Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
John Y. LarssonSammendrag
De siste prognosene fra klimaforskerne antyder at årsmiddeltemperaturen i ulike deler av Norge de neste 50 årene vil øke med 1,0 – 2,5 grader. En forflytning av klimasonene nordover og oppover for de nordlige og tempererte skogene vil føre til endringer i skogens sammensetning. Det boreale barskogbeltet vil flytte seg nordover og oppover. Edellauvskog vil ta over for barskog i sør, og gran og furu vil ta over for bjørk mot fjellet nordover. Bjørk vil okkupere store areal som nå er snaufjell. Dette vil i Norge føre til en betydelig økning av skogarealet. De fleste forskerne er enige om at et godt sted å se etter bevis på endringer er blant populasjoner på kanten av artens geografiske (klimatiske) utbredelse. Landsskogtakseringes prøveflatenett kan være egna for overvåking av skogrensa gjennom et systematisk utlagt prøveflatenett, kobla til det eksisterende nettet.
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge ØstgårdSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen plantet våren 2002 ut fem avkomforsøk med engelmannsgran fra Kaupanger skogfrøplantasje i indre Sogn. Dette er avkom fra 16 utvalgte mødrekloner etter fri bestøvning i 1998. Det er imidlertid liten interesse for engelmannsgran i skogbruket, men noen juletredyrkere ønsker engelmannsgran fordi den er forholdsvis blå, symmetrisk og slank. Juletredyrkere på Vestlandet har også god erfaring med planter fra Kaupanger skogfrøplantasje, og derfor har blant annet Vestnorsk Pyntegrøntlag vært pådriver for å få i gang avkomtesting av kloner i denne plantasjen. Avkom etter alle mødreklonene etablerte seg meget godt i alle fem forsøkene. Det beste avkom har vekst over dobbelt så godt som det dårligste avkom. Dette kan sannsynligvis forklares med innkryssing (hybrider) av sitkagran, hvor avkommet vokser bedre enn foreldra. Dette vekstfenomenet kalles hetorosis.
Forfattere
Gunnar EnganSammendrag
Denne rapporten er første trykte utgave av 3Q Instruks for flybildetolking. Den har foreligget som internt dokument siden 1998. Instruksen gir detaljerte regler for avgrensing og figurering av areal, linjeelement og punktobjekt som tolkes fra flybilder i målestokk 1:12.500 på 1 km² store 3Q-flater i jordbrukets kulturlandskap. Arealklassifikasjonen er bygd opp hierarkisk, med 3 nivå. I alt er 94 ulike arealtyper definert på nivå 3.
Sammendrag
Introduction: The objectives of the present study were to monitor H. annosum colonization rate (Hietala et al., 2003) and expression of host chitinases in clonal Norway spruce material with differing resistances. Transcript levels of three chitinases, representing classes I, II and IV, were monitored with real-time PCR.Material and MethodsInoculation experiment: Ramets of two 32 -year-old clones differing in resistance were employed as host material. Inoculation and wounding was performed. A rectangular strip containing phloem and cambium, with the inoculation site in the middle, was removed 3, 7 and 14 days after inoculation.Quantification of fungal colonizationMultiplex real-time PCR detection of host and pathogen DNA was performed (Hietala et al., 2003). Quantification of gene expression: Chitinase levels were monitored with Singleplex real-time PCR.Results and ConclusionsThe colonization profiles provided by the quantitative multiplex real-time PCR procedure (Hietala et al., 2003), when combined with spatial and temporal transcript profiling of 3 chitinases, provide a useful basis for identifying defense related genes, and for assessing their impact on pathogen colonization rates.Three days after inoculation, comparable colonization levels were observed in both clones in the area immediately adjacent to inoculation. Fourteen days after infection, pathogen colonization was restricted to the area immediately adjacent to the site of inoculation for the strong clone (589), but had progressed further into the host tissue in the weak (409) clone.Transcript levels of the class II and IV chitinases increased following wounding or inoculation, while the transcript level of the class I chitinase declined following these treatments. Transcript levels of the class II and class IV chitinases were higher in areas immediately adjacent to the inoculation site in 589 than in similar sites in 409 three days after inoculation, suggesting that the clones differ in the rate of chitinase-related signalperception.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder Gjerdrum Olav Albert HøibøSammendrag
Automatic heartwood detection will improve the ability to produce timber of prescribed properties and increase sawmill revenues. In fresh crosscuts, evaporation cools the surface more in the moist sapwood than in the drier heartwood areas.In this semi-industrial investigation, infrared exposures of 180 pine sawlogs were analysed. An algorithm was established to determine the heartwood diameter fraction in a digital temperature profile through the crosscut. Top end heartwood diameter could then be computed automatically by multiplying top end diameter (measured by a traditional log scanner) with the heartwood fraction calculated from an infrared exposure taken at an arbitrary end.The temperature gradient between the heart- and sapwood indicated the accuracy of the method. A promising application would be to use the heartwood fraction to estimate mean annual ring width and other related wood properties, and to use the temperature gradient to indicate the log freshness.
