Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Trygve S. Aamlid J Rønningen Rolf SkuterudSammendrag
Markrapp i engkveinfrøeng kan bekjempes ved påstrykning av Roundup med en spesialbygd bom ("weed-wiper") når høydeforskjellen mellom engkvein og markrapp er størst mulig. I begynnelsen av juni er høydeforskjellen vanligvis 10-15 cm, og bommen kan da kjøres så høyt at den bare berører markrappen. Seinere påstrykning kan gi betydelig skade på engkveinen
Forfattere
Gunnhild Jåstad Sverre KobroSammendrag
Rognebærmøll er eit alvorleg skadedyr i norsk epledyrking. Møllet har rogn som vertsplante for egglegging, men då rogn er vekselberande legg dei egga sine på eple i år når det ikkje er nok eggleggingsstader på rogn. I prosjektet har ein funne dei luktsoff som rognebærmøllhoene reagerar på i rogn og eple. Ein har vidare funne at rognebærmøllet legg egg frå 23:30 til om lag 02:30 på natta. Tanken er å utvikle feller med luktstoff som er meir attraktive enn eple for eggleggingsklare hoer, og på den måten førebyggje skade i eple.
Forfattere
Leiv Mortensen Edmund BrautSammendrag
24 timers belysning gir dårligere holdbarhet hos roser sammenlignet med 20 timers belysning (4 timers mørke). Dette ble relatert til økt vanntap og dermed vannstress hos rosene når de plasseres i et varmt og tørt innemiljø. Spørsmålet ble reist om 1-3 timers mørke vil våre tilstrekkelig for å oppnå den positive effekten av mørke
Populærvitenskapelig – Bevaring av genetiske ressurser hos norske skogstrær
Tor Myking, Tore Skrøppa
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten har tre hovedsiktemål: Vurdere tilstanden for de genetiske ressursene for trettitre naturlig forekommende treslag, vurdere i hvilken utstrekning vern av skog oppfyller behovet for genressursbevaring, og fremme ytterligere forslag til bevaring av genetisk variasjon. Genetisk variasjon i adaptive egenskaper er en forutsetning for naturlig seleksjon som igjen er nødvendig for tilpasning til fremtidige endringer i miljøet. Da kunnskap om genetisk variasjon er mangelfull for de fleste treslag, er rapporten basert på viktige livshistorietrekk (f.eks. utbredelse, pollen- og frøspredningsevne) som er vist å påvirke grad og fordeling av genetisk variasjon. Tilstanden for de genetiske ressursene er vurdert som enten vital, usikker, utsatt eller truet. Det antas avtagende genetisk variasjon og/eller økt differensiering fra vital mot truet. Tolv av artene ble vurdert som vital. Denne gruppen omfatter gran, furu, einer og de vanlige og oftest vidt utbredte løvtreslagene. Fem arter (bøk, sommereik, vintereik, ask, spisslønn) er vurdert som usikker på grunn av begrenset og fragmentert forekomst og antatt begrenset spredning av pollen/frø som hemmer utvekslingen av gener. Femten arter (ti asalarter, barlind, kristtorn, lind, villeple, søtkirsebær) er vurdert som utsatt på grunn marginal utbredelse, stort innslag av insektpollinerende arter (alle eksklusive barlind og kristtorn), begrenset kjønnet formering (lind) og et visst innslag av endemisme (flere asalarter).
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Artikkelen oppsummerer hvordan framveksten av moderne landbruk har ført til redusert genetisk mangfold innen norsk landbruk, og hvilket arbeid som er gjort for å ta vare på plantegenetisk materiale av jordbruksvekstene, blant annet i regi av Nordisk Genbank. Med dette som bakgrunn skisseres innholdet i et nasjonalt program for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser i Norge.
Forfattere
Tor Lunnan A.M. ElgersmaSammendrag
I prosjektet "Levande stølar" er ulike tiltak i grovfôrproduksjonen undersøkt. Ved dyrking av nattbeite på innmark og tilskotsbeite på slutten av stølssesongen er ulike frøblandingar og utslag av nitrogengjødsling undersøkt. Avling og fôrkvalitet av gamal eng er samanlikna med ung eng under sama vilkår. Grasarten smyle (Deschampsia flexuosa) har høg fôrkvalitet heilt ut gjennom september månad i bjørkeskog. Stølssesongen kan forlengast der det er bra med smyle, men proteininnhaldet er lågt slik at ein må bruke proteinrikt kraftfôr.
Forfattere
Petter Nilsen Heleen A. de WitSammendrag
Artikkelen gir en oppsummering av C-lagre i skog og sammenligning med antropogene utslipp. En oversikt over antatte effekter av ulike skogbehandlingstiltak er også gitt.
Forfattere
Rolf Skuterud Ole Martin Eklo Olav LodeSammendrag
Biobed kan redusere avrenningen fra eventuelt søl under påfylling av plantevermiddel og ved overfylling med vann på sprøytetanken. Biobed kan ikke brukes som en tømmeplass for sprøytevæskerester. Slike rester på tanken må en tilstrebe å unngå. Men dersom det er en realitet skal de spres i felt. Dette gjøres ved å fortynne 5 ganger med vann og sprøyte det ut i den sist sprøyta åkeren. Best skjer etterfyllingen fra ekstra vanntanker på sprøyta som pumpes inn i sprøyta gjennom skylledyser i tanken. Dermed blir hele tanken reingjort før sprøyterester får tid til å tørke inn. Dette forebygger også sprøyteskader i en påfølgende kultur.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Biodiversitet av planter i kantsoner og ved ulike avstander ut i tilstøtende korn- eller grasarealer er undersøkt ved driftsformene økologisk drift med korn og gras i omløpet, konvensjonell drift med korn og gras i omløpet og ved konvensjonell drift med ensidig korn. Både artsantall og biodiversitet er høyere ved korndyrking når korn går i omløp med gras (både økologisk og konvensjonelt) i forhold til konvensjonell drift med en-sidig korn. Ved grasdyrking er det høyere artsantall og biodiversitet ved økologisk drift enn ved konvensjonell drift. Potensiell kornavling er størst ved ensidig korndrift, trolig på grunn av minst konkurranse fra andre planter som for eksempel flerårige, tofrøbladede urter.