Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tradisjonelle måter å bruke vokterhunder på er vanskelig å overføre direkte til norske forhold fordi sauene her hjemme beiter så spredt. Før vokterhunder kan benyttes på en effektiv måte i Norge, må enten sauene gjetes eller beite på inngjerdete områder eller man må utvikle nye metoder å benytte vokterhunder på. Resultater fra de første årene med vokterhundstudier i Norge indikerer at to metoder kan anbefales under norske forhold: 1) vokterhunder alene med sau på inngjerdet beite. 2) vokterhunder løse på patrulje i et beiteområde i lag med en tilsynsperson. Effektivitet og kostnader ved de ulike metodene er diskutert.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Sauene i Norge går ofte spredt på store utmarksbeiter og dette vanskeliggjør et effektivt bruk av vokterhunder som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Dersom vokterhunder skal benyttes under norske forhold må sauene samles bedre, enten ved gjeting eller ved at de holdes innenfor et avgrenset område. Alternativt kan man utvikle nye måter å bruke vokterhunder på som er bedre tilpasset et spredt beitemønster. Resultater etter de første årene med vokterhundforsøk i Norge, basert bl.a. på tapsreduserende effekt og kostnader ved tiltaket, indikerer at to metoder kan anbefales under norske forhold: vokterhund brukt alene innenfor inngjerdet beiteområde og vokterhunder løse på patrulje i et beiteområdet i lag med en tilsynsperson. Ingen av vokterhundmetodene er kostnadseffektive i seg selv, men det finnes gode etiske, dyrevelferdsmessige og driftsmessige argumenter for å benytte vokterhund som forebyggende tiltak. For å motivere sauenæringa til å ta i bruk vokterhund bør tiltaket få offentlig støtte.
Sammendrag
Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift er en mulig løsning på de framtidige DEBIO-kravene om tett liggeunderlag og økt areealkrav pr. sau. Men vil sauene bruke køyesenger? Planteforsk Tjøtta fagsenter utførte vinteren 2004 en studie med køyesenger i tremateriale til sau. Totalt 48 sauer fordelt på åtte binger ble videoovervåket til visse tider i døgnet. Videobildene ble analysert med hensyn på antall dyr som lå på øverste og nederste etasje av køyesengene, antall dyr som lå på strekkmetallet og antall dyr som stod. Resultatene viste at sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene. Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av køyesengene. Nederste nivå ble også benyttet svært lite (18 ganger av 1584 mulige observasjoner). Basert på disse resultatene kan liggeplasser til sau i to etasjer ikke anbefales. Andre forsøksbetingelser kan muligens gi andre resultater.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Datamateriale fra 21 sauebrukere med til sammen 17 "rovdyrsikre" gjerdeanlegg i Nord-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold inngår i studien. Flere typer elektriske gjerder er beskrevet og deres effekt overfor ulike rovviltarter, hjortevilt og friluftsliv. Videre er kostnader og driftsmessige konsekvenser for sauedrifta tatt med. Kartleggingen indikerer at rovdyrsikre gjerder er et godt forebyggende tiltak, selv om gjerdene ikke er 100 prosent rovdyrsikre. Et godt gjerdeanlegg setter imidlertid store krav til oppsett og tidkrevende vedlikehold.
Sammendrag
Resultatene bekrefter den dominerende rollen til genotype for danning av fenoler. Det ble også vist at virkningen av omgivelsene var påvirket av genptype. Av andre faktorer påvirket nitrogen fenolene mest. Resultatene foreslår at foredling er en måte å øke innholdet av fenoler på. Imidlertid, foredling tar tid og produktet er tilpasset bare for et spesifikt miljø. Siden det blir konsumert relativt mye bær, kan kunnskap om faktorer som bare har liten virkning på innholdet av fenoler ha en stor betydning for inntaket av disse.
Forfattere
Ricardo Holgado Janet A. Rowe Christer MagnussonSammendrag
Morfologiske karakterer og morfometri til cyster og andre-stadie juveniler for to Heterodera filipjevi-populasjoner fra Norge ble studert og sammenliknet med publiserte data for H. filipjevi. Resultatene fra den morfologiske analysen øker variasjonsbredde til cystekarakterer. Studien gir også ny informasjon om hodets morfologi hos hunnen, cystens kutikula og vulva kjegle, likesom lateralfelt til andre-stadie juvenilen. Disse kompletterende data vil gjøre den morfologiske identifikasjonen av H. filipjevi lettere.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Lav smittefare gir mulighet for produksjon av settepoteter nærmest fri for potettørråte og bladlusoverførte virus i nordlige regioner. Økologisk settepotetproduksjon er derfor nå etablert hos noen dyrkere i de nordligste og foreløpig tørråtefrie områdene. Forsøk viser at vitalitet og avlingspotensiale hos nordlig og sørlig settepotetmateriale ikke avviker særlig under norske forhold.
Forfattere
Aksel Døving Finn Måge Eivind VangdalSammendrag
Verknaden av klima på avling og avlingsprognosar for handelsdyrking i plomme er granska. Relativ avling som prosent av glidande middel for åra 1962-2002 vart samanlikna med meteorologiske data. Avlingsnivåa var positivt korrelerte til tal soltimar i juli og august åra i førevegen. Avlingsnivåa var negativt relatert til høge temperaturar i januar og februar. Multippel regresjon modellar vart utvikla for avlingsprognosar. Avling året i førevegen og meteorologiske variablar var brukt som variablar. Når ein utviklar prognosar for relativ avling som prosent av gjennomsnitt, kan modellane nyttast både på fruktlager og dyrkarnivå.
Forfattere
Eivind Vangdal Finn Måge Aksel DøvingSammendrag
Fruktkvalitet og avlingsnivå var registrert gjennom 19 år hjå 11 plommesortar. Det var stort spenn i mengda av oppløyst turrstoff og syre hjå sortane. Hjå nokre sortar ("Victoria", "Mallard" og den svenske seleksjonen BP 1158) var spennet lite og ikkje relatert til avlingsmengd. I desse sortane var og spennet i syreinnhald lite. Innhaldet av oppløyst turrstoff var for dei fleste sortane positivt relatert til temperatur i juni, men negativt relatert til temperatur i mai og juli. Syreinnhaldet auka med auka nedbør fram mot hausting. Det var ein svak positiv samanheng mellom innhaldet av oppløyst turrstoff og titrerbar syre. Få signifikante samanhengar vart funne mellom avling, klimafaktorar og høvet mellom oppløyst turrstoff og syre.
Sammendrag
Forbrukarane ynskjer plommer dyrka med lite bruk av plantevernmiddel. For å unngå høge tap av plommer under omsetnina av rote,har ein prøvd ut om ekstra sprøyting med kaslium kan vera eit alternativ til bruk av soppmiddel. Ein har samanlikna verknaden av kalsium tidleg i sesongen, seint i sesongen, tilførsel gjennom heile sesongen, soppsprøyta og usprøyta på fruktkvalitet og svinn. Det var ingen signifikante skilnader på kvalitetseigenskapar som refraktometerverdi, syreinnhald, fastleik og farge mellom dei ulike handsamingane. Men frukter som hadde fått kalsium tidleg i sesongen var noko fastare og hadde noko dårlegare fargeutvikling enn andre frukter. Bladgjødsling med kalsium reduserte rotninga etter hausting, men det var ikkje signifikante skilnader mellom tilførsel tidleg eller seint i sesongen.