Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Med bakgrunn i at store landbruksarealer i kyststrøk av Nord-Norge har blitt liggende uhøstet og utsatt for gjengroing de siste tiårene, er muligheten for å benytte disse arealene som vårbeiter for reinsdyr vurdert. Gjennom beiteforsøk er både beitevalget og fôropptaket til reinsdyra kartlagt. I tillegg er det gjennomført målinger av tilvekst på reinen gjennom beiteperioden. Effekten av beitingen på plantene og plantesammensetningen i enga er vurdert. Disse kontrollerte beiteforsøkene er de første som har vært gjennomført med reinsdyr på innmark i Norge. Doktorgradsarbeidet viser at reinen er i stand til å utnytte uhøstede innmarksarealer effektivt i vårperioden. Beiteplantene var lettfordøyelige og næringsinnholdet i plantene var høyt. Uhøstet innmark er en ubenyttet naturressurs og kan derfor benyttes som beredskapsarealer for reinsdyr i vårperioden i år med mye snø eller år der snøsmeltingen i fjellet er forsinket. En positiv sideeffekt med beitingen er at reinsdyra bidrar til å hindre at arealene gror igjen, og dermed opprettholder det åpne kulturlandskapet.
Forfattere
H.A. Denmark Torgeir EdlandSammendrag
28 arter av midd i underfamilien Amblyseiinae ble innsamlet av Edland i perioden 1984-1996 i en omfattende undersøkelse av rovmidd i Norge. Fire nye arter er beskrevet og illustrert. Bestemmelsesnøkler finnes for hver slekt som har mer enn en art. Frekvensen av hver art på vertplantene de er funnet på er angitt i tabellform.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Rosenrot er en vanlig plante i Norge, men det er lite kjent at denne planten kan være et alternativ til ginseng. Planten vokser godt i kjølig klima med høg luftfuktighet, og synes ikke å trives i land med høge sommertemperaturer. Formeringen kan foregå med frø eller med stiklinger. Ved Planteforsk Kise er det samlet rosenrot fra 90 steder i Norge. Enkeltplantene er formert ved kloning, og utplantet for vekst på friland i tre år. De skal da analyseres, og de beste klonene vil da bli utvalgt og formert for produksjon.
Sammendrag
Litteraturoversikten omfatter for det meste resultat fra norske og nordiske forsøk med gjødsling til blomkål. Det er vist til undersøkelser som er utført med N, P og K-mengder, gjødseltyper og gjødselfordeling, og hvordan tilførselen har påvirket konsentrasjonen i plantene, avlingen, kvaliteten og lagringsevnen. Det er også tatt med en kort oversikt over virkninger av mikronæringsstoff, svovel og kalsium. Til slutt er det gjort en vurdering av situasjonen, og påpekt problemstillinger som kan gi grunnlag for framtidig forsking på gjødsling til blomkål.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Fruktròte er eit av dei viktigaste kvalitetsproblema i søtkirsebærdyrkinga. Dette gjeld både før og etter hausting. Ròtesoppar reduserer avlinga på trea og avgrensar lagringsevna til fruktene. Føremålet med dette arbeidet har vore å kartleggja smittekjelder til ròtesoppane og å undersøkja korleis dyrkingstekniske tiltak i frukthagane påverka mengd ròtning ved hausting og lagring og soleis betra kontrollen av ròtesoppane. Plastdekking før hausting kan påverka ròtning av di plastdekket er ugjennomtrengeleg for vatn. Forsøk med plastdekking 3-4 veker før hausting synte at fruktene hadde fullgod fruktkvalitet og om lag 25 % redusert fruktròte ved hausting. Ulike dekkesystem påverka mikroklimaet i trea ulikt. Forsøk synte at dekking ved nedbør var eit fullgodt alternativ til om lag 6 sprøytingar med soppmiddel frå bløming til hausting og reduserte fruktròte ved hausting med 13% i høve til udekka. Dekking 5-6 veker før hausting som alternativ til 1-2 sprøytingar reduserte fruktròte ved hausting med 14% i høve til udekka. Plastdekking nær hausting og tidlegare i fruktutviklinga kan altså nyttast både som alternativ og supplement til sprøyting med soppmiddel. Det er vanleg at søtkirsebærfrukter aborterer tidleg i fruktutviklinga. Aborterte frukter har eit svekka vev som lett vert angripe av ròtesoppar. Etter inkubering var det om lag 47% meir fruktròte på aborterte frukter i høve til på velutvikla frukter. Aborterte frukter var til stades i trea frå om lag 3 veker etter full blom til hausting og bør anten fjernast eller mengda bør reduserast ved hjelp av dyrkingstekniske faktorar. Mumifiserte frukter saman med visne bukettgreiner vert rekna for å vera dei viktigaste smittekjeldene for M. laxa om våren. Smitte frå desse var også til stades fram mot hausting. Forsøk synte at smitte i mumiar kunne overleva i fleire år. Smitte frå infiserte blomar var tilstades fram mot hausting og kunne vera ein alternativ overvintringsstad. Det er viktig å fjerna slike smittekjelder. Mikrosprekker i søtkirsebærkutikula kan fremja ròte etter hausting. Dess meir mikrosprekker i fruktoverflata dess meir ròte vart funne ved smitting med ròtesoppane B. cinerea og M. laxa. Frukter med mykje sprekker i fruktkutikula hadde 35% meir ròte enn frukter utan smitte etter inokulering og inkubering. Mengd sprekker i kutikula kan reduserast ved jamn vasstilgong til trea.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Oversyn over litteratur som omhandlar fruktutvikling hjå ulike steinfrukter, i hovudsak fersken og søtkirsebær. Prosessar i fruktutviklinga frå fruktsetjing til mogning og påverknadsfaktorar er skildra.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Minerfluefaunaen ble undersøkt ved hjelp av håving langs kanten av korn- og grasfelt på økologiske og konvensjonelle gårder i en treårsperiode. Generelt avtok biodiversiteten utover i åkrene, og var høyere på økologiske enn konvensjonelle gårder.
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Artikkelen viser korleis utviklingshistoria til slektene Lolium og Festuca kan visast ved hjelp av ulike teknikkar. Lolium og Festuca har truleg sams opphav. Slektskapen mellom og innan slektene har vore sett på ved hjelp av tradisjonelle kromosomstudiar og seinare vorte stadfesta gjennom fysisk kartlegging (GISH) og genkartlegging. Artikkelen omtalar også raisvingel (LoliumxFestuca) som kulturgras
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Resultater fra sortsforsøk med de ulike kornartene i Midt-Norge presenteres. Sammendrag over år legges fram.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Lasse WeisethSammendrag
Sorter av bygg, havre og vårhvete er prøvd i forsøk på Østlandet og i Midt-Norge. Nye sorter og linjer prøves sammen med markedssorter. Siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres