Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Diazinon (Basudin 600 EW) er nå det eneste tillatte insektmidlet til bruk i gulrot mot gulrotflue. Men skal diazinon brukes, må dette bare skje i kombinasjon med gule limfeller for å registrere svermetid av gulrotflue. Gule limfeller kan også brukes til å undersøke om den økonomiske skadetreskelen for gulrotflua er overskredet. Under skadeterskelen er det ikke nødvendig å bruke kjemiske plantevernmidler mot gulrotflue. Den økonomiske skadeterskelen er 4-5 voksne fluer pr. felle pr. uke
Forfattere
Kim Johansen Børge Holen Joralf Paulsen Gesche Torp VarranSammendrag
I år 2000 ble det undersøkt for plantevernmiddelrester i 2969 prøver, derav var 101 prøver av matkorn. Totalt 164 ulike vareslag ble analyser for inntil 168 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 64 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 2,5 % av prøvene, hvorav 1,2 % var i norske prøver og 3,5 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for norske forbrukere.
Forfattere
Nina Heiberg R. Standal Roald LundeSammendrag
Sortene Glen Moy, Tambar, Stiora, Hitra, Glen Ample og Algonquin har gitt størst avling. Glen Ample, Glen Moy, Stiora og Hitra har store bær, Tambar middels store bær og Algonquin små bær. Alle sortene er egnet til friskkonsum. Glen Ample, Glen Moy, Stiora, Hitra og Tambar er testet for syltetøykvalitet i samarbeid med Lerum Industrier, og kvaliteten er akseptabel.
Forfattere
Nina Heiberg R. Standal Roald LundeSammendrag
Sortsomtale av bringebærsortene Glen Moy, Stiora, Hitra, Tambar, Glen Ample, Algonquin, Veten, Ida, Tea, Malahat, Kitsilano, Qualicum, Julia og Gaia.
Forfattere
Gunhild Børtnes E. DagsrudSammendrag
I åra 2000 og 2001 vart det utført sortsprøvingar i kryddertimian, kryddersalvie, bergmynte og sitronmelisse i samarbeid mellom prosjektet "Urteproduksjon i Vestfold og Telemark" og Planteforsk Kise. Det vart registrert avling og overvintring etter vinteren 2000-2001. Dessutan vart det utført analysar av eterisk olje i dei ulike sortane. Det vart også utført sensorisk analysar av farge, smak og lukt.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen i fôrvekster er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i fôrvekster er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving, der de samme oppgavene gjentas fra år til år. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Utlegging av forsøk, feltnotater i vekstsesongen og høsting av forsøkene gjennomføres i stor grad på Planteforsks resultatenheter, men det legges også en del felt i forsøksringer på Sør-Østlandet. All datainnlesing og resultatberegning foregår ved Apelsvoll forskingssenter. Siden dette er en kontinuerlig prøving, vil nye sorter komme med i prøving hvert år, og sorter som er ferdig prøvd, vil gå ut av prøvingen. Dette gjør at alle forsøksfelt har med sorter som har kommet med i prøvingen til ulik tid. I denne utredningen er kun sorter som er ferdig testet tatt med. I 2000 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, rødkløver og italiensk raigras som var ferdig testet. I timotei ble feltene anlagt 1995 og 1997. Engsvingel/raisvingel ble anlagt i 1996 og 1997, og rødkløver ble anlagt både i 1994, 1995, 1996 og 1997, på grunn av stor utgang i 95 og 96. Italiensk raigras ble anlagt i 1996, 1997, 1999 og 2000. I alt 25 sorter var ferdig testet og av disse er kun 6 anbefalt godkjent, (1 raisvingel og 5 rødkløver).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av gras til grøntanlegg er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk`s enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). På hvert sted legges ut et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg legges det på Kvithamar ut et green-forsøk med ekstra hyppig og kort klipping. Igangværende forsøksserie startet opp i 1999 med nyanlegg av plen og grasbakke. Sortene som er med i prøvingen vil være ferdig testet i 2002. Det presenteres her kun resultater fra 1. green-, plen- og grasbakkeår. Resultatene fra så-året er tidligere presentert for Landbrukstilsynet (sortseiere) og internt i Planteforsk. Med i prøvingen er det sorter innen artene: Fleråring (engelsk) raigras, stivsvingel, sølvbunke, engkvein, rødsvingel og engrapp, totalt 52 stk..
Forfattere
Kåre HobbelstadSammendrag
Resultater fra Landsskogtakseringens 7. omdrev viser at det er ca. 8 m3 per ha med dødt trevirke i Norges skoger. Dette er høyere enn i våre naboland Sverige og Finland. Resultatkontrollen i 1998 og 1999 viser at arealet som forynges naturlig og ved planting holder seg relativt stabilt sammenliknet med årene før. Arealet avvirket med snauhogst er imidlertid gått ned i 1998 og 1999 sammenliknet med tallene for 1997.Emneord Resultatkontroll, Dødt virke, Foryngelse, Skogseksjonen
Forfattere
G.H. Ludvigsen Olav LodeSammendrag
In this paper the results from 12 locations concerning streams and rivers are presented from the years 1995-1999. During this period 851 samples have been collected giving the result that 63% contained pesticide residues. Of a number of 53 substances have 33 pesticides been detected in surface water.Of these, 21 were herbicides, 8 fungicides and 5 insecticides. A number og 13 different pesticides were detected in concentrations, supposed to have environmental impact on algae, daphnia or other aquatic species. The different pesticides showed very different pattern according to the frequency and concentrations that were measured.
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag