Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Arve Arstein Marit Henjum HalsnesSammendrag
Aldri før har så store engareal vorte totalskadd etter vinterskade i Sogn og Fjordane. Særleg ille var situasjonen i Sunnfjord, men også andre kommunar fekk store problem med fornying av enga i fjor. I Fortun i Luster kommune og i fleire nordfjordbygder var det mange som hadde store areal skadde av isbrann. I Hordaland var det lite skade samanlikne med Sogn og Fjordane, men ein del gardsbruk i Vaksdal og Voss fekk mykje av enga øydelagt.
Sammendrag
Ulike forsøk med Hussar (jodsulfuron) ble utført i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel og i gjenlegg av rødsvingel og sauesvingel. Hussar synes å være et lovende preparat mot markrapp og knereverumpe i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel. Tidlig sprøyting i frøåra kan være å foretrekke for å få god effekt på ugraset. Timotei og rødsvingel virket litt svakere overfor Hussar enn engrapp. I timotei og rødsvingel ga 20 g Hussar/dekar sprøytet tidlig størst avling og god markrappbekjemping. Timotei synes å tåle tilsetting av klebemiddel bedre enn rødsvingel. Klebemiddel bør ikke tilsettes i rødsvingel. I engrapp ga 30 g Hussar/dekar med klebemiddel størst avling. Effekten på ugraset varierte lite med de doser som var med i forsøkene. Forsøk i gjenlegg av rødsvingel viste at tidlig sprøyting med 20 g Hussar/dekar virket bra på knereverumpe. Mot tunrapp var det i feltene varierende og til dels dårlig effekt av Hussar. En trenger flere forsøk i de ulike kulturene for å kunne si noe sikkert om ugraseffekten og avlingsvirkningen til Hussar. Potteforsøk viste at Hussar var mer skånsom mot kulturplantene enn tilsvarende doser av et annet grasugrasmiddel - Atlantis (mesosulfuron-m + jodsulfuron). Hussar er foreløpig ikke godkjent til bruk i grasfrøavlen.
Sammendrag
Det ble på innsamlede kvekekloner fra steder der det var reist mistanke om resistens, testet om disse var resistente overfor glyfosat. Ut fra forsøk i 2002 og 2003 var det forskjeller på klonene ved bruk av små doser av glyfosat, mens forskjellene ble eliminert ved normale kvekedoser. Derfor var det bare snakk om forskjeller i toleranse overfor glyfosat, og ikke om resistens. Det var ikke samsvar mellom det en antok om følsomheten til klonene overfor glyfosat på forhånd og det en fant i forsøkene. Mye tyder derfor på at det er andre årsaker enn resistens som er medvirkende til at glyfosat virker dårlig mot kveka av og til.
Sammendrag
En første norske prototype av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online (PVO) ble utvikla for sprøyting mot frøugras i bygg. Denne prototypen ble prøvd i sju forsøksringer i 2003. I gjennomsnitt var det forventa utslag på ugraset ved sprøyting etter ulike effektkrav i PVO. Det var minimale forskjeller mellom billigste og nest billigste løsning innenfor hvert effektkrav. I gjennomsnitt var det avlingsøkning i alle sprøyta ledd, men ingen tydelige forskjeller mellom ulike effektkrav. Det var stor forskjell mellom felt, spesielt for avlingsutslag, men også for ugrasvirkningen. I noen få tilfeller var det betydelig dårligere oppnådd effekt enn systemet estimerte. Ut fra forsøkene var medium effektkrav det mest realistiske alternativet. Forbruket av ugrasmidler for dette effektkravet ble redusert med i gjennomsnitt 39% i forhold til sprøyting med ett preparat med normaldose. Det er planer om å justere systemet for bygg og å utvide PVO til også å omfatte vårhvete, havre og høsthvete.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Grønn asparges er en delikatessegrønnsak med sterkt økende popularitet. Importen har økt fra 125 tonn i 1993 til 500 tonn i 2002. Grønn asparges har vært dyrket i Norge siden slutten av 1980-tallet. Den norske produksjonen er foreløpig av beskjedent omfang, men stadig økende. Når en aspargeskultur først er etablert, kan man høste på de samme plantene til feltet er 8-12 år gammelt. Grønn asparges kan gi høye inntekter på lite areal, men det er mye som må stemme for at kulturen skal bli vellykket. Det stilles store krav til ugraskontroll, beliggenhet og lokalklima, tilgang på arbeidskraft i høsteperioden osv. I tillegg er det uløste spørsmål når det gjelder sortsvalg og ulike tiltak for å redusere antall sesonger uten inntekt på aspargesfeltet. For å beholde sin friskhet og sprøhet, bør grønn asparges ha kortest mulig tid i transport og omsetning. Norskprodusert grønn asparges har derfor klare fordeler sammenlignet med importvaren, som ofte kommer fra Spania eller Peru.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Sammenholt med resultatene fra tilsvarende forsøk i 2002 viser forsøkene små utslag for startgjødsling. Utslagene som ble funnet kan like gjerne være en nitrogeneffekt som en fosforeffekt. Resultatene må ses på bakgrunn av at denne form for tidligprodukson gjerne forgår på "spesial-jord" som er godt oppgjødslet med fosfor, og at det blir brukt tett plast første del av veksttiden, noe som fører til høy jordtemperatur og dermed lettere fosforopptak.
