Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Redaktører
Severin WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn G. AndersenSammendrag
NILFs kontokodeplan for landbruksregskap er en bransjekontokodeplan tilpasset NORSK STANDARD NS 4102 Ramme for kontokoder og regnskapsoppstilling fra 1998 og dekker konteringsbehovet for landbruksforetak med begrenset regnskapsplikt. Kontokodeplanen er utarbeidet som en kontokodeplan for skatteregnskap slik at det for de enkelte kontokoder og underkontokoder er angitt tilhørende postnumre i Næringsoppgave 1 for næringsdrivende med begrenset regnskapsplikt (RF-1175). En kontokodeplan kan gjøres generell slik at underkontokoder og delvis kontokoder kan defineres etter behov, eller den kan gjøres spesiell slik at en rekke underkontokoder er definert uten at de er aktuelle i det spesielle regnskapet. For et melkeproduksjonsbruk er det for eksempel ikke behov for de fleste av de kontokoder og underkontokoder som omfatter planteproduksjon eller andre dyreslag enn storfe. NILF har valgt å gjøre kontoplanen spesiell slik at for eksempel salgsinntekter for slakt av storfe og slakt av gris skal konteres på ulike underkontokoder. At kontoplanen er spesiell både forenkler eventuelt bokettersyn, letter overgangen til driftsregnskap og forenkler muligheten til å sammenligne regnskap fra ulike bruk. Ulempen med en spesiell kontokodeplan, er at planen blir voluminøs og at det blir flere kontokoder og underkontokoder å holde rede på.
Forfattere
Brita ToppeSammendrag
Helt tilbake til 1700-tallet har planteprodusenter brukt kopper ved bekjempelse av plantesykdommer. Mange av kopperpreparatene er byttet ut med mer effektive midler, men fortsatt kan kopper være en aktuell del av ulike bekjempelsesstrategier
Forfattere
S. Abrahamsen Ragnar EltunSammendrag
Arter og sorter av korn med og uten innblanding med erter, er blitt sammenlignet i tre år under økologiske vekstbetingelser for tidlig høsting til krossensilering. Forsøkene har i hovedsak blitt utført i områder med stor husdyrtetthet og begrenset veksttid, hvor det er ønskelig med økt dyrking av økologisk korn til egne husdyr. Havre har gitt større avlingsmengde enn bygg på gårder med ensidig planteproduksjon. Erter i samdyrking med korn gir økt avling på disse gårdene sammenlignet med korn dyrket i reinbestand. På gårder med husdyrhold var det ingen avlingsforskjeller mellom havre og bygg i reinbestand eller i samdyrking med erter. Erteinnslaget i avlinga ved samdyrking av korn og erter ble mindre på disse gårdene enn på gårder med rein planteproduksjon. Samdyrking av korn og erter førte til høyere vanninnhold i avlinga og mer legde ved høsting. Erter er en viktig kilde for å øke både proteininnholdet og energikonsentrasjonen i kraftfôret.
Forfattere
S. Abrahamsen Lasse Weiseth Ragnar EltunSammendrag
Korn og erter for tidlig høsting til krossingVed dyrking av økologisk korn ved god næringstilgang konkurrerer bygg godt avlingsmessig med havre. Under slike forhold vil erter i samdyrking med korn gi mindre andel erter i avlinga og mindre positiv avlingseffekt enn ved dyrking ved lavere næringstilgang. På jord med lav næringstilstand vil erter i lag med kornet gi større avling enn korn dyrket i reinbestand.
Forfattere
Roar Haug Gunnlaug RøtheSammendrag
Artikkelen omhandler råd for dyrking av korn til krossing i nord med hovedtema krav til dyrkigssted, gjødsling, valg av sorter, plantevern, høsting, vasling og konservering og utfôring og fôrverdi
Forfattere
David Wei Zheng Petter Nilsen Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Forsell Steffen Kallbekken Jon Løyland Nils Kristian NerstenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Interessen for beitekultivering i utmarka er økende i Dovre Kommune. I kommunens beitebruksplan er krattknusing foreslått som beiteforbedrende tiltak, og det er mange planer for krattknusing i kommunen og regionen for øvrig. Det foreligger lite systematisert kunnskap med hensyn på krattknusing i utmark. I denne rapporten gis noen råd for hvordan en kan få best mulig resultat ut av knusingsarbeidet. Dette er bygd på ulik forskning som er gjort medhensyn på beitekultivering i fjellet, samt forfatternes egne erfaringer etter studier og kartlegging av vegetasjon i Dovre. I første rekke har vi konsentrert oss om hvilke areal som bør velges for å få et best mulig husdyrbeite. I tillegg omtales utfordringer og muligheterknyttet til krattknusing og biologisk mangfold, kulturlandskap og viltpleie. Tekniske og økonomiske forhold er ikke omtalt. Rapporten er en del av ”Grimsdalsprosjektet”, hvor Anders Bryn er engasjert av Dovre kommune for registrering og veiledning i forbindelse med krattknusing i gamle seterområder. Hans Bjørner Tallerås har vært kontaktperson fra Dovre kommune.