Forfattere
Vegard Gundersen Kari BentdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Artikkelen er et forsøk på å bevege seg inn i et landskap som i forbindelse med tverrvitenskapelighet er relativt nytt og uprøvd: det estetiske som en dimensjon i skog- og miljøforvaltningen i Norge. Jeg har gjort dette ved å trekke frem ulike fag med `det estetiske` som tema, men som i liten grad har vært diskutert i forhold til hverandre eller i konkrete forvaltningssituasjoner. Jeg har vist at det vil være vanskelig å identifisere allmenngyldige og objektive svar på hva estetikk i skog og landskap innbefatter. I moderne tid har det vært en `leting` etter objektive kriterier for `god smak` innenfor flere fag, som har vært viktige for spesifisering av flerbrukshensyn og generelle retningslinjer i skogforvaltningen. Denne positivistiske betraktningsmåten har gitt noen vanlige forvaltningsråd å følge: skogen skal ha et naturlig preg, den skal være variert, og den skal kunne innby til et mangfold av aktiviteter og opplevelser. Dette har opplagt medført et lavere konfliktnivå mellom befolkningen og skogbruksaktiviteter. På den annen side opplever mange forvaltere at de generelle retningslinjer er utilstrekkelige i `sin` skog. Denne distinksjonen mellom det generelle og det konkrete diskuteres inngående i artikkelen. Det er nesten alltid slik at løsninger knyttet til estetikk i skog, tar utgangspunkt i det konkrete. Det er i den enkelte skog, i en kjent natur-sosio-historisk kontekst, at det kreative og nyskapende konseptformulerende får utspille seg. Alle forvalterne rundt omkring i landet sitter på en verdifull erfaring og ressurs til hvordan gode skoger for befolkningen kan skapes. Forskning som gir grunnlag for generelle retningslinjer vil ikke kunne gi fullgode svar på hva som bør gjøres i den enkelte situasjon. En fremheving av eksemplet som et verdifullt bidrag til diskusjon knyttet til skogestetikk, vil motvirke den abstraksjonen og distansen som har foregått i tidligere forskning. Artikkelen viser med dette at forskning knyttet til estetikk kan i fremtiden erstattes av en mer situasjonsavhengig behandling. Landskapslaboratorium kan være et godt underlag for tverrvitenskapelige studier innen estetikk. Det er likevel vanskelig å arbeide tverrvitenskapelig, fordi hver og en disiplin opererer innenfor sine revirgrenser og sin forskningstradisjon. Det er derfor viktig å være klar over hva det vil si å arbeide tverrvitenskapelig. Artikkelen diskuterer noen aktuelle problemer knyttet til hvordan man kan arbeide tverrvitenskapelig og hvem tverrvitenskapelighet er egnet for. Dette handler i stor grad om hvilke spørsmål som stilles, og hvor stor erfaring forskeren har i sitt eget forskningshåndverk. Videre diskuterer artikkelen noen sentrale problemstillinger knyttet til design og planlegging av skog og landskap. Eksemplene som vises i landskapslaboratoriet, knyttet til utformingsprinsipper, kan inngå i en pedagogisk sammenheng der ulike disipliner kommer sammen og diskuterer det de ser. Dette kan både handle om hvorvidt det man ser er et godt eller dårlig eksempel, eller det kan være metodologiske diskusjoner av hvordan de ulike disiplinene har generert kunnskap av relevans for det man ser. Til sist kan man gjennomføre parallelle studier på samme areal i et landskapslaboratorium, og dermed standardisere konteksten, og gi et bedre grunnlag for å diskutere resultatene. I et landskapslaboratorium får det kreative spillerom, og man kan vise eksempler på hva som er mulig å skape med målrettet planlegging og design. Uansett, vil de prototypene man kommer frem til måtte tilpasses den sosiokulturelle og miljømessige situasjonen på stedet. For å få dette til vil skog- og miljøforvaltningen i fremtiden i større grad ta utgangspunkt i stedstilpassede løsninger. Metoder for å inkludere lokalbefolkning i slike beslutningsprosesser er høyaktuelle i dag, men er ikke viet mye plass i denne artikkelen.