Forfattere
Akiko Satake Ottar N. Bjørnstad Sverre KobroSammendrag
We analyzed berry production in rowan, Sorbus aucuparia L., in southern Norway and examined the ramifying effects of rowan masting on the dynamics of the dominant seed predator and its parasitoid. The apple fruit moth, Argyresthia conjugella Zeller, is a pre-dispersal seed predator of rowan. The larva of the apple fruit moth rely on rowan berries, which in turn is attacked by the parasitoid wasp, Microgaster politus Marsh. We found classic masting in rowan: berry production varied across years (the mean coefficient of variation = 1.02) and was spatially synchronized at large scale (the averaged correlation coefficient = 0.67). Berry production represented a two-year cycle in western but a three-year cycle in eastern Norway. The abundance of the moth and the parasitoid also varied across years and were spatially synchronized. The degree of spatial synchrony decreased and cyclicity became obscure with increasing trophic level. We attempted to assess two different components to the predator satiation, functional and numerical satiations, based on a simple population dynamics model. The observed pattern of seed predation testified that both of functional and numerical satiations were at work in this system. In a comparison at different locations, rowan trees with more variable berry production were more effective in reducing losses to the seed predator. The parasitoids also seemed to experience satiation through the fluctuation in their host abundance. These results show that rowan masting has an adaptive foundation, which impacts the dynamics of higher trophic levels.
Forfattere
Brita Toppe E. Aanonsen Sonja KlemsdalSammendrag
Høsten 1999 ble angrep av Phytophthora spp. påvist som årsak til rot- og stengelråte i norsk eustoma. Ved bruk av morfologiske og molekylære metoder ble soppen artsbestemt til Phytophthora palmivora. Gjentatte smitteforsøk viste at soppen var aggressiv og kunne gi utfall opp mot 50-100% i eustomakulturen. Så langt vi kjenner til er dette første gang Phytophthora spp. rapporteres som årsak til rotdød i eustoma.
Sammendrag
Et samarbeidsprosjekt (2002 - 2005) er i gang med formål å fornye og/eller videreutvikle sprøyteutstyr i jordbær. Foreløpige resultater er presentert. Væskefordeling, avsatt mengde og dekningsgrad ble estimert visuelt ved hjel av et fluoriserende sporstoff og en UV - lampe. Viktige forsøksparametre var antall dyser, dysetype og dyseavstand. Væskemengden var konstant ved samme sprøytetidspunkt, men ble økt i takt med økt bladmasse. Dyser med 80º toppvinkel og en avstand fra dyse til plante på 200 mm, ga det beste resultatet. For små og store planter, henholdsvis 3 stk. 80 03 og 5 stk. 80 02 dyser ga det beste resultatet. Forsøkene vi fortsette i 2004 og 2005.
Sammendrag
Gjengroing er en av de største truslene mot det norske kulturlandskapet i dag, og det er derfor et stort behov for målretta tiltak som ivaretar verdifulle områder. Restaurering- og skjøtsel krever kunnskap og engasjement, og skolene kan bli en verdifull samarbeidspartner for lokalsamfunnet sitt i dette arbeidet. Ved tilrettelegging og utvikling av undervisningsmateriell tilrettelegges kulturlandskapet som læringsarena. Et tverrfaglig samarbeid mellom bønder, skoler og forskningsmiljøet vil være til nytte for alle parter som inngår i prosjektet og for lokalsamfunnet for øvrig.