Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Åshild ErgonSammendrag
I løpet av en snørik vinter kan det oppstå store skader i plen på grunn av overvintringssopper. Golfgreener er spesielt sårbare på grunn av den intensive driften med hyppig klipping, vanning, gjødsling og mye slitasje. I tillegg er ofte sortene som brukes ikke blant de som er best tilpasset våre breddegrader. Det finnes kjemiske midler mot overvintringssopper, men mye kan også gjøres ved hjelp av rett valg av plantemateriale og en bedre forståelse for hvordan plantenes fysiologi påvirkes av driften. Slike tiltak vil også hjelpe mot skader forårsaket av fysiske faktorer som frost og snødekke.
Forfattere
Tor J. Johansen Leikny ToftenSammendrag
Insektnetting satt opp som et 1,8 m høyt gjerde rundt felt med kålrot har begrenset angrepene av kålfluer betydelig i en forsøksserie i Nord-Norge. I gjennomsnitt var eggfangstene innenfor gjerdene redusert med 92 prosent i forhold til utenfor. Skadegraden ved høsting var 18 mot 66 utenfor og de salgbare avlingene godt over 4 tonn per dekar innenfor gjerdene mot ca. 1,5 tonn utenfor. Noen tilfeller med uakseptable sterke angrep innenforgjerdene kan trolig tilskrives feil montering av nettet eller turbulens på grunn av bygninger, trær e.l.
Forfattere
Rita Hübner Haldor Fykse Karl Hurle Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Heiberg Finn MågeSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over dyrkingsområder, bruksområder, og behandling av solbær, rips og stikkelsbær i verden. Kjemisk innhold, ernæringsmessig innhold, aktuelle sorter og morfologiske og anatomisk oppbygging av fruktene er også omtalt.
Forfattere
Dag Røen Lars Nornes Gunnhild JåstadSammendrag
Planteforsk Njøs la i 1998 om nokre forsøksfelt med eple, pære og plomme til økologisk drift. I omleggingsfasen undersøkte vi årsaker til fråsortering i usorterte fruktprøvar. I eple var epleskurv, rognebærmøll og andre sommarfugllarvar viktigaste årsakar til fråsortering. I pære var pæreskurv, steinceller på grunn av tegestikk og gnag av sommarfugllarver viktigast. Plomme er den fruktarten som ser ut til å vera lettast å dyrka økologisk, og vi hadde der eit akseptabelt nivå av skadde frukter.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire stader i Norge: Holt (Tromsø), Kvithamar (Stjørdal), Løken (Øystre Slidre) og Særheim (Klepp). Kvar stad er fire haustesystem og to sortar av kvitkløver prøvde. Reint gras var med som kontroll. Avling og nitrogenfiksering var høgast på Særheim og lågast på Holt. Fôrkvaliteten var høg, sjølv om proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten. Forskjellane mellom kvitkløversortar og haustesystem var små.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John I. ØverlandSammendrag
I områder med ustabilt vinterklima kan en oppnå mindre vinterskader, og dermed avlingsgevinst, ved å beholde det isolerende laget av stubb og gjenvekst gjennom vinteren. For å oppnå maksimale frøavlinger må imidlertid stubb og vissent plantemateriale (daugras) fjernes om våren. Aktuelle tiltak kan være vårbrenning eller snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av traktormonteret beitepusser/halmsnitter. Vårbrenninga bør utføres tidligst mulig (før vekststart) for å unngå skade på plantenes vekstpunkt. Praktiseres snitting av stubb og daugras bør behandlingen utføres mens det enda er tele i jorda, eller vente til jorda har tørket noe, for å unngå kjøreskader. I et forsøk i Vestfold, med avpussing og brenning til ulike tider om våren, ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var avpusset med slåmaskin eller snittet med halmsnitter ved vekststart.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar Øverland Jørn K. BrønstadSammendrag
I fem forsøk på sørøstlandet i 2000-2002 ble ulike halmbehandlingsmetoder etter tresking prøvd ut. Forsøkene viste at hvis halmen blir liggende igjen urørt i strenger etter frøtreskinga vil plantenes vekst bli hemmet og frøavlingen året etter sterkt redusert. For å unngå avlingsreduksjon må frøhalmen etter andregangs tresking enten spres jevnt utover enga ved hjelp av treskerens halmkuttingsutstyr og/eller med traktormontert halmsnitter, eller frøhalmen må brennes eller fjernes like etter tresking. Hvis det er stubbet høyt ved frøtresking vil en behandling som inkluderer snitting av stubb ha positiv virkning på frøavlingen. I middel av fem forsøksfelt ble de høyeste frøavlingene produsert på ruter hvor stubb og halm enten ble brent eller snittet like etter tresking. Brenning av stubb, gjenvekst og kuttet eller ubehandla halm om våren kan skade plantene på grunn av stor varmeutvikling, og bør av den grunn unngås.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John I. Øverland Per O. LindemarkSammendrag
I fem forsøk har brenning av dødt plantemateriale (stubb og gjenvekst) før vekststart i andre og tredjeårs frøeng av engsvingel gitt en avlingsøkning på 18 prosent sammenlignet med ruter uten vårbrenning. Tredjeårs engsvingelfrøeng bør sprøytes med pyretroid (for eksempel Fastac) ved begynnende strekningsvekst i slutten av mai. I andreårseng kan vi ikke anbefale rutinemessig insektsprøyting, i hvert fall ikke hvis frøenga er brent om våren.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Peter StantonSammendrag
Hydro N-testeren (HNT) ble i 2001 (5 felt) og 2002 (5 felt) prøvd ut som hjelpemiddel til å vurdere N-behovet ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling) i praktisk frøavl av Grindstad timotei. De anbefalt delgjødslingsmengdene, som ble regnet ut ved hjelp av HNT-modellen (tilført N-mengde (kg/daa)= -0.037 x HNT-verdi + 15.641), var basert på 10 forsøksfelt med et relativt stort legdepress i perioden 1998-2000. Ved delgjødsling ble N-mengdene anbefalt ut fra HNT-modellen testet mot tre faste N-nivåer (0, 2.5 og 5.0 kg/daa). Alle feltene var ved tidlig vekststart gjødslet med 4-5 kg N/daa. Hydro N-tester målingene gav god informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling både i 2001 og 2002. I 2001-sesongen var det imidlertid lite legdepress i vekstsesongen, og de anbefalte N-mengdene ble av den grunn for små til å gi optimale frøavlinger. Best ut avlingsmessig i 2001 kom leddet med største delgjødslingsmengde (5 kg N/daa). I 2002 var legdepresset betydelig større enn i 2001, og det var av den grunn bedre samsvar mellom optimalt avlingsnivå og de anbefalte N-mengdene. I middel av alle feltene i 2002 var frøavlingen på ruter delgjødslet etter HNT-modellen om lag 7, 3 og 8 prosent høyere enn ruter gjødslet med henholdsvis 0, 2.5 og 5.0 kg N/daa. Ut fra en samlet vurdering kan bruk av Hydro N-tester i frøeng av Grindstad timotei gi nyttig informasjon plantenes nitrogenstatus, og dermed behovet for nitrogen ved delgjødsling. Best samsvar mellom anbefalte N-mengder vil det normalt være i år med moderat til stort legdepress i enga. En ny justert HNT-modell: Tilført N-mengde (kg/daa) = -0.0333 x målt HNT-verdi + 14.787, som er korrigert for forsøksfeltene i 2001 og 2002, anbefaler en noe sterkere gjødselpraksis ved delgjødsling. I år med lite legdepress vil nok imidlertid de anbefalte N-mengdene også etter den nye modellen være for små til å oppnå maksimale frøavlinger.