Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

I 1999 og 2000 ble virkningen på forekomsten av Fusarium av soppmidler, vekstregulatorer og N-gjødsling undersøkt i fire feltforsøk. Det var ingen effekt av vekstregulatorer. I 2000 førte både  økt N-gjødsling og soppsprøyting til en økning av forekomsten av Fusarium. En kombinasjon av to faktorene økte mengden av Fusarium utover det hver av behandlingene bidro med enkeltvis.

Sammendrag

The activity of Thricoderma harzianum in the spermosphere and rhizosphere of different plant species was studied by use of a GUS transformant strain (T3a). Germination of conidia  and mycelial growth were not supported by excudates from healthy roots of various ages. Instead , growth and activity of T. harzianum depended on access to dead organic substrates. On the basis of our observations, we suggest that the biocontrol ability of T. harzianum involves competition with the pathogen for substrates including seed coat, and wounded or infected root tissue

Sammendrag

Two chitininolytic enzyme encoding genes i.e. ech42 and nag1 from Trichoderma atrovirude (harzianum) strain P1 have been introduced into barley (Hordeum vulgare L.) cv Golden Promise using the biolistic transformation method. The aleurone-specific promoter, Ltp2 from barley and CaMV 35S promoter with enhancer (2x35S) were used to control the expression of desired genes to obtain both tissue-specifical and constitutive expression. Four gene constructs, the ech42 and nag1 genes regulated by the two promoters Ltp2 and 2x35S, were constructed. For selection, plasmid pDM803 containing the bar gene was co-transformed with the gene-containing constructs. Both PCR and southern blot analyses were conducted to screen the regenerated plants. Four transgenic T0 lines were identified from the 11 experiments performed. Two of the 4 lines produced were Ltp2/ech 42/nosT transformants while the remaining 2 line were 2X35S/ech42/35ST and 2X35S/nag1/35ST transformants respectively. Relative transgene copy number was estimated using TaqMan quantitative real-time PCR assay. Study on the inheritance of the transgenes in T1 progeny revealed a Mendelian 3:1 segregation pattern in 2 of the 7 transgenic barley progenies indicating the transgene was integrated in one single locus and transmitted to T1 generation in the 2 transformants. Abnormal morphology was also observed among the transfoemants.

Sammendrag

Bruk av tildekking med næringsrikt planteavklipp og/eller planting i fresespor laget i en levende belgvekstbestand, er metoder som vurderes for å sikre næringstilgang og ugraskontroll ved økologisk grønnsakdyrking, særlig når tilgangen på husdyrgjødsel er liten. Metodene er utprøvd i 1998 i et forsøk med hodekål og rødbeter. Samplanting med rødkløver var mislykket , men tildekking med kløveravklipp ga et mer lovende resultat.

Sammendrag

Bruk av tildekking med næringsrikt planteavklipp og/eller planting i fresespor laget i en levende belgvekstbestand, er metoder som vurderes for å sikre næringstilgang og ugraskontroll ved økologisk grønnsakdyrking, særlig når tilgangen på husdyrgjødsel er liten. Metodene er utprøvd i 1998 i et forsøk med hodekål og rødbeter. Samplanting med rødkløver var mislykket , men tildekking med kløveravklipp ga et mer lovende resultat.    (engelsk sammendrag er vedlagt nedenfor dette skjemaet).

Til dokument

Sammendrag

Den norske odelsretten hadde sine pendantar i dei andre skandinaviske landa og i den germanske kulturkrinsen meir allment. I alle dei andre landa, Island unnateke, vart odelsliknande rettsinstitutt stort sett avvikla ved inngangen til moderne tid, dvs. før 1800, jamvel om det fanst restar att både i svensk og dansk lovgjeving enno i drygt hundre år. Hovudgrunnlaget for det seigliva odelsinstituttet her i landet finn vi dels i den sosio-økonomiske, dels i den politiske norske historia. For det første fanst det knapt adelsgods i Noreg i nytida. I Sverige, der bøndene hadde ein relativt sterk posisjon etter europeiske mål, var 17 % av jorda adelseigd enno ved midten av 1800-talet.1 På den tida var om lag 60 % av dei svenske bøndene sjølveigande «skattebønder». Det var relativt færre enn den norske sjølveigardelen femti år tidlegare. Dessutan hadde norske sjølveigarar ein sterkare råderett over si jord. Dei svenske 1700-tals «skattebøndene» eigde i prinsippet ikkje jorda, dei leigde bruksrett mot å svara rente til krona eller adelen. Utvidinga av eigedoms- og forvaltingsretten til jord var ein lang prosess gjennom dei 18. og 19. hundreåra i grannelandet.2 Samstundes som den norske 1800-tals odelsbonden eigde rydningen trygt, hadde kollegene på leiglendingsbruk dessutan rettar som festebønder i grannelanda kunne misunna dei.3 Medvitet om den relativt frie stillinga norske bønder hadde allment og odelsbønder særskilt, vann styrke i dei patriotiske tiåra omkring 1800. Inspirert av opplysningsfilosofar som Montesquieu og Rousseau hylla intellektuelle det norske allment og den norske bonden særskilt. Johan Nordahl Brun, Edvart Storm, Claus Frimann og fleire dikta om den heroiske, tapre og hardføre odelsbonden som brukte «sten som hodepute» og elska fridomen. På slettelandet hadde dei derimot slavesinn, som det også vart sagt. Denne myteproduksjonen fekk eit betre feste i røyndomen ved oppreistane (Strilekrigen, Lofthusopprøret, m. fl.) mot skatteflåing og hinder for bønders næringsrettar. Aksjonane var uttrykk for at bønders sjølvtillit til eige samfunnsverde var stigande. Medvitet om dette auka ved at bondetalsmenn frå utgangen av 1700-talet hadde forvaltaransvar i lokale, offentlege organ som skule-, fattig- og forlikskommisjonar, frå omkring 1810 også i sokneselskap. Også haugianismen gjorde sitt til å styrka den symbolske krafta i den historiske odelsretten. […]

Sammendrag

I 1998-sesongen vart tre av eplesorten `Aroma" sprøytte med kalsiumsalt 2-3 gonger  i vekstsesongen hjå ulike dyrkarar. Epla vart hausta ved normal haustetid og kjølelagra. Prøvar vart tekne ut for kvalitetstesting, både direkte og etter lagring i romtemperatur i 1, 2 og 3 veker, ved kvart månadsskifte utetter hausten. Kvaliteten vart målt som tørrstoff- og syreinnhald, trykkfastleik og vekttap. Frukt frå tre sprøytte med kalsium hadde lågare vekttap enn prøvar frå kontroll-trea, elles fann ein ikkje sikre skilnader mellom frukt frå sprøytte og usprøytte tre. I konklusjonen vert det peika på at det i utlandet no er utvikla måleteknikkar der ein kan måla om frukta har ubalanse i mineralinnhald alt tidleg i vekstsesongen. Desse målingane kan nyttast til å justera mineralinnhaldet gjennom bladgjødsling. Slike målingar danna ikkje grunnlag for sprøytingane i dette forsøket. Det er truleg årsaka til små utslag i forsøket.