Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Sammendrag
Vi vil anbefale en strategi med delt gjødsling for på den måten å minimere risikoen for store legdeproblemer og påfølgende avlingstap og treskeproblemer. Rughveten gror lett i legda. Resultatene så langt tilsier at en holder fast ved anbefalingen om en vårgjødsling rundt 8 - 10 kg nitrogen, og en delgjødsling på 3 - 4 kg. Delgjødslingen bør gis i strekningsfasen, og avpasses til forventet avling og vekstforhold. Dersom det er svært tørt og stabilt fint vær ved delgjødslingstidspunktet, kan en ikke forvente stor avlingsgevinst for delgjødsling. Rughveten har relativt bra stråstyrke, og ved delt gjødsling er risikoen for legde mindre. I særlig kraftig åker med utsikter til høyt avlingspotensiale bør en likevel bruke Moddus ved Zadoks 37 - 49.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Bruk av ulike gjødselmengder og strategiar har i forsøk ved Planteforsk Kise gjeve sikre verknader på avling og bærstorleik hjå solbærsorten "Ben Tron". Avlinga auka med stigande nitrogengjødsling, men verknaden var også påverka av tidspunkt og metode for tilføring. Verknader av haustgjødling og gjødling gjennom dryppvatningsanlegget er samanlikna med tradisjonelle gjødsling om våren.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
E. SkåraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. Øverli Bernt Olav Hoel Bjørn MoltebergSammendrag
For vårsådd korn i Norge blir mineralgjødsla vanligvis plassert omkring 5 cm under såfrøet og mellom annenhver sårad. Mobiliteten til fosfor i jorda er lav, spesielt når jordtemperaturen er lav, noe som ofte er tilfelle ved såtidspunket i Norge. Plassering av noe fosfor og nitrogen i umiddelbar nærhet til frøet ved såing i tillegg til tradisjonell radgjødsling har gikk positive avlingsutsalg i bygg.
Sammendrag
Siden 1980 har Norsk institutt for skogforskning overvåket bestanden av granbarkbiller ved hjelp av feller med feromoner. Registreringen skjer i samarbeid med skogbruksetaten i 10 fylker og kommuner i Sør-Norge og Trøndelag. Resultatene for 2000 i Sør-Norge viser at det stort sett er nedgang i fangstene, og i alle fylkene er trenden enten nedadgående eller stabil. Fangsttallene er likevel høye i enkelte kommuner. I Trøndelag er fangstene relativt små. Det er grunn til å tro at uvanlig kjølige forsomre de senere årene har virket negativt på billebestanden, etter som temperaturen bare leilighetsvis har overskredet det nivået som er nødvendig for billenes flukt (ca. 20°C). Tross denne relativt gunstige situasjonen er det grunn til å legge vekt på god skoghygiene, også der hvor fangstene er små i år.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Sammendraget omtaler betydning av gras i grøntanlegg, pågående oppdrag, noen resultater fra forsøk og fremtidige utfordringer for FoU med gras til ulike grøntanlegg og til revegetering i nord.
Forfattere
O. PrestvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Nesheim Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. Sæbø Øystein JohnsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag