Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Heftet har kort informasjon om alle sider ved økologisk produksjon av Ribesartene rips, solbær og stikkelsbær. Det er avsnitt om vekst og utvikling, skjering,krav til jord og dyrkingsstad og klima. Gjødsling og vatnig vert drøfta. Det same med sortar og sortseigenskapar, planter og planteoppal og dyrkingsmåtar. Innanfor plantevern vert utfordringar innanfor ugras, sjukdomar og skadedyr drøfta. Litt om hausting, lagring og omsetnad og om regelverket er også med.
Sammendrag
Bruk av plantedekke på jordoverflaten både tilfører plantenæring og kveler ugras. For å sammenligne dens effektivitet med bruk av andre fysiske bekjempelsesmetoder, ble et forsøk utført i 2001 med hvitkål og rødbete i et organisk omløp. Behandlinger omfattet manuell luking, børsting (3 ganger), flamming (to ganger) og radrensing med gåsefotsharv (2 ganger). Avlingene var størst, og ugrasmengden minst, ved bruk av plantehakke. Av de andre metodene, gav manuell luking størst avling, mens radrensing og børsting gav henholdsvis ca. 20% og 25% mindre avling enn manuell luking. Flamming gav enda lavere avling, på grunn av skader på nyttevekstene, men det hadde god virkning mot ugrasplantene.
Sammendrag
Flere dyrkingssystem, med et spekter fra konvensjonell åpenåkerdrift uten eng eller husdyr, til økologisk husdyrhold med lite åpenåker, er blitt sammenlignet på Apelsvoll. Etter 14 år har vi undersøkt en rekke indikatorer på jordstrukturen, og har funnet tegn til tydelige forverringer av jordstrukturen ved årlig høstpløying uten eng. Flere av indikatorene viser positiv virkning av å ha økende andel eng i omløpet. Jordarbeiding uten pløying har også gitt høy strukturstabilitet og det bevarer moldinnholdet i jorda.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Variasjonene og endringene i snødekke, jordtemperatur og jordbruksveksters behov for vanning siden 1960 er belyst ved hjelp av langvarige måleserier fra Nes på Hedmark. Tross store variasjoner mellom år, har det siden "60-årene skjedd en gradvis nedgang i middels snødybde og i snødekkets varighet, med henholdsvis 0,4 cm og 1 dag pr. år. På årsbasis har jordtemperaturen økt signifikant siden 1960. Målingene i 50 og 100 cm dybde viser en stigning på ca. 0,03 grad pr. år, fra ca. 4,9° C i 1960 til ca. 6° C i dag. Antall dager med tele i matjorda har holdt seg omkring 130 dager pr. år, gjennom hele perioden. Antall dager med tele ved 50 cm dybde har derimot avtatt med 1,5 dag pr. år. Antall dager med jordtemperatur fra 0 til 5 grader har ved 10 cm dybde avtatt med 0,5 dag pr. år, mens det ved 50 cm har økt med 1 dag pr. år. Ved 100 cm dybde er det uendret. Antall dager med jordtemperatur >5 grader har økt ved alle måledybdene, men mest i 100 cm dybde. Endringene skyldes for det meste høyere jordtemperatur utover høsten. I vekstsesongen (mai - september) var det et nedbørsunderskudd i ca. 2/3 av alle år, og underskuddet økte vanligvis fram til begynnelsen av august. På enkeltårsbasis var det imidlertid store variasjoner i mengden og fordelingen av både nedbør og fordamping. Behovet for vanning til korn, potet og gras er beregnet for perioden 1963-2003, ved hjelp av tørkeindekser som ble kalibrert mot tidligere vanningsforsøk på Kise. Beregningene er gjort for tre jordklasser med ulik vannlagringsevne (tørkesvak, middels og tørkesterk). Potet har størst behov for vanning, etterfulgt av korn og gras. Det var store variasjoner i behovet mellom år, og det siste tiåret har vært preget av relativt lite vanningsbehov. På tørkesvak jord taptes det i fravær av vanning >25% potetavling i ca. 60% av alle år. De tilsvarende tall for korn og gras var henholdsvis ca. 40% og ca. 30% av alle år. På tørkesterk jord var avlingstapet uten vanning
Forfattere
Liv Ostrem Arild LarsenSammendrag
Raisvingel er mindre einsarta enn andre grasartar fordi arten er hybridar mellom ulike artar av raigras og svingel. I eit nytt EU-direktiv omfattar raisvingel alle sortar som er laga gjennom kryssing av artar i slektene raigras eller svingel.
