Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Referat med momenter fra bestilte innlegg og diskusjoner angående økt verdiskapning for utmarksressursene i Nord-Norge.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Spesielle klimatiske fortrinn bør utnyttes for å øke økologisk settepotetproduksjonen i Nord-Norge
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Artikkelen fokuserer på poteten som et produkt som skal markedsføres og selges. Her ligger sortsegenskaper som smak, form og konsistens i bunnen. Dagens og framtidas forbrukere vil i tillegg legge vekt på utseende og presentasjonsmåte. For mange vil også geografisk opprinnelse, dyrkingsmåte og spesielle bruksområder være av stor interesse.
Forfattere
Jørn HøbergSammendrag
If the industry is to have an economically viable future in the region, then honey from Northern Norway has to be marketed as an exclusive product to a price which covers the costs associated with lower production levels compared to other parts of the country, and the additional work which this entails. As each beekeeper gains more competance and experience, it is hoped that the full potential of the industry will materialise. There is both a national as well as international market for double the amount of Norwegian honey compared to that cuyrrently produced. But if honey from Northern Norway is to be sold at the same price as that in the rest of the country then beekeeping can hardly be profitable. The main challenge will be to secure sale of honey from the north at an acceptable higher price. If such a price level is high enough, then this should compensate for annual variations in production, such that variations in production will not be such an important factor for beekeepers in Northern Norway.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
For å sikre en god lammetilvekst om våren, kan det i flere tilfeller være aktuelt å gi lammene tilleggsfôring i form av kraftfôr samtidig som de får tilgang til morsmelk, grovfôr og beite (krypfôring). Tilgang på et godt og smakelig kraftfôr gir lammene en større næringstilgang samtidig som drøvtyggerfunksjonen utvikles raskere. Dette var bakgrunnen for at Planteforsk Tjøtta fagsenter, på oppdrag fra Felleskjøpet Fôrutvikling, gjennomførte prosjektet "Lammefôr" årene 2002 og 2003. Tilveksten til lam med og uten tilgang til kraftfôr ble undersøkt i perioden fra fødsel til og med vårbeiteperioden - med simulering av en sein vår.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge SusortSammendrag
Når greenkeepere prøver nye gjødseltyper, biostimulanter eller plantevernmidler på golfbanene, bør de alltid sette igjen et ubehandla kontrollvindu. Slik vinner vi erfaring. l
Forfattere
Trygve S. Aamlid Peter Stanton Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Artikkelen viser resultater fra vekstreguelringsforsøka i frøeng i 2002, samt sammendrag for timotei, engsvingel og rødkløver i åra 1999-2002.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Peter Stanton Gunhild Hommen Ove Hetland Oddbjørn Kval-Engstad Trond Petter RistadSammendrag
I middel for tre forsøk i 2001 og 2002 er det oppnådd en usikker meravling på 16% ved sprøyting av kvitkløverfrøengene med Perfektion (100 ml/daa) like før begynnende blomstring i juni. Meravlinga har vist dårlig sammenheng med den synlige skaden av kvitkløversnutebiller i form av huller i bladene eller gnag på frøene, og vi vet derfor ikke om det er snutebiller eller andre skadedyr som bekjempes. Perfektion er farlig for bier og andre pollinerende insekter, og eventuell sprøyting må derfor utføres før blomstring.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Peter Stanton Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Foreløpige resultatene viser at det ikke er nødvendig å gjødsle norske frøenger av kvitkløver om våren i frøavlsåret.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Thomas A. Helle Åsmund Bjarte Erøy Inger E.B. SlågedalSammendrag
Foreløpige resultater fra to forsøk i 2001/2002 viser at tidlig såing av høstspeltsorten Oberkulmer Rotkorn kan føre til mye legde og dermed nedsatt kornavling, kjerneprosent og falltall. Inntil flere data foreligger vil vi derfor tilrå at høstspelten blir sådd i siste halvdel av september på Sørøstlandet. Såmengder i området 300-500 spiredyrkinge kjerner pr m2 (20-35 kg såkorn/daa) har liten betydning for avlinga av høstspelt.