Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Line Sverdrup Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simen GjølsjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mads SvennerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Spesielle klimatiske fortrinn bør utnyttes for å øke økologisk settepotetproduksjonen i Nord-Norge
2002
Sammendrag
Magnesiummangel fører til store skadar på forskjellege bartreartar som vert bruka til klyppegrønt. I nokre felt med lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) er skadane så omfattande at baret ikkje er salsvare. I beste fall krev det mykje ekstra arbeid å fjerna skadde parti. Våren 2001 vart det også meldt om mangelsymptom på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i juletrefelt. I artikkelen vert det vist symptom og diskutert kvifor det kan oppstå mangel og kva tiltak som er aktuelle.
Forfattere
G. GuttormsenSammendrag
The effects of different strategy of N-fertilization on yields of swede on a sandy soil and on a sandy loam were measured. The yields were optimal with 80 kg N per ha .
Sammendrag
Nålefall er eit stort problem i nokre juletrefelt. Både nyplanta og hausteferdige tre kan verta skadde. Det er fleire årsakar til nålefall, mellom anna insekt, midd, Mg-mangel og soppangrep. Rustsoppar, gråskimmel, Phomopsis sp. og andre soppar som drep nåler, fører til at dei daude nålene fell av, men soppen Rhizosphaera sp. er spesielt kjent for å føra til nålefall.
Sammendrag
Alle som driv med juletre, har erfart at det å produsera eit juletre av god kvalitet ikkje er eit arbeide som gjer seg sjølv. I 8-10 år må felta gjødslast og haldast ugrasreine. Trea må toppskotregulerast og formskjerast. God plantekultur er likevel ingen garanti for å få fram trea. Hovudårsaka til utgang er ulike soppsjukdomar, men skadedyr (til dømes insekt, midd, mus, hare og rådyr) og ubalansert næringstilgong kan også øydeleggja trea. Dessutan spelar været inn. Trea kan få både salt-, vind- og frostskade, spesielt dersom ein ikkje plantar ein planteart eller proveniens som er tilpassa klima på veksestaden. Gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt- og juletreproduksjonen" har vi funne årsaka til ein del av dei sjukdomsproblema juletrenæringa slit med. I denne artikkelen vert tre aktuelle skadebilete omtala - skadde røter (rotròte), småplanter som daudar på grunn av soppen Phomopsis og nålefall på større tre.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
The present theses deal with the problem of assessing the risk of exotic plant pest introduction following international trade in plants and plant commodities. The general hypothesis of this work was that exotic plant pest introduction risk could be quantified. Whereas this is a multidisciplinary challenge centring on the scientific domains of ecology and statistics, the present exposition had to be constrained to cover some selected parts only of this broad field. A major objective was to study how modern computer intensive methods and statistical methodology could support the combination of different data sources to derive new information about, and in quantifying the magnitude of, and uncertainty in, plant pest introduction risks. Specific attention was also paid to elucidate the characteristics of pest risk assessment as well as the similarities compared to other fields of risk analysis. The general conclusion is that risk assessment is a promising, yet imperfect, approach for solving the problem of plant pest spread and subsequent introduction. Important aspects of the risk assessment approach are its possibility to shed light on the problems of spread of pest organisms, and the resource allocation such a risk assessment study requires. Through a risk assessment study we are enforced to learn more about these problems, and, especially when a quantitative assessment is requested, large gaps in our scientific knowledge may be revealed. These effects of risk assessment would hopefully also be applicable to the general global problem of anthropogenic spread of species and subsequent biological invasions. Sammendraget er redigert.