Bok – Field Guide to Protected Areas in the Barents Region
Morten Gunther, Steinar Wikan, m. fl, ...
Forfattere
Morten Gunther Steinar Wikan m. fl Morten GuntherSammendrag
De fire Barentslandene, Norge, Russland, Sverige og Finland, har opprettet et stort mangfold av naturvernområder. Mange av dem er svært interessante og lette å besøke - andre er nærmest utilgjengelige for allmennheten. I denne nye boka presenteres mer enn 50 utvalgte naturvernområder i detalj. Du vil finne informasjon om vernestatus, geografi, habitater, nøkkelarter, kart, adkomst, restriksjoner, overnattingsmuligheter og andre fasiliteter. Boka inneholder også detaljert informasjon om fuglekikking, hvalsafari, bjørnesafari, naturvern, allemannsrett og friluftslivsetikk. Boka inneholder nesten 300 svart-hvitt bilder, 52 kartskisser, 52 artspresentasjoner og lister over mer enn 1.250 naturvernområder i hele Barentsregionen.
Forfattere
Mikkel Bakkegard Hans Jostein TandsætherSammendrag
Hver vår tas det ut jordprøver fra mange av de viktigste jordbruksområdene i Norge for å måle innholdet av plantetilgjengelig nitrogen i jorda. Resultatene offentliggjøres for at bøndene skal kunne gjøre en siste korreksjon av gjødslingen om våren. I 2003 ble det anbefalt en økning i gjødslinga i 5 distrikter og normal gjødsling i 14 distrikter. Redusert gjødsling ble ikke anbefalt i noe distrikt. En forsøksserie med nitrogengjødsling viser stigende avling med stigende gjødsling opp til største gjødselmengde, 4,5 kg over anbefalt mengde. Denne forsøksserien viser likevel ingen økonomisk gevinst i å gjødsle mer enn det gjødslingsnormene (korrigert for nitrogenprognosene) tilsier til bygg. For hvete var det på noen felt lønnsomt å gjødsle over normgjødsling på grunn av ekstra proteinbetaling. Uten proteinbetalingen ville det ikke vært lønnsomt å gjødsle over normalgjødsling
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Denne boka inneholder artikler basert på ca. 50 av foredragene som ble holdt på informasjonsmøtet "Plantemøtet Østlandet 2004" i Øyer i Oppland. Artiklene presenterer deler av det siste årets forsøksresultater innen fagområdene korn og oljevekster, grovfôr, kulturlandskap, grønnsaker, poteter og plantevern.
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Dette er den 12. i rekken av bøkene "Jord- og Plantekultur". I disse bøkene presenteres mye av årets forskningsresultatener innen fagområdene korn, oljevekster, engfrøavl og potet. Verdiprøving av korn og poteter er en stor og viktig del. Mange forskere, forsøksringledere og forsøksteknikere har skrevet og/eller bidratt til artiklene i boka.
Forfattere
Ricardo Holgado Stig Andersson Janet A. Rowe Christer MagnussonSammendrag
Summary. During the years 1995 to1999 a survey was carried out to study the occurrence of Heterodera spp. in cereals in Norway. Cereal cyst nematodes were found widespread in all the principal cereal growing areas. A formerly unidentified species of cereal cyst nematode, belonging to the "Heterodera avenae complex", is recorded for the first time, heavily parasitising winter rye in the Sandefjord region. Comparative studies, including morphology, protein variability and virulence pattern, of two Norwegian populations with known Swedish H. avenae and H. filipjevi populations confirmed the presence of Heterodera filipjevi (Madzhidov, 1981) Stelter, 1984 in Norway and constitutes a new geographical record. The pathotype tests demonstrated that the two populations were closest to the Swedish pathotype "West".