Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter Nilsen Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Jautris Joner D. Hirmann O.J.H. Szolar D. Todorovic C. Leyval A.P. LoibnerSammendrag
An experiment was conducted to distinguish priming effects from the effects of phytoremediation of a creosote-polluted soil. The concentration of 13 polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs), and their combined soil toxicity (using four bioassays), was determined on recently excavated, homogenized soil and on such soil subjected to a time-course phytoremediation experiment with lucerne.The results showed a high priming effect, with minor positive and synergistic effects of planting and fertilization on PAH degradation rates. At the end of the experiment, PAH degradation reached 86% of the initial 519 mg PAHs kg-1. Two of the four toxicity tests (bioluminescence inhibition and ostracod growth inhibition) corroborated the chemical data for residual PAHs, and indicated a significant reduction in soil toxicity.We conclude that priming effects can easily surpass treatment effects, and that an unintentional pre-incubation that ignores these effects can jeopardize the full quantitative assessment of in situ bioremediation of contaminated soil.
Sammendrag
Chitosan, a derivate of the natural amino polysaccharide chitin, has proven effective as a potential environmentally benign antimicrobial component. Few studies have focused on chitosan applied to wood against wood inhabiting and decaying fungi.In these screening studies several mycological experiments were performed to screen chitosan as a potential wood protecting agent. Growth studies on chitosan-amended media showed total inhibition of Poria placenta, Coriolus versicolor and Aspergillus niger using 1% w/v concentration.Chitosan with high average molecular weight (MW) was more efficient against mould and staining fungi than chitosan with low MW. Agar plate leaching tests showed only a small leaching effect using a 5% concentration on A. niger and P. placenta. Decay testing with P. placenta demonstrated efficacy using 5% and 2.5% concentrations in unleached samples. Leaching decreased the efficacy of chitosan and further investigations are needed to improve the fixation in wood.
Tidsskriftspublikasjon – Etablering av kvalitetsskog
Per Holm Nygaard, Kjersti Holt Hanssen, J. Moss
Forfattere
Per Holm Nygaard Kjersti Holt Hanssen J. MossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir ØstrengSammendrag
Artikkelen er basert på resultater fra et nordisk kurs i kalibrering av apparater for måling av CO2-frigivelse fra jord. Geir Østreng deltok på kurset med det apparatet som er brukt bl.a. i SIP Karbondynamikk i skogsjord 2000-2005, og han er medforfatter.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ketil KohmannSammendrag
When spring frost occur on recently planted forest sites, severe damage may occur to the seedlings. The aim of the present study was to test how different levels of nutrient concentrations in the seedlings affected spring frost hardiness and time of bud break.Seedlings were grown in a greenhouse for one season and supplied with fertiliser containing 22, 43 and 72 mg N per litre respectively. The treatments resulted in needle nitrogen concentrations ranging from 0,9 to 1,8 % in the autumn.After winter storage at 0C, bud break was recorded on seedlings growing in greenhouse, outdoors and in growth chambers at 12C and at 17C. Freezing tests were performed on seedlings directly removed from winter storage and following one week growth in the greenhouse. Seedlings receiving fertiliser with 43 mg per litre had less freezing injury than the two other fertilisation treatments. The ealiest bud break occurred in seedlings receiving 72 mg per litre.
Forfattere
John Y. LarssonSammendrag
De siste prognosene fra klimaforskerne antyder at årsmiddeltemperaturen i ulike deler av Norge de neste 50 årene vil øke med 1,0 – 2,5 grader. En forflytning av klimasonene nordover og oppover for de nordlige og tempererte skogene vil føre til endringer i skogens sammensetning. Det boreale barskogbeltet vil flytte seg nordover og oppover. Edellauvskog vil ta over for barskog i sør, og gran og furu vil ta over for bjørk mot fjellet nordover. Bjørk vil okkupere store areal som nå er snaufjell. Dette vil i Norge føre til en betydelig økning av skogarealet. De fleste forskerne er enige om at et godt sted å se etter bevis på endringer er blant populasjoner på kanten av artens geografiske (klimatiske) utbredelse. Landsskogtakseringes prøveflatenett kan være egna for overvåking av skogrensa gjennom et systematisk utlagt prøveflatenett, kobla til det eksisterende nettet.
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge ØstgårdSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen plantet våren 2002 ut fem avkomforsøk med engelmannsgran fra Kaupanger skogfrøplantasje i indre Sogn. Dette er avkom fra 16 utvalgte mødrekloner etter fri bestøvning i 1998. Det er imidlertid liten interesse for engelmannsgran i skogbruket, men noen juletredyrkere ønsker engelmannsgran fordi den er forholdsvis blå, symmetrisk og slank. Juletredyrkere på Vestlandet har også god erfaring med planter fra Kaupanger skogfrøplantasje, og derfor har blant annet Vestnorsk Pyntegrøntlag vært pådriver for å få i gang avkomtesting av kloner i denne plantasjen. Avkom etter alle mødreklonene etablerte seg meget godt i alle fem forsøkene. Det beste avkom har vekst over dobbelt så godt som det dårligste avkom. Dette kan sannsynligvis forklares med innkryssing (hybrider) av sitkagran, hvor avkommet vokser bedre enn foreldra. Dette vekstfenomenet kalles hetorosis.
Forfattere
Gunnar EnganSammendrag
Denne rapporten er første trykte utgave av 3Q Instruks for flybildetolking. Den har foreligget som internt dokument siden 1998. Instruksen gir detaljerte regler for avgrensing og figurering av areal, linjeelement og punktobjekt som tolkes fra flybilder i målestokk 1:12.500 på 1 km² store 3Q-flater i jordbrukets kulturlandskap. Arealklassifikasjonen er bygd opp hierarkisk, med 3 nivå. I alt er 94 ulike arealtyper definert på nivå 3.