Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Artikkelen er et forsøk på å bevege seg inn i et landskap som i forbindelse med tverrvitenskapelighet er relativt nytt og uprøvd: det estetiske som en dimensjon i skog- og miljøforvaltningen i Norge. Jeg har gjort dette ved å trekke frem ulike fag med `det estetiske` som tema, men som i liten grad har vært diskutert i forhold til hverandre eller i konkrete forvaltningssituasjoner. Jeg har vist at det vil være vanskelig å identifisere allmenngyldige og objektive svar på hva estetikk i skog og landskap innbefatter. I moderne tid har det vært en `leting` etter objektive kriterier for `god smak` innenfor flere fag, som har vært viktige for spesifisering av flerbrukshensyn og generelle retningslinjer i skogforvaltningen. Denne positivistiske betraktningsmåten har gitt noen vanlige forvaltningsråd å følge: skogen skal ha et naturlig preg, den skal være variert, og den skal kunne innby til et mangfold av aktiviteter og opplevelser. Dette har opplagt medført et lavere konfliktnivå mellom befolkningen og skogbruksaktiviteter. På den annen side opplever mange forvaltere at de generelle retningslinjer er utilstrekkelige i `sin` skog. Denne distinksjonen mellom det generelle og det konkrete diskuteres inngående i artikkelen. Det er nesten alltid slik at løsninger knyttet til estetikk i skog, tar utgangspunkt i det konkrete. Det er i den enkelte skog, i en kjent natur-sosio-historisk kontekst, at det kreative og nyskapende konseptformulerende får utspille seg. Alle forvalterne rundt omkring i landet sitter på en verdifull erfaring og ressurs til hvordan gode skoger for befolkningen kan skapes. Forskning som gir grunnlag for generelle retningslinjer vil ikke kunne gi fullgode svar på hva som bør gjøres i den enkelte situasjon. En fremheving av eksemplet som et verdifullt bidrag til diskusjon knyttet til skogestetikk, vil motvirke den abstraksjonen og distansen som har foregått i tidligere forskning. Artikkelen viser med dette at forskning knyttet til estetikk kan i fremtiden erstattes av en mer situasjonsavhengig behandling. Landskapslaboratorium kan være et godt underlag for tverrvitenskapelige studier innen estetikk. Det er likevel vanskelig å arbeide tverrvitenskapelig, fordi hver og en disiplin opererer innenfor sine revirgrenser og sin forskningstradisjon. Det er derfor viktig å være klar over hva det vil si å arbeide tverrvitenskapelig. Artikkelen diskuterer noen aktuelle problemer knyttet til hvordan man kan arbeide tverrvitenskapelig og hvem tverrvitenskapelighet er egnet for. Dette handler i stor grad om hvilke spørsmål som stilles, og hvor stor erfaring forskeren har i sitt eget forskningshåndverk. Videre diskuterer artikkelen noen sentrale problemstillinger knyttet til design og planlegging av skog og landskap. Eksemplene som vises i landskapslaboratoriet, knyttet til utformingsprinsipper, kan inngå i en pedagogisk sammenheng der ulike disipliner kommer sammen og diskuterer det de ser. Dette kan både handle om hvorvidt det man ser er et godt eller dårlig eksempel, eller det kan være metodologiske diskusjoner av hvordan de ulike disiplinene har generert kunnskap av relevans for det man ser. Til sist kan man gjennomføre parallelle studier på samme areal i et landskapslaboratorium, og dermed standardisere konteksten, og gi et bedre grunnlag for å diskutere resultatene. I et landskapslaboratorium får det kreative spillerom, og man kan vise eksempler på hva som er mulig å skape med målrettet planlegging og design. Uansett, vil de prototypene man kommer frem til måtte tilpasses den sosiokulturelle og miljømessige situasjonen på stedet. For å få dette til vil skog- og miljøforvaltningen i fremtiden i større grad ta utgangspunkt i stedstilpassede løsninger. Metoder for å inkludere lokalbefolkning i slike beslutningsprosesser er høyaktuelle i dag, men er ikke viet mye plass i denne artikkelen.
