Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Sammendrag
Edelgrannålesopp (Phaeocryptopus nudus) er funnet på korkedelgran (Abies lasiocarpa var. arizonica) og fjelledelgran (A. lasiocarpa) i Norge. I USA er soppen rapportert fra juletrær av nobeledelgran (A. procera) og kjempeedelgran (A. grandis).
Sammendrag
Angrep av granrust ses oftest på vanlig gran i Norge. Symptomene kommer frem i juli. Først som små, gulaktige flekker, senere blir det større flekker eller tverrbånd. Ved sterke angrep blir nålene helt gule og en hel generasjon nåler kan da gå tapt. Våren etter angrepet svulmer flekkene/tverrbåndene på de infiserte nålene opp, og et gult, voksaktig sporelag kommer da til syne. Skadene kan være store i juletrefelt.
Forfattere
Torkild Bakken Eivind Oug Trond Knapp HaraldsenSammendrag
Rødlista for leddormer er basert på vurdering av 282 arter, av disse er 18 arter rødlistet. Leddormene (Annelida) består av gruppene flerbørstemark (Polychaeta), fåbørstemark (Oligochaeta), igler (Hirudinea) og krokbærende pølseormer (Echiura). Flerbørstemark er den største gruppen med over 700 arter i norsk fauna. Leddormene er representert i alle naturmiljø og viser stor variasjon i levested, reproduksjonsstrategi og ernæringsbiologi.
Sammendrag
Norge har en av de mest artsrike mosefloraene i Europa. Dette skyldes først og fremst den store variasjonen i klima, topografi og substrat, noe som gir opphav til stor naturtypevariasjon. Fra Fastlands-Norge kjenner vi 1085 mosearter. Av disse er 2 nålkapselmoser, 279 levermoser og 804 bladmoser. Mosene forekommer i de fleste landhabitater i Norge, fra lavland til høgfjell, og de vokser på bakken, på berg og stein, på bark og ved, i naturlige og i menneskeskapte habitat. Totalt 239 arter eller 22 % av den norske mosefloraen er oppført på rødlista.
Forfattere
Sølvi WehnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sydowia polyspora er en sopp som er årsak til to ulike sjukdommer på edelgran. I plantevernleksikonet er det to artikler om soppen, denne og artikkelen om nekrotiske årsnåler.
Sammendrag
Sydowia polyspora er en sopp som er årsak til flere sjukdommer på edelgran. I plantevernleksikonet er det to artikler om soppen, denne og artikkelen om Sclerophoma-skade.
Sammendrag
Rotkjuke er den mest vanlige råtesoppen som fins i norsk skog. Den forårsaker rotråte på løv- og bartrær, særlig på gran. Infiserte, eldre stubber er ofte infeksjonskilder for nye småplanter. Råtesoppen kan spres både ved sporer og rotkontakt.
Sammendrag
I desember 2006 ble soppen Herpotrichia parasitica (syn. Trichosphaeria parasitica) funnen på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i et juletrefelt på ei øy i Rogaland. I april året etter ble det registrert store skader av den samme soppen på tyrkeredelgran (A. bornmuelleriana) hos en juletredyrker på fastlandet i Rogaland. Rundt 70 % av trærne var smittet. Noen trær hadde så sterke angrep at de måtte fjernes fra feltet. Soppen hadde til da ikke blitt funnet i juletrefelt, men den var ikke ny i landet. Soppen ble registrert på vanlig edelgran (A. alba) i Hordaland i 1974 (Robak 1976). I 2004 ble det funnet sterke angrep av soppen på vanlig edelgran i Njåskogen i Time kommune på Jæren). Fra Tyskland er det rapportert at soppen hovedsakelig angriper vanlig edelgran, men nordmannsedelgran, nobeledelgran (A. procera), veitchedelgran (A. veitchii) og granarter (Picea spp.) kan bli skadet når smittepresset er stort. I Danmark er soppen blant annet registrert på nobel- og nordmannsedelgran. De fleste innmeldte funn av H. parasitica i Nord-Amerika er ikke bekreftet.
Sammendrag
Sporene sprer seg med vannsprut fra sporehus på overvintra, sjuke nåler. Infeksjon kan forekomme fra april til oktober, men de kraftigste angrepene får man under fuktig vær etter knoppsprett. Det er særlig de nye, myke nålene som blir angrepet, men også eldre nåler er utsatte når trærne er svekka. Infeksjonsprosessen går relativt sakte. Optimal temperatur for soppen er 25 ˚C. Da tar det 48 timer med fuktige forhold før soppen klarer å etablere seg i nålene. Ved lavere temperatur tar det lenger tid, men særlig på Vestlandet er det sjelden mangel på lange, fuktige perioder. Etter nedbør og doggfall vil det ofte holde seg fuktig lenge inne i tette juletreplantinger eller på småplanter som er nedgrodde i ugras, noe som vil være gunstig for infeksjon.