Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Bernt Olav Hoel Hans Jostein TandsætherSammendrag
Forsøkene viser at høstgjødsling med fosfor og kalium ikke er nødvendig med hensyn på avling eller kvalitet av høstkorn dyrket på jord med middels til god fosfor- og kaliumstatus. En har i disse forsøkene ikke klart å påvise noen positiv effekt av fosfor- og kaliumgjødsling om høsten på plantenes overvintringsevne.
Sammendrag
Tørråte i potet krever i de fleste distrikter mange sprøytinger for å holdes under kontroll. I likhet med de siste årene kommer vi med en omtale av varsling og middelvalg i forbindelse med bekjempelsen av denne viktige skadegjøreren. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikler fra i fjor.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Det er om lag 200 år sidan ein starta å dyrke timotei i Norge. For 50 år sidan hadde me fortsatt fleire lokalsortar eller gardsstammer av timotei både i Sør-Norge og i Nord-Norge. På dagens sortsliste har me 4 norske timoteisortar, Grindstad, Engmo, Vega og Noreng. Grindstad er ein lokalsort frå Rakkestad, og den som gir størst avling i Sør-Norge. Engmo skal bli erstatta av Noreng, som er meint for Nord-Norge og høgareliggande strøk i Sør-Norge. Vega er også nordleg men ikkje så ekstrem som Engmo og Noreng, og er også interessant der ein er ute etter ein stor første slått. Det er i dag mange nye potensielle sortar i offisiell verdiprøving og interntest, som kan passe både for Nord-Norge og Sør-Norge og i utlandet med.
Forfattere
Arild Larsen Liv OstremSammendrag
EU-prosjekt SAGES (Sustainable grasslands withstanding environmental stresses) vil bidra til mer varige sorter i gras. Raisvingel som er hybrider mellom arter i slektene svingel (Festuca) og raigras (Lolium), kan være en vei for å nå dette målet. Prosjektet skal gi planteforedlerne ny teknologi for utvikling av sorter i raisvingel. Planter med gener for motstandsevne mot stressfaktorer og tilhørende genetiske markører skal identifiseres, og modellsystem for utvalg etter markører skal utvikles. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom viteskapelige og kommersielle partnere i landene Storbritannia, Frankrike, Polen og Norge. Det skal føre til bedre forbindelse mellom forskerne, planteforedlerne og såvarehandel.
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
I denne handboka som er tilgjengeleg på nettet, finn ein bakgrunnstoff og praktiske råd om planlegging og gjenomføring av mjølkeproduksjon i eit skiftebeitesystem. I Del 1 finn ein den teoretiske bakgrunnen for plantevekst, om næringsverdien av beitegrøde og om fôropptak på beite. Del 2 inneheld praktiske råd om planlegging og gjenomføring av beitinga, m.a. berekning av arealbehov, gjødsling og måling av grashøgde. Høgda på beitegrøda og avdråttskontroll er halde fram som dei viktigaste styringsfaktorane ved skiftebeiting.
Forfattere
Arild Sletten Kari Margrethe MuntheSammendrag
Boka består av enkeltartikler knyttet til det årlige informasjonsmøtet på Østlandet. Tema som omtales er plantevern, korn, grovfôr, kulturlandskap, potet og bær.
Sammendrag
Planteforsk Plantevernet får mange henvendelser om skade på plen som skyldes hageoldenborre Phyllopertha horticola. Artikkelen tar for seg biologisk bekjempelse av disse skadegjørerne med nematoden Heterorabditis megidis. Det er også en kort beskrivelse om hageoldenborrenes biologi.
Sammendrag
Artikkelen omhandlar parasittsoppar og andre soppar som vart funne på dyrka bjørnebær. Totalt vart det påvist 33 ulike soppar i 18 kultivarar frå 23 plantingar (19 på friland og 4 i veksthus) i Sør-Noreg. Av desse var 12 patogene soppar, mens 21 var ikkje-parasittære, sekundære soppar.
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dag Røen Lars Olav Brandsæter Sigrid Mogan Gunnhild Jåstad Eivind VangdalSammendrag
I denne publikasjonen er det presentert noen foreløbige resultat fra et forsøk med ulike tiltak for kontroll av ugras å ret før planting og i trerekka etter planting av eple. Mekanisk brakking året før planting ga sterkt redusert ugrastetthet samenliknet med der det var grasmark, men det var også signifikant effekt på ugraset der det var et tett bestand med lodnevikke (Vicia villosa) året før planting. Dekking med svart plast ga best kontroll med ugraset i trerekka, en annen effektiv metode var fresing med spesialfres i trerekka.