Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Planteforsk har som oppgave å bidra til kontinuerlig oppfølging av grunnlagsmaterialet for gjødslingsrådgivningen. Som et ledd i dette utarbeides nå en tjeneste på Planteforsk sine Internettsider der oppdatert informasjon vedrørende gjødslingsrådgivning presenteres. Det blir en oversiktlig framstilling av gjeldende gjødslingsnormtall, -korreksjoner og aktuelle gjødslingstemaer. Målgruppen er dyrkere, rådgivere, ansvarlige for gjødslingsplanprogram, forskere og andre interesserte.
Sammendrag
Norge deltar i EU prosjektet Blight-MOP (QLK5-CT-2000-01065) som har som mål å takle tørråte i økologisk potetproduksjon bedre enn i dag. Prosjektet studerer tørråteproblemet fra flere hold og i et systemperspektiv. I tillegg til mer generell informasjon om prosjektet meldes det her om resultater fra sortstestingen i 2001 og 2002. Her ble de mest relevante norske potetsortene sammenlignet med to referansesorter Bintje og Sante. Signifikante forskjeller i tørråteangrep og avling ble registrert. Referansesorten Sante viste en bra toleranse mot tørråte i den forstand at avlingen ble høy også etter et betydelig angrep i løpet av sesongen.
Forfattere
Rolf SkuterudSammendrag
Resultatene fra ugrasforsøkene i grasmark i perioden 1992 til 2002 er presentert. Preparat eller preparatkombinasjoner inneholdende fenoksisyrer ga mer allsidig og langvarig virkning en sulfonylureapreparat. Mot høymole var det imidlertid liten forskjell mellom disse to gruppene. Harmony Plus viste samme selektivitet men et bredere virkeområde enn Harmony.
Forfattere
Rolf SkuterudSammendrag
Ett potteforsøk sommeren 2002 viste at vaskevannet etter en sprøytevask med Salmi eller All Clear Exstra i anbefalt dose kunne sprøytes ut i oljerybs og bygg uten å gi skade på kulturen. Et lignende resultat kan en trolig forvente i nærbeslekta kulturer. Men dersom sprøyta ikke er skikkelig reingjort før siste sprøyting begynner, kan vaskemidlene løse ut gamle plantevernmiddelrester og en utsprøyting i kulturen kan gi skade. Det er altså en forutsetning at en rutinemessig bruker vaskemidler dersom en skal sprøyte vaskevannet ut i den sist sprøyta kulturen. En stor fordel med metoden er at en vil unngå punktforurensing av plantevernmidler i forbindelse med vaskingen.
Forfattere
Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Publikasjonen er et kort sammendrag av arbeid som er gjort med å kartlegge resistens mot ulike vinter-stress faktorer i en fullsøsken familie av flerårig raigras
Tidsskriftspublikasjon – Smaksprøving av kålrotsortar 2002 og 2002
Gunhild Børtnes, Erling Berentsen
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
Dersom ein ønskjer ein kålrotsort som "knaskerot" må smaken vera god. Seleksjonen linje 23 frå `Vige` såg svært lovande ut med god form og farge, men smaken var ikkje på høgde med dei andre sortane i 2001. Resultate var noko betre for linje 23 i 2002, og ein ønskjer å prøva vidare i 2003 saman med sortane Vigod og linje 34.
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Bruk av husdyrgjødsel på eng ser ut til å auke risikoen for å få redusert gjæringskvalitet i surfôr. Likevel er husdyrgjødsel berre ein av lfeire moglege årsaker til spreiinig og oppkonsentrering av anaerobe sporar i fôr og mjølk. Vel så viktig som gjødslingspraksis er truleg vêrtilhøva før og under hausting, samt hausteteknikken. Det vert gitt enkle råd om mengder og tidspunkt for spreiing, stubbehøgde under varierande vêrtilhøve, og bruk av konserveringsmiddel.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
Kålrot er ein av dei gamle tradisjonsrike grønsakene vi har i Norge. Kålrot har vore ei viktig kjelde for vitamin C i norsk kosthald. Av grønsakene er kålrot ein av dei viktigaste artane og kan dyrkast over store delar av landet.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
Ved NLH ble det i årene 1997 til 2000 gjennomført et prosjekt der en gjorde utval i den norske sorten `Vige`. En av linjene i utvalet linje 23, hadde fine runde røtter med glatt overflate og god skoltfarge. med tanke på å kunne bruke denne sorten til bunting som "knaskerøtter", ville en prøve forskjellige planteavstander for å oppnå ønsket størrelse på røttene.
Forfattere
Åshild ErgonSammendrag
I løpet av en snørik vinter kan det oppstå store skader i plen på grunn av overvintringssopper. Golfgreener er spesielt sårbare på grunn av den intensive driften med hyppig klipping, vanning, gjødsling og mye slitasje. I tillegg er ofte sortene som brukes ikke blant de som er best tilpasset våre breddegrader. Det finnes kjemiske midler mot overvintringssopper, men mye kan også gjøres ved hjelp av rett valg av plantemateriale og en bedre forståelse for hvordan plantenes fysiologi påvirkes av driften. Slike tiltak vil også hjelpe mot skader forårsaket av fysiske faktorer som frost og snødekke.