Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire stader i Norge: Holt (Tromsø), Kvithamar (Stjørdal), Løken (Øystre Slidre) og Særheim (Klepp). Kvar stad er fire haustesystem og to sortar av kvitkløver prøvde. Reint gras var med som kontroll. Avling og nitrogenfiksering var høgast på Særheim og lågast på Holt. Fôrkvaliteten var høg, sjølv om proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten. Forskjellane mellom kvitkløversortar og haustesystem var små.
Forfattere
Tor Lunnan Lars NesheimSammendrag
Rettleiingsprøvinga i engvekstar er lagt til forsøksseriar i forsøksringane. Resultat frå prøving av italilensk raigras som toårig vekst og prøving av raisvingelsortar er presentert. Italiensk raigras gav usikker overvintring og ser ut til å overvintre brukbart berre i ytre kyststrøk på Sør-Vestlandet. Overvintringa kan gå bra også andre stader, og ein kan vente med å pløye opp om våren til ein ser korleis vekstkrafta i graset er. I såingsåret har italiensk raigras gitt om lag 150 fôreiningar meir enn fleirårig raigras. Strålause sortar av italiensk raigras er aktuelle som undersådd i kornåker og gir bra gjenvekst og beite etter tresking. Nye sortar av raisvingel har gitt lovande resultat med overvintring og avlingar på høgde med fleirårig raigras og strandsvingel. Prøvinga held fram.
Sammendrag
Neozygites floridana er en sopp innen orden Entomophthorales som infiserer og dreper veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae). Forekomsten av N. floridana i veksthusspinnmidd i økologiske og konvensjonelle jordbærfelt ble undersøkt sommeren 2002. Jordbærblader ble samlet inn fra to felt, ett økologisk og ett konvensjonelt, fra hver av 6 lokaliteter i Norge (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Innsamlingen ble foretatt to ganger med fire ukers mellomrom. En gang i overgangen juni/ juli og en gang i juli/ august. Foreløpige resultater viser at N. floridana infiserte og drepte veksthusspinnmidd i jordbær i alle undersøkte felt, med unntak av ett konvensjonelt jordbærfeltet i Lier. Infeksjonsprosenter fra rundt 0 til 19% ble registrert, og de høyeste infeksjonsprosentene ble observert sent på sesongen, det vil si ved den andre prøvetakningen. Svingningen i infeksjonsprosenten gjennom sesongen kan imidlertid ha vært betydelig større, og det tas sikte på å studere dette nærmere senere i prosjektet. Slik resultatene foreligger i dag kan vi ikke vise noen sammenheng mellom forekomst av N. floridana og dyrkningssystem i jordbær.
Forfattere
Ingeborg Klingen Gunnhild Jåstad Jorunn Børve Ingrid Helleland Karin Westrum Olav Opedal Berit HovlandSammendrag
Bladlus fra familien Aphididae er blant de viktigste skadedyrene i jord og hagebruk i den tempererte klimatiske sonen. De bekjempes hovedsakelig ved bruk av kjemiske insektmidler, men både insektpatogene sopp og parasitoider (insekt parasitter) er viktige for den naturlige kontrollen av bladlus. I et studie ved Planteforsk undersøkes derfor forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopper og parasitoider som naturlig fiende til kirsebærbladlus (Myzus cerasi). Foreløpige resultater viser at det for det meste var parasitoider som drepte bladlusa tidlig i sesongen (opptil 30%). Noen få kirsebærbladlus med den insektpatogene soppen Verticillium lecanii ble også funnet tidlig i sesongen. Fra midten av juli ble et betydelig antall kirsebærbladlus (opptil 50%) infisert og drept av insektpatogene sopper innen ordenen Entomophthorales (Entomophthora planchoniana, Erynia neoaphidis og Conidiobolus obscurus). Antall soppdrepte bladlus så ut til å øke mot slutten av juli. I et annet studie ved Planteforsk undersøkes det om bruk av soppmidler og dekking av kirsebærtrærne har effekt på kirsebærbladluspopulasjonen og soppene som dreper kirsebærbladlusa. Foreløpige resultater viser at kirsebærtrær som ikke er dekket mot regn og som ikke behandles med soppmidler muligens kan få en reduksjon i kirsebærbladluspopulasjonen mot slutten av sesongen. Effekten av dekking og soppmidler på soppene som dreper kirsebærbladlusa er enda ikke evaluert.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
For snart 60 år siden ble de første syntetiske insektmidlene tilgjengelige i Norge. De to kjemiske hovedgruppene klorerte hydrokarboner og organiske fosformidler var dominerende i mange år. De klorerte hydrokarbonene er ute av markedet for flere år siden, og det synes nå som om fosformidlene snart også er en saga blott. Nye milder kommer til, men disse er ofte spesialmidler mot bestemte skadedyr og med et begrenset bruksområde innen visse kulturer. For å møte denne situasjonen, blir integrert tiltak viktigere enn noen gang.
Forfattere
Morten GuntherSammendrag
Sommeren 1999 ble minst fem reir av dvergmåke (Larus minutus) funnet på en holme utenfor Svanvik i Sør-Varanger. Selv om man i en årrekke hadde hatt mistanke om hekking av dvergmåke ved Varangerfjorden ble det altså i Pasvik man første gang kunne dokumentere hekking i Finnmark. Rapporten oppsummerer forekomsten av dvergmåke i vårt nordligste fylke og de tilgrensende områdene av Barentsregionen.
Sammendrag
Denne artikkelen omtaler resultater etter to år med feltforsøk med alternative midler mot mjøldogg (Sphaerotheca alchemilla) og nyttesopper mot gråskimmel (Botrytis cinerea), og resultater etter ett år med sortsutprøving i økologisk jordbærproduksjon.
Sammendrag
Et samarbeidsprosjekt (2002-2005) i regi av Planteforsk er igangsatt med formål å fornye og/eller videreutvikle sprøyteutstyr i jordbær. Det vil bli kjørt feltforsøk med diverse prototyper allerede sommeren 2003. Eksisterende sprøyteutstyr ble kartlagt høsten 2002. Enkle avsetnings- og avdriftsmålinger ble utført. Bruk av skjerm viste seg å ikke være noen garanti for redusert avdrift. I dette prosjektet vil det derfor bli sett på muligheten til å utnytte plantene selv som avskjerming. Forslag på prototyper som vil inngå i prosjektet er beskrevet. Det er også diskutert hvilke plantesoner som må behandles for ulike skadegjørere, og hvordan dette teknisk kan sikres på en optimal måte. Endelige forsøksresultater og nøyaktig tekniske beskrivelse på utviklet sprøyteutstyr vil først være endelig fastsatt ved prosjektets avslutning. Rianor AS deltar som norsk industripartner i prosjektet. Et viktig mål er at utstyret blir satt i produksjon og kan tilbys jordbærdyrkerne.
Sammendrag
To- til tre uker gamle planter av `Korona` ble gitt kort dag (KD) i 12 timer per døgn i to uker i mai, etterfulgt av fire uker naturlig lang dag, og fire uker kort dag for første blomsterinduksjon. Kort dag ble gitt ved å dekke plantene med svart plast. Kjølelagrede produksjonsklare planter ble også tatt med i forsøket. Alle plantene ble satt inn i veksthus, og gitt en naturlig kort dag i september og desember for en andre og tredje blomsterinduksjon. Barrotplanter uten en ekstra kortdagsbehandling ble brukt som kontroll. Barrotplanter med to uker KD hadde signifikant flere kroner enn barrotplanter, men hadde færre kroner enn de produksjonsklare plantene. Barrotplanter med to uker KD produserte flere bær enn barrotplanter igjennom hele sesongen, selv om forskjellen ikke var signifikant sikker. Kjølelagrede produksjonsklare planter ga størst avling. Forsøket viser at ved å dekke plantene med svart plast i 12 timer per døgn i to uker før første induksjon, kan en med et produksjonsopplegg som dette få økt totalavlingen for en sesong med 1,8 kg bær per m2 veksthus.
Sammendrag
Alternative metoder mot jordbærmjøldogg (Sphaerotheca alchemillae) og gråskimmel (Botrytis cinerea) ble undersøkt i to feltforsøk ved Planteforsk Kise. Det ble ikke registrert angrep av mjøldogg på blad i 2001, eller på bær i noen av årene. I 2002 ble det registrert mjøldogg på bladverket etter avhøsting. Ruter behandlet med svovel hadde signifikant mindre mjøldoggangrep på bladverket sammenlignet med kontrolleddet og ruter behandlet med olje ved registrering en uke etter avhøsting. Ved registrering seint i august hadde ruter behandlet med svovel mindre mjøldoggangrep enn ruter behandlet med olje og bakepulver pluss såpe. I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P1 en signifikant reduksjon i prosent råtne bær, basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea + T. atroviride (harzianum), før blomstring og etter avhøsting. Trichoderma atroviride (harzianum) P1 ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea. Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 2002 viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1, og T. atroviride (harzianum) P1 reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet.