Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2002

Forfattere

Nina Heiberg

Sammendrag

Et forskningssprosjekt ved Planteforsk Njøs og Kise viser at det er  mulig å produsere bringebær langt utover høsten. Plantene dyrkes i kar, og ved å kjølelagre plantene frem til 15 juni, kan man høste ferske bringebær ut oktober. Plantene må stå i plasttunneler eller under plasttak, for å beskyttes mot dårlig vær om høsten, men det finnes sorter som tross lite lys og lave temperaturer klarer å gi bær av fin kvalitet.  Etter oktober kreves det imidlertid ekstra lys for at bærene skal få tilfredstillende kvalitet, og da må det dyrkes i veksthus.

Forfattere

Ricardo Holgado

Sammendrag

Integrert bekjempelse av nematoder har som mål å stabilisere populasjonen av viktigere planteparasittære nematoder i en akseptabel populasjonsnivå som i langsiktig perspektiver bidrar til en positiv økonomi og en sundt miljø.

Forfattere

Tor Lunnan Gustav Fystro

Sammendrag

Nitrogenopptak på ugjødsla ruter i eng var avhengig av innhaldet av mineralsk N i jorda om våren, men ikkje av glødetapet. I middel auka opptaket av N i avling med 0,4-0,5 kg pr. kg auke i mineralsk N i jorda. Korreksjon av tilrådd gjødslilng i gjødslingsplanar (utarbeidd av forsøksringar) ved bruk av N-opptak på ugjødsla ruter gav ingen effektar på avling og kvalitet, men ein sparte i middel 0,6-0,8 kg N/daa ved to haustingar. Flat avlingskurve gav få sikre avlingsutslag i enkeltforsøk i eit vidt område rundt normale nivå. Miljøeffekten av redusert gjødsling blir stor når tilført N-mengd er mykje større enn bortføring av N i avlinga. Ei god vurdering av avlingsnivået i eng er derfor viktig for å få ei betre tilpassa gjødsling.

Forfattere

Anita Sønsteby

Sammendrag

Det gis en kort litteraturoversikt over kunnskap om klimatiske forhold som påvirker blomsterknoppdifferensiering og fruktsetting hos jordbær.

Forfattere

Solveig Haukeland

Sammendrag

Artikkelen er en generel beskrivelse om aktuelle nyttenematoder til bruk i biologiskbekjempelse av skadedyr i forskjellige vekster.

Forfattere

Ingeborg Klingen Gunnhild Jåstad Fred Midtgaard Jorunn Børve

Sammendrag

Både insektpatogene sopper og parasitoider er viktige for reguleringen av skadedyr i økologisk og integrert fruktproduksjon. To studier ble gjennomført for å klargjøre biologien til dette komplekset av naturlige fiender og for å undersøke mulighetene for å bruke insektpatogen sopp i biologisk kontroll av kirsebærbladlusa (Myzus cerasi). Foreløpige resultater presenteres i denne artikkelen. I den første undersøkelsen ble forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopper og parasitoider som naturlige fiender til M. cerasi undersøk gjennom to påfølgende sesonger. Foreløpige resultater viser at tidlig i sesongen er det først og fremst parasitoider som blir funnet i døde bladlus. Noen få individer infisert med sopp fra klasse Hyphomycetes (Verticillium lecanii) ble også funnet i denne delen av sesongen. Fra midten av juli ble sopp fra orden Entomophthorales (Entomphthora planchoniana, Erynia neoaphidis and Conidiobolus obscurus) funnet i døde bladlus. Antall bladlus drept av sopp ser ut til å øke mot slutten av juli. I studie nummer to ble effekten av soppmidler or dekking mot regn på insektpatogene sopp og tettheten av M. cerasi undersøkt. Foreløpige resultater fra dette studiet indikerer at søtkirsebærtrær som ikke dekkes og som ikke behandles med soppmidler muligens gir et brattere fall i M. cerasi tettheten mot slutten av sesongen. Effekten av soppmidler og dekking mot regn på M. cerasi drept av insektpatogene sopper har ikke blitt evaluert enda.

Forfattere

Arve Arstein Olav Inge Edvardsen

Sammendrag

Eit 5-årig prosjekt, der ein tilførte pyritt og granulert jarnsulfat mot jarnmangel i eng på næringsfattig kvitmosemyr på Smøla, kan oppsummerast slik: 120, 240 eller 480 kg pyritt (FeS2) pr daa frå Folldal hadde rask og god effekt på opptaket av jarn, som igjen gav grunnlag for auka tørrstoffavling. Fire år etter tilføring av pyritt var pH i jorda så kraftig redusert, at meiravlinga etter bruk av Foldalpyritt var borte. Pyritt frå Fosdalen hadde god effekt på opptaket av jarn i eng 2-3 år etter tilføring. Meiravlinga i tredje engåret var på 12, 13 og 14% for høvesvis 120, 240 og 480 kg pyritt pr daa. Granulert jarnsulfat gav svært kraftig effekt på avlingsmengde allereie i første engåret, men i tredje engåret var meiravlinga redusert til 18 og 24% etter tilføring av høvesvis 20 og 80 kg pr daa. Konsentrasjonane av jarn i plantemateriale var svært låge (20-35 mg pr kg ts), også etter tilføring av pyritt eller granulert jarnsulfat. Auka opptak av jarn synte seg som auke i avlingsmengde. Bruk av pyritt har ikkje påverka innhaldet av tungmetalla arsen (As), kadmium (Cd) eller bly (Pb) i graset. Folldalpyritt har sterk forsurande effekt i jorda, medan Fosdalenpyritt førte til moderat reduksjon i pH. Bruk av pyritt har ikkje påverka innhaldet av tungmetalla arsen (As), kadmium (Cd) eller bly (Pb) i jorda.

Forfattere

Tor Lunnan

Sammendrag

Seks timoteisortar er prøvde på 14 felt i fjellregionen i Sør-Norge (675-1000 meter over havet). Felta er hausta ein gong årleg i tre til fem år. Det var små avlingsforskjellar mellom sortar. Sorten "Vega" stod godt og kan erstatte "Bodin" og "Engmo" i fjellet i Sør-Norge. Foredlingslinja "LøTi9001" gav høg avling på felt som låg over 850 meter over havet. Utviklinga i bruken av dyrkajord i fjellet og bruken av timotei er drøfta.

Forfattere

Gustav Fystro

Sammendrag

Potensiell mineralisering av karbon og nitrogen i jordprøver ble målt ved aerob inkubasjon. Resultatene ble brukt til kalibrering og validering av NIR-teknikken. NIR-metoden viser lovende muligheter med hensyn på å kunne analysere potensiell mineralisering av karbon og nitrogen.

Forfattere

Hans Spelling Østergaard Gustav Fystro Ingrid K. Thomsen

Sammendrag

Forskning gjennom mange år har likevel ikke løst alle problemer med å bestemme riktige mengder nitrogen gjennom gjødsel til individuelle skifter. Variasjoner i nitrogenbehov mellom skifter og mellom år er en utfordring for gjødselplanleggingen. Denne seminarrapporten prøver å klarlegge og diskutere dagens kunnskap on nitrogenbehov til ulike vekster for ulike jord og jordbrukssystemer. Modellering og analytiske tilnærminger ble diskutert i lys av forbedret rådgivning og framtidig bruk nitrogengjødsel. Generelle standarder for nitrogengjødsling i Nord-Europa ble oppsummert.