Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Tonje Økland Vegar Bakkestuen Rune Halvorsen Økland Odd EilertsenSammendrag
I rapporten presenteres resultatene av den første felles bearbeiding av reanalyserte overvåkingsflater i gran og bjørkeskog i Norge som er undersøkt ved standardisert, sammenlignbar metodikk, her kalt ”Det norske konseptet for vegetasjonsøkologisk intensivovervåking”. Vi viser at 1000 flater fra i alt 17 overvåkingsområder (11 i granskog og 6 i bjørkeskog) naturlig utgjør et ”Nasjonalt nettverk av flater for intensivovervåking i skog”. Data fra 14 områder reanalysert fem år etter etablering viser to endringsmønstre for biologisk mangfold som kan relateres til stor-skala påvirkningsfaktorer: Karplantearter i granskog, særlig på noe næringsrik grunn, har avtatt i mengde og antall i de sørligste delene av landet, noe som kan relateres til langvarig jordforsuring og tilførsler av langtransporterte luftforurensninger. De fleste mosearter har gjennom 1990-tallet økt i mengde over det meste av Norge, noe som kan relateres til klimaforhold som har vært særlig gunstige for mosevekst (lange vekstsesonger, milde lange høster). Vi anbefaler at de 17 overvåkingsområdene i skog som inngår i dette nasjonale nettverket bør utgjøre grunnstammen i intensivovervåkingen i det planlagte nasjonale overvåkingsprogrammet for biologisk mangfold. Nettverksflatene gir et meget godt grunnlag også for overvåking av andre indikatorer for biologisk mangfold, overvåkingsrelaterte FoU-aktiviteter, og for utvikling av nasjonale nøkkeltall for biologisk mangfold. Samlet analyse av dataene fra flatene i gran- og bjørkeskog gir synergieffekter.
Forfattere
L StertenSammendrag
I et område på Oppdal med rik flora er det foretatt registrering av karplanter og gitt skjøtselanbefalinger for 10 gårdsbruk. En har konkludert med at verdiene i kulturlandskapet i Kleivgardene-Sliper-Detli-området bør ivaretas gjennom beite, slått og rydding. Skjøtselen begrenses til gårdenes nærområde eller områder med lett adkomst. Det anbefales å se hele området under ett og behandle det som en helhet for eksempel gjennom samdrift eller sambeite. Restaureringen og skjøtselen må ha tilstrekkelig økonomisk støtte.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Rapporten omtaler utmarksbeiteprosjekt 1998-2000, vegetasjon og tørrstoffproduksjon på ulike vegetasjonstyper og ved ulike beiteregimer med storfe og sau, samt beitekapasitet på et 32 000 dekar stort, inngjerdet skogsbeite.
Forfattere
Knut Rydgren Rune H. Økland Tonje ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leiv Mortensen M. BerlandSammendrag
Seks ulike gartnerier, tre på Østlandet og tre på Vestlandet, fikk tildelt tre rosesorter som ble dyrket parallelt gjennom 1,5 år. Denne artikkelen fokuserer på sammenhengen mellom veksthusklimaet og holdbarheten på disse rosene. Det framgår klart hvor viktig veksthusklimaet er for holdbarheten
Populærvitenskapelig – Vekstjord på Fornebu. Vurdering av jord produsert av Telenor.
Trond Haraldsen
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte Erøy Anne A. SteensohnSammendrag
I middel for alle forsøk i 1999 og 2000 gav Moddus 250 EC, brukt i dosen 60 ml/daa ved begynnende strekningsvekst, henholdsvis 40, 43 og 31% avlingsauke ved frøavl av timotei, hundegras og engkvein. Sammenlikna med anbefalt bruk av det allerede godkjente preparatet CCC var Moddus bedre i timotei og omtrent jamgod i engkvein og hundegras. Overfor Landbrukstilsynet har vi anbefalt at Moddus godkjennes i frøeng av disse tre artene, samt
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
I middel for to forsøksfelt i Trøndelag i 1999 og 2000 gav sprøyting med CCC 750 (267 ml/daa) 26% auke i frøavlinga av Vega timotei. Tilsvarende avlingsauke ved sprøyting med Moddus 250 EC (60 ml/daa) var 44%. I middel for fire gjødslingsfelt i åra 1998-2000 gav 2,5 kg N/daa ved vekststart pluss 5,0 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst mindre legde enn den motsatte kombinasjonen, men avlingsmessig kom de to kombinasjonene ganske likt ut.
Forfattere
Bo Långström Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Grønlund Inge BjørdalSammendrag
Rapporten presenterer resultata frå eit prosjekt utført på oppdrag frå Jordskifteretten for å utvikle metodar for verdsetjing av innmark på grunnlag av avlingsdata om bygg og jordsmonnkart. Dette arbeidet er ei vidareføring av prosjektet med same namn frå 2000, men er basert på eit større geografisk område og avlingsresultat frå fleire år (1990-99). Ein har også skilt mellom bruk med og utan vatningsanlegg. Avlingsdata er knytte til jordseriar, bakkeplanering, klasser for plantetilgjengeleg vatn og naturleg dreneringsgrad. Metoden gir generelt for få observasjonar til at ein kan fastsetje statistisk signifikante skilnader mellom klassene. Likevel har vi vist at det er skilnader mellom bakkeplanert og ikkje bakkeplanert jord. Dersom metodikken skal førast vidare, må ein aggregere klasser av jord som kan dekkje så store samanhengande område at ein får representert større gardsbruk, og samstundes ikkje ha for stor variasjon i avlingspotensial.