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ole Martin Bollandsås Hans Fredrik Hoen Anders LunnanSammendrag
Beregninger av nullområdenes omfang er sentrale i prognoser på langsiktig avvirkningspotensial. Driftskostnadene er den viktigste faktoren i beregninger av dette omfanget. Vanligvis er det overenskomsten (Anon 1996) som brukes som grunnlag for å beregne driftskostnader. Overenskomsten dekker imidlertid ikke mekaniserte drifter. I den forrige undersøkelsen av nullområder i Norge (NIJOS / NORSKOG 1999) ble driftskostnadene beregnet ved at de ble nedjusterte der en vurderte mekaniserte drift som aktuelt. Resultatene i denne rapporten indikerer at denne framgangsmåten ga en overvurdering av driftskostnadene, og følgelig også en overvurdering av nullområdenes omfang. I en undersøkelse på 302 flater fant vi en overvurdering på i gjennomsnitt 61 kr/m3. Dette tallet varierte med hvordan skogbrukslederne vurderte konkurransen på entreprenørmarkedet, overvurderingen var størst i distrikter med stor konkurranse. Ved første øyekast virker 61 kr/m3 som et høyt og kanskje usannsynlig tall, men ved nærmere analyse kan vi finne rimelige forklaringer. For det første er mekanisert drift mulig på størstedelen av skogarealet og dette gir i seg selv lave kostnadstall, for det andre ser det ut til at drifter i vanskelig terreng systematisk blir priset for lavt i markedet. Dette resultatet betyr at nullområdene er betydelig mindre enn tidligere undersøkelser har kommet fram til. I forhold til vern av skog kan nullområdene spille en betydelig rolle ved at kostnadene knyttet til vernet kan reduseres hvis nullområdene inneholder miljøelementer det er interessant å verne. Denne undersøkelsen har for lite materiale til at en kan trekke vidtgående undersøkelser om miljøverdier i nullområder. Undersøkelsen viser imidlertid at miljøverdiene i nullområdene øker med økende avstand til vei. Dette er ikke en bonitetseffekt, men transportavstand i seg selv viser seg å være en signifikant variabel. Dette indikerer at nullområdene er interessante i vernesammenheng, men det trengs flere undersøkelser for å kunne si noe mer konkret om dette.
Forfattere
Ken Olaf StoraunetSammendrag
Number of years since death was estimated by dendrochronological cross-dating of 107 standing dead trees (snags) of Norway spruce [Picea abies (L.) Karst.] in a submountainous old-growth forest in south-central Norway. Snag characteristics (size, bark cover, branch order present and variables derived from tree-ring analyses) were used in stepwise linear regression procedures to identify variables that explained time since death.Number of branch orders present (where branches growing directly on the stem were branch order 1, branches growing on order 1 branches were order 2, and so on) explained two-thirds of the variation in time since death. Adding other significant variables, such as diameter, relative height of snags, percentage bark cover and average tree-ring width in the final years before death, increased model precision only moderately.The models were validated by the PRESS statistic, which showed that new observations were predicted fairly well with 65-69% of the variation explained.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Problemstillinger knyttet til tørking av trevirke og tørkekvalitet hos de ferdige produkter er gjenstand for kontinuerlig og allsidig innsats, såvel vitenskapelig, som teknisk og merkantilt, og slike forhold tillegges stadig større kommersiell vekt. Den komplekse natur av sammenhengen tre - fukt er på nytt bekreftet i det gjennomførte arbeidet. Trefuktigheten influeres simultant av mange faktorer, så som luftfuktighet (i omgivelsene), temperatur (i omgivelsene), trestykkets størrelse, trestykkets kvalitet og tørketemperatur. I denne rapporten presenteres resultater for enkeltstående effekter av 1)tørketemperatur og 2)prøvebitens lengde/kvalitet for gitte likevektsklima. Trefuktighet ble bestemt ved tørke/veiemetoden. De viktigste resultatene består i en tallfesting av sammenhengen mellom tørketemperatur og nedgang i likevektsfuktighet (LVF), og i påvisning av høyere LVF for lengre trestykker. Vanlig kommersiell trelast av gran ble benyttet, men resultatene forventes også å kunne anvendes for furu. Eksperimentet for effekt av tørketemperatur benyttet planker fra 8 stokker tørket ved fire temperaturer fra 30 til 120°C. Små feilfrie prøver ble så preparert og benyttet for å bestemme LVF ved fire nivå for relativ luftfuktighet (RF) i intervallet 33 til 97 % RF, separat for henholdvis adsorpsjon og desorpsjon. Resultatene viser at LVF reduseres med en faktor som øker proporsjonalt med kvadratet av temperaturen, slik at LVF ved 90°C er 95% og ved 120°C 88% av LVF for friluftstørket tre. Resultatene står i et rimelig forhold til sammenlignbare undersøkelser, herunder oppgitt effekt for tre varmebehandlet ved vesentlig høyere temperaturer. For vanlig industriell trelast tørket ved 70-80 °C betyr dette at LVF reduseres til ca. 97 % av LVF-verdiene oppgitt for friluftstørket trelast. Dette vil kunne ha praktisk betydning, og mest for de mest krevende tørkekvaliteter. Lengdeeffekten ble undersøkt på 5 industrielt tørkede granplanker. Prøvebiter i 6 kombinasjoner av lengde og kvalitet fra 9 mm feilfri til 90 cm naturlig kvalitet inngikk. LVF ble bestemt for et gitt klima (40°C, 65% RF), separat for adsorpsjon og desorpsjon. Resultatene viser at LVF øker proporsjonalt med logaritmen av prøvebitens lengde. LVF for planker i full lengde kan være ca. 1,0 %-enhet høyere enn for helt korte prøver. Dessuten viste prøver av naturlig kvalitet 0,4 %-enheter lavere LVF enn feilfri prøver av samme lengde. Disse forholdene vil ha betydning for fuktighetseksperimenter med trelast av vekslende størrelse. Også hysterese* økte proporsjonalt med lengdens logaritme, fra forholdstall 1,0 ved ”mikroskopisk korte” biter til 0,87 for trelast i full lengde. LVF for desorpsjon er vesentlig mer lengdeavhengig enn LVF for adsorpsjon. Hysteresen økte fra ca. 1 %-enhet ved luftfuktighet 30% til ca. 2%-enheter ved 95% luftfuktighet. Resultatene tyder også på at tre tørket ved høyere temperaturer kan ha større hysterese. * Hysterese – en fysisk egenskap som ”henger” etter, for eksempel dødgang på et ratt eller forskjellig LVF ved adsorpsjon og desorpsjon.
Forfattere
Kåre HobbelstadSammendrag
Transport av tømmer er kostnadskrevende. Det er derfor viktig at en bedrift er lokalisert slik at den kan hente mye av sitt tømmer fra nærområdet. Som grunnlag for strategisk planlegging er det derfor viktig å vite hvilke tømmerkvanta en kan forvente i framtiden fra nærområdet, og hvilken treslagssammensetning disse kvanta vil ha. En modell for beregning av potensielt framtidskvantum med sikte på størrelse og sammensetning er utviklet. Moelven Soknabruket AS har vært pionerbruker der modellen er prøvd ut. Beregningene baserer seg på Landsskogtakseringens landsomfattende registreringer. Nærområdet til bedriften er bestemt ut fra kostnaden for inntransport. Kostnadstaket ble satt til 75 kroner pr. m3 tømmer inntransportert. Området er definert ved kommunenivå, og det består av 22 kommuner fra 3 fylker; Buskerud, Oppland og Oslo/Akershus. Til sammen dekker nærområdet et produktivt skogareal på 6,8 mill. dekar med et stående volum på 65,3 mill. m3. Historisk avvirkning tilbake til 1963 og fram til i dag viser at det i området overveiende er avvirket gran framfor furu og lauv. Gjennomsnittlig har avvirkningskvantumet bestått av 83 % gran, 13 % furu og 4 % lauv i denne perioden. Dette har ført til en oppbygging av furu og lauv i den eldre skogen som vil føre til en annen sammensetning av kvantumet framover hvis en skal utnytte skogen på et høyt nivå. Gjennomsnittskvantumet for de siste 10 år har ligget på et nivå for gran som ligger tett oppunder det en kan ta ut i framtiden. Når det gjelder furu, er det derimot langt igjen før avvirkningskvantumet når potensialet. Moelven Soknabruket AS henter ca. 70 % av sitt tømmer i nærområdet. Innenfor området avtar bedriften ca. 30 % av grankvantumet, mens den avtar nesten hele furukvantumet. Det er derfor sterk konkurranse om grana i området, mens det for furu skulle være store ekspansjonsmuligheter for bedriften i framtiden.
Forfattere
Torjus Bolkesjø Hans Fredrik HoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal Øystein Johnsen Rüdiger Baumann Jørgen A. Mølmann Ola Gram Dæhlen Nina Elisabeth Nagy Tore SkrøppaSammendrag
Research indicate that the female parents of Norway spruce adjust these timing events in their progeny according to the prevailing temperature conditions during seed development. Reproduction in a cold environment advances bud-set and cold acclimation in the autumn and dehardening and flushing in spring, whereas a warm reproductive environment delays these progeny traits by an unknown non-Mendelian mechanism. We have performed identical crosses in combination with timed temperature treatments during shorter and longer periods from female meiosis, pollen tube growth, syngamy and embryogenesis, tested the progenies for bud-set and frost hardiness, and concluded that the effect of temperature most likely is a response to accumulated heat during embryogenesis and seed maturation. Our first attempt to look for a molecular mechanism has revealed that transcription of PHYO, PHYP and PHYN and the class IV chitinase PaChi4 (using RealTime PCR) all show higher transcription levels in progenies born under cold conditions than their full-sibs born under warmer conditions. This result is consistent with preliminary findings that methylation of cytosine in total DNA is higher in progenies reproduce under warm conditions than their colder full-sib counterparts. If these observations are related to methylation, we may explain why progenies with a memory of a past time cold embryogenesis are more sensitive to short days than their full-sibs with a warmer embryonic history.