Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Å Leirgulen A Sandvik Samson ØpstadSammendrag
Arbeidet med det vi har kalla "Prosjekt kystlam" kom i gong fordi sauebønder og rettleiarar ønskjer å finne svar på kvifor tilveksten hjå lam i ein del område på kysten av Sogn og Fjordane stagnerer utover sommaren, og at vektene på lamma såleis er mindre enn elles i fylket. Initiativet til prosjektet kjem frå lokale sau- og geitalslag og einskilde bønder.Forsøksringane i Ytre Fjordane, Ytre Sogn og Planteforsk Fureneset fagsenter prøver no å undersøkje kvifor ein har dårleg tilvekst på mykje av lamma på kysten. Konkret orienterer vi oss mot mangel på essensielle mineral, med hovudvekt på kobolt, molybden, selen og kopar
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Orientering om gjennomført tørkeseminar og ekskursjon til NTI og Ås-området; utveksling av erfaringer med Trätek mht. tørkesprekk i kvist; tørkeforsøk i lab.tørken, samt om prosjektets planer for 2002.
Forfattere
Mauritz Åssveen Hans Lindsveen Frank Enger J KvammeSammendrag
Sammendrag for sortsforsøkene i bygg og havre for 2000, og sammendrag over år for Sør-Vestlandet
Sammendrag
PVNOR er ein dynamisk modell som simulerer av utviklinga av ugras og sjukdomar i korn, behovet for tiltak mot skadegjerarane og verknaden på avlinga. Programmeringsspråket er Powersim 2,51
Forfattere
A.M. Elgersma N. Mentze Tor LunnanSammendrag
For å få bedre innsikt i påvirkninen av driften på innmarka av setre, ble sammensetningen av plantesamfunn på innmarka av 3 setre med ulik drift registrert, og produksjon og fôrkvalitet bestemt. Resultatene viser at plantesamfunnet på de 3 setrene er ulik pga. pløying, beite, gjødsling og slått. Innenfor en seter bidrar variasjon i jordsmonn, drenering og terrengform i stor grad til vegetasjonsmønsteret. Høyest artsmangfold ble registrert på permanent beiteeng med bruk av lite gjødsel, på godt drenert brunjord med lav fosfor innhold. Produksjon var høyest på den mest intensiv brukte langvarig engen sådd med "kommersielle" grasarter, og lavest på permanent eng med mer naturlig plantesamfunn. Forskjellen i fôrkvalitet mellom langvarig eng med "kommersielle" grasarter og mer naturlige arter ikke var stor.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Konferansen ble arrangert av International Society for Horticultural Sciences med lokalt ansvarlige fra Ungarn. Med om lag 400 deltakere fra 90 land var dette en konferanse med mye informasjon og mange muligheter. I denne rapporten fra eneste norske deltaker, er det samlet opplysninger om emner som først og fremst vil være av interesse for norsk urteforsking og "produksjon, men det er også nevnt forskingsinstitutt og prosjekt som kan være av betydning for andre deler av norsk landbruk. Det er vist til forsknings som gjelder ryllik, reinfann, selleri, solhatt, lavendel, rosenrot, tromsøpalme, bjønnkjeks, furu, tang og tare m.m. Det er også vist til et institutt i New Zealand som arbeider med problemstillinger som er aktuelle i Norge. De fleste av de omtalte emnene er avsluttet med E-postadresse til en kontaktperson.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf Nestby R. Bjørgum Arnfinn Nes Tove Wikdahl Bjørn HagebergSammendrag
Frostskaden økte ved økende frysestress enten det var langvarig konstant frysing eller flere sekvenser med skiftende frysing og tining. Planter som hadde vokst i et kontinentalt klima tålte langvarig konstant frysing bedre enn planter som hadde vokst i et kystklima og vise versa. Korona var herdigst ved kortvarig frysing og ved skiftende frysing og tining, mens Senga Sengana var herdigere enn Korona og Bounty ved langvarig konstant frysing.
Sammendrag
The present paper presents a summary of the most recent work on climatological conditions affecting ascospore discharge in Venturia inaequalis, the apple scab fungus, carried out at our two institutes. Experiments were performed under laboratory conditions by means of a wind tunnel and in the field using volumetric spore traps, either with artificial irrigation or under natural rain. One purpose of the studies was to reveal artificial laboratory conditions that could affect suppression of ascospore release normally observed under orchard conditions. Both air containing low relative humidity passing over leaf samples during simulated rain and extended maturation of the pseudothecial populations increased the number of spores released during darkness. These factors can thus explain some of the discrepancy between previously reported lab and field results. Field experiments with artificial irrigation showed that the possibility of high ascospore release during darkness increased once 80% or more of the season"s ascosporic inoculum had matured. The earlier observation of the stimulating effect red light has on ascospore release was confirmed. Under lab conditions, light intensities similar to what was recorded in the field around sunrise on rainy days, stimulated ascospore release. The rate of discharge increased with increasing light intensities up to a level normally occurring 2-3 hours after sunrise. When leaf samples were exposed to light and simulated rain in the lab, the rate of release increased over time. Thus, the delay in reaching the peak rate of ascospore release after sunrise may be due to the combined impact of increasing light intensity after sunrise and the intrinsic increase in rate of release over time. Ascospore release was monitored in the wind tunnel at temperatures of 1-8°C in daylight-balanced light. Low temperatures resulted in a lag phase in the cumulative distribution of ascospore release, where few or no ascospores were detected. The time until first detection of a given quantity of inoculum was inversely proportional to temperature. There was a reduction in the rate of release from 8 to 1°C, and consequently there was a reduction in the number of ascospores released at any given time. Where temperatures below 10°C coincided with continious rain and leaf wetness during night and day in field studies in Norway, few ascospores were released until 4-5 hours after sunrise. High quantities of ascospores were recorded during nights with dew in two Norwegian orchards. Episodes where more than 1% of the season"s inoculum was released during dew occurred around bloom of apple, and followed more than 2 days of fair weather (clear, warm days and cool, humid nights). Field studies showed that protracted dry periods with no or little rain not only delayed ascospore release, but also maturation, and consequently extended the season for ascospore release. Recommendations for management of the apple scab fungus are discussed.
Forfattere
Celine Rebours Chantal Billard Joel CossonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag