Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2003

Forfattere

Samson Øpstad Synnøve Rivedal Malen Røysum Anne Katrin Hatling

Sammendrag

Bruk av lauvflis som strø i sauetalle gir om lag same gjødselverknad som bruk av kveitehalm, medan sagmo av bartre har tendens til å gje dårlegare verknad. I blandingseng av kløver og gras er avlinga rundt 54% større enn i den reine grasenga i første engåret i eit økologisk dyrkingsopplegg. Det vart registrert lågt proteininnhald i avlinga i første slått både i rein graseng og i blandingseng gras/kløver. Dette vitnar om at nitrogenforsyninga til plantene er knapp. I andre slått, då det er vesentleg meir kløver i blandingsenga, er proteininnhaldet i avlinga høgare og PBV positiv. Eit godt innslag av kløver i enga er avgjerande både for avlingsnivå og proteininnhald i avlinga.

Forfattere

Ann Norderhaug

Sammendrag

Landskap er dynamiske og det norske kulturlandskapet har forandret seg på forskjellige måter i tid og rom avhengig av forandringer i bruksmåter, befolkningspress, samfunnsutvikling, økonomi og jordbrukspolitikk. Likvel var det en forbausende kontinuitet i redskapsbruk, driftsmåter og dermed i kulturlandskapet helt fra det tidligste jordbruket og fram til 1950. Etter den tid har vi fått en sterk produksjonsøkning, men også en ensretting og utarming av landskapet. Landskapsbildet er sterkt forandret og vår natur- og kulturarv trues. Til tross for økt levestandard blir vi på denne måten fattigere. Kulturlandskapet er en ressurs, men for at det skal kunne utnyttes, må kulturlandskapets kvaliteter ivaretaes!

Forfattere

Lise Hatten Eva Narten Høberg

Sammendrag

Det er betydelig lavere tap av sau på øybeiting enn på skogs- og fjellbeiter i innlandet på Helgeland. De mest sannsynlige forklaringene på dette er mindre variert topografi og mindre rovdyr på øybeiter enn i innlandsbeitene. Det er imidlertid flere utfordringer knyttet til tilgangen til beiteressursene i øygarden. Den viktigste av disse er grunneierforholdene. Etterspørselen etter beiteland i øygarden er per i dag større enn tilbudet. Flytting av beitedyr fra innlandet til øybeiter vil medføre en rekke kostnader. Særlig er kostnadene til transport av dyra viktig for hvorvidt en slik flytting vil lønne seg eller ikke.

Forfattere

Birgitte Henriksen

Sammendrag

Prosjektet "Tiltak mot frøoverførte sjukdommer i økologisk dyrka såkorn" ble startet for å finne muligheter for bekjempelse av sjukdommer i økologisk såkorn og for å øke mulighetene for dyrking av friskt økologisk såkorn. I prosjektet ble det lagt vekt på utprøving av alternative midler i felt og veksthus. Midlene (ulike konsentrasjoner av eddik, pepperrot, fermentert myse og tangmelekstrakt) er valgt ut på grunnlag av erfaringer og forsøk fra andre land.  Midlene er testet for effekt mot stripejuke i bygg, naken havresot, nakensot i bygg og stinksot i høsthvete. Eddik (20-35% og 20 ml/kg) har hatt meget god effekt mot naken havresot og stinksot i høsthvete. Effekten har også vært god mot stripesjuke i bygg, mens mot nakensot i bygg har effekten vært mindre god. Det er også testet for resistens mot stinksot i ulike høsthvetesorter. Sorten Magnifiq og Stava utviklet ingen stinksotaks i forsøka og er trolig helt resistente.

Forfattere

Ingvild Austad Ann Norderhaug Liv Norunn Hamre Kjell Magnus Norderhaug

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Silke Hansen Ann Norderhaug

Sammendrag

Restoration experiments in overgrown mountain summer farming landscapes in Valdres and Hallingdal, South central Norway, show that it is necessary to select areas with optimal conditions in order to obtain good restoration results. For a successful restoration it is important that selection of areas is based on detailed local knowledge on ecological conditions, former use and the grazing animals. Results from restoration experiments in the project "Mountain summer farms and the cultural landscape" show that cleared areas will only develop into grasslands in a satisfying way if the grazing pressure in cleared areas is large enough after clearing. When selecting areas for restoration it is therefore important to take the habits of grazing animals into consideration, that means to consider paths and grazing routes during the entire prazing period. Results from smash cutting experiments show that it is also of great importance to take drainage conditions of the areas into consideration when selecting areas for restoration. Wet areas with willow species (Salix spp.) dominating in the shrub layer are not suitable for restoration since no attractive grazing vegetation is developing in these areas. Well-drained but not too dry areas with juniper (Juniperus communis) dominating in the shrub layer, on the contrary, often turn into attractive grasslands when cleared. Additionally, restoration experiments in mountain birch forests show that restoration success also strongly depends on the fact that restoration method as well as the area are adjusted to the grazing needs of the grazing animals, that means adjusted to the number of grazing animals, type of grazing animal, age etc. Our results show that moderate restoration methods, e.g. thinning of trees in mountain birch forests, is the best resoration method in areas with low grazing pressure. Our results also show that clearing of former open grasslands and meadows, which are not too overgrown but still have a dense field layer, give the best restoration results. Such areas are often species-rich and of great importance for the biological diversity of the Norwegian mountain summer farming landscapes. The results from this project clearly show that biodiversity is only developing in restored areas when former managed areas with optimal conditions are selected for restoration and when there are possibilities for dispersion of grassland plant species into restored areas. Smash cutting is a rough clearing method. It is therefore important to show consideration for cultural evidences, monuments, landscape scenes and to choose the best time for restoration in order to avoid damage soil, vegetation, cultural evidences and the mountain summer farming landscape in its entirety.

Forfattere

Ann Norderhaug

Sammendrag

I perioden 2001-2003 er det gjennomført et kulturlandskapsprosjekt i kommunene Nordal, Stordal og Stranda som alle er knyttet til Storfjorden. Prosjektet er mangfoldig og omfattende og har gitt resultater og erfaringer som er av både lokal, regional og mer allmenngyldig interesse.

Forfattere

Ann Norderhaug

Sammendrag

I 2002 tok DN initiativ til et prosjekt vedrørende utvikling og operasjonalisering av nøkkeltallet 1RM3. Hensikten var å identifisere nøkkeltall som kan gi et bilde av utviklingen i områdene som ble definert som særlig verdifulle i nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap 1991-1994. I denne rapporten utredes det hvordan nøkkeltallet 1RM3 kan utvikles og operasjonaliseres gjennom identifisering av parametre, utvikling av metoder for datafangst og kvalitetssikring. Det diskuteres hvilke parametre som det er ønskelig å måle og registrere, og gjøres en vurdering og sammenligning av ulike måter å innhente aktuelle data på. 3Q-programmet er konsentrert til dagens aktive jordbrukslandskap og behovet for å supplere det understrekes. Dette gjøres sannsynligvis mest kostnadseffektivt ved et spesialtilpasset tillegg til 3Q-programmet. Ved overvåkning av de registrerte spesielt verdifulle kulturlandskapene (totalt 300) vil en fange opp områder som har blitt spesielt fokusert i skjøtselssammenheng og der en derfor kan forvente en positiv utvikling. Etter en sammenligning av bruk av ulike flybilder og satelittbilder ved overvåkning av slike områder konkluderes det med at IR-flybilder og feltkontroll er den mest kostnadseffektive metodikken. En slik ekstensiv overvåking bør suppleres med en intensiv overvåking av utvalgte plantearters populasjoner for å dokumentere om særlig verdifulle vegetasjonstyper / habitater opprettholdes ved de forvaltningstiltak som gjennomføres i de særlig verdifulle kulturlandskapene.

Forfattere

Malen Røysum Ingvild Austad Ann Norderhaug Norunn England Bergum Stein-Tage Domaas Liv Norunn Hamre

Sammendrag

En særpreget topografi med bratte skråninger og mye ulendt mark preger vestlandsgården. En typisk vestlandsgård disponerer og kan bruke areal i ulike høyde- og klimasoner fra lavland til fjell, slik at mange ulike vegetasjonstyper blir påvirket av utnyttingen. Innmarksarealene på gårdsbruket er begrenset og ofte oppdelt av berghamre og ulendt mark. Dette gjør at dritsarealene blir mange og små, samtidig som det utvikles en rekke småbiotoper og kantsoner. Alt dette bidrar til at en på vestlandsbrukene kan finne et mangfold av menneskepåvirkede og menneskeskapte (semi-naturlige) vegetasjonstyper og et rikt planteliv.

Forfattere

Ingvild Austad Ann Norderhaug Mary Holmedal Losvik

Sammendrag

Kulturlandskapets store natur-, kultur- og opplevelsesverdier er resultat av landbruksaktivitet og matvareproduksjon gjennom flere tusen år. De største kulturlandskapsverdiene er gjerne knyttet til de små brukene og småskala-landskapet. Småskala-landbruket bygger i utgangspunktet på en mangesidig og spesialisert utnytting av naturressursene, og utfordringen må derfor bli å utvikle driftsformer som i større grad utnytter tidligere generasjoners kunnskap om naturgitte og økologiske forutsetninger. Synliggjøring av verdiene og kunnskap om dem kan gi småskala-landbruket supplerende legimitet i en tid da både subsidier og bygdeutviklingstiltak diskuteres, og avfolking av distriktene er en reell trussel.