenering og regulering for konkurranse i meierisektoren. Rapporten kan sammenfattes i fire hovedtemaer: • Hundre års historie med veksling mellom utfordrende konkurranse, velorganisert monopol og famlende, omstridte konkurransetiltak • Fire krav til et fungerende melkeregime • Formuende samvirker gir etableringshindringer i markedet for melkeråvare • Formuende samvirker gir ikke nødvendigvis effektivitetstap I sammendraget oppsummeres disse temaene, før det skisseres enkelte steg for å gi melkeregimet en bedre innretning.....

Til dokument

Sammendrag

Soil compaction (SC) is a major threat for agriculture in Europe that affects many ecosystem functions, such as water and air circulation in soils, root growth, and crop production. Our objective was to present the results from five short-term (<5 years) case studies located along the north–south and east–west gradients and conducted within the SoilCare project using soil-improving cropping systems (SICSs) for mitigating topsoil and subsoil SC. Two study sites (SSs) focused on natural subsoil (˃25 cm) compaction using subsoiling tillage treatments to depths of 35 cm (Sweden) and 60 cm (Romania). The other SSs addressed both topsoil and subsoil SC (˃25 cm, Norway and United Kingdom; ˃30 cm, Italy) using deep-rooted bio-drilling crops and different tillage types or a combination of both. Each SS evaluated the effectiveness of the SICSs by measuring the soil physical properties, and we calculated SC indices. The SICSs showed promising results—for example, alfalfa in Norway showed good potential for alleviating SC (the subsoil density decreased from 1.69 to 1.45 g cm−1) and subsoiling at the Swedish SS improved root penetration into the subsoil by about 10 cm—but the effects of SICSs on yields were generally small. These case studies also reflected difficulties in implementing SICSs, some of which are under development, and we discuss methodological issues for measuring their effectiveness. There is a need for refining these SICSs and for evaluating their longer-term effect under a wider range of pedoclimatic conditions.