Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
The searching efficiency of Encarsia formosa Gahan (Hymenoptera: Aphelinidae) and the control efficiency of E. formosa and Macrolophus caliginosus Wagner (Hemiptera: Miridae) were studied on the hairy poinsettia (Euphorbia pulcherrima Willd.ex Koltz.) cultivar `Lilo" (2030 hairs/cm2, hair length 18.0 mm) and the less hairy cultivar `Sonora" (449 hairs/cm2, hair length 11.8 mm) at 18 - 21oC, in order to evaluate their potential as biological control agents in greenhouse poinsettia production. Inexperienced (less than 24 hours old) E. formosa (EN-STRIP, Koppert B.V.) were observed individually for 7 minutes on poinsettia leaves without whiteflies, using the automatic video tracking system for behavioural studies, EthoVision Color Pro. Their walking speed, walking activity and walking pattern were not influenced by the leaf hairiness. When the temperature was lowered from 20 to 18oC, the mean walking speed decreased by 15%, from 0.52 to 0.44 mm/sec on `Lilo" and from 0.51 to 0.43 mm/sec on `Sonora". The mean walking activity was 89% on `Lilo" and 88% on `Sonora" at 20oC, and was decreased by 6 and 13%, respectively, at 18oC. Temperature did not influence the straightness of the walking path. The control efficiency of E. formosa and M. caliginosus (MIRICAL, Koppert B.V.) was studied on `Lilo" and `Sonora" infested with Bemisia tabaci Gennadius (Homoptera: Aleyrodidae) B biotype in 2 cage experiments at 21oC, and is currently being studied at lower temperatures. E. formosa was introduced when the first whitefly nymphs had reached the 3rd instar, and was released weekly 3 times at a total rate of 4.2 parasitoids/adult whitefly. M. caliginosus was introduced when the first whitefly nymphs had reached the 1st instar, and was released every 2 weeks 3 times at a total rate of 1.5 predatory bugs/adult whitefly. One tobacco plant (Nicotiana tabacum `Xanthi") was placed in each of the cages where M. caliginosus was released. The control efficiency (measured as % reduction of number of immature whiteflies compared to the control when the plants were ready for sale) ranged from 63 to 93% for E. formosa and from 64 to 82% for M. caliginosus. E. formosa gave slightly better control than M. caliginosus on `Sonora", and in one of the experiments with `Lilo". The parasitoids were more efficient, and the parasitism was higher, on `Sonora" than on `Lilo". No damage to green leaves or bracts has been observed on the plants where M. caliginosus was released.
Del av bok/rapport – En erstatter for "Senga Sengana" ?
Jahn Davik, Arnfinn Nes, Bjørn Hageberg, ...
Sammendrag
Seleksjonen PK97.48.1 har vist seg å ha flere gode egenskaper som råstoff for industrien, og den kan kanskje komme til å erstatte den gamle sorten "Senga Sengana". Videre