Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
I åra 2000 og 2001 vart det utført sortsprøvingar i bergmynte i samarbeid mellom prosjektet "Urteproduksjon i Vestfold og Telemark" og Planteforsk Kise på Hedmark.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
Såing ga samlet best kvalitet på røttene. Ved å regulere planteavstand/tynningsavstand i kålrot kan en bestemme ønsket vekt på røttene.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
Auke frå minste plantetal til høgste plantetal per dekar i brokkoli ga auka totalavling, men ikkje auka salgbar avling. Høgaste plantetal ga færre planter med hole stilkar og hovud med gjennimgrodde blad. Men hovudvektene vart lågare, forma på hovuda vart dårlegare og totalinntrykket vart dårlegare enn om ein nytta lågaste plantetal per dekar
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti BakkenSammendrag
På bakgrunn av egne og andres studier gis det en kort presentasjon av kvitkløverens voksemåte. Videre blir det satt fram hypoteser for hva som er bakgrunnen for observerte svingninger i artens utbredelse i tid og rom i eng og beite.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken O.M. SynnesSammendrag
An investigation was carried out as to whether green fodder crops and dicotyledonous weeds may contribute to more balanced diets for ruminants, according to Co, Cu, and Mo, than perennial grasses do. Vicia faba was found useful for diets otherwise low in Co or with a high Cu:Mo ratio. To increase the Cu:Mo ratio Lolium multiflorum and Raphanus sativus were the most appropriate species.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Lars NesheimSammendrag
Eit utval av belgvekstar testa i enkle dyrkingsforsøk for å undersøke om dei er godt eigna som grønfôrvekstar, spesielt med tanke på proteinproduksjon.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon LinnerudSammendrag
Rughvetesorter er prøvd i forsøk på Østlandet. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Forfattere
Steinar Dragland Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
På felt med lave tall for kalium i jorden ga kaliumgjødsling opp til 15 kg kalium per dekar positive utsalg. Tørke like før høsting førte ikke til tydelig endring i lagringsevnen hos røttene, men det var tendens til mindre råtning.
Sammendrag
Litteraturoversikten omfatter for det meste resultat fra norske og nordiske forsøk med gjødsling til kepaløk. Det er vist til undersøkelser som er utført med N, P og K-mengder, gjødseltyper og gjødselfordeling, og hvordan tilførselen har påvirket konsentrasjonen i plantene, avlingen, kvaliteten og lagringsevnen. Det er også tatt med en kort oversikt over virkninger av mikronæringsstoff, svovel og kalsium. Til slutt er det gjort en vurdering av situasjonen, og påpekt problemstillinger som kan gi grunnlag for framtidig forsking på gjødsling til kepaløk.
Forfattere
B. Galambosi Steinar DraglandSammendrag
During the last decades several factors have increased the importance of domestic grown raw material in Scandinavian countries. During 1984-2000 research concerned with herbs and medicinal plants was quite intensive in many parts of Finland. The first herb research started in Norway in 1993. All efforts in research and development aimed to help develop domestic production of herbs and medicinal plants, as a new alternative utilisation of cultivated land due to the surplus in traditional agricultural production. The main limiting factor for commercial herb production is the Nordic climatic condition. Growers have to use special growing techniques for counterbalancing the short and cool growing period. The other important hindrance seem to be the Nordic sociogeography. The dispersed locations of small farm units limit the concentrated and economical cultivation in many parts of the region. Contrary to the difficulties and realities, during the last 1-2 decades the basis has been founded for new crop production in the Nordic countries. Even the herb production culture is still young in these countries, the continued interest and the starting of the production on a real economic base, has made herb production to be a small, very specialized, but constant element of the Nordic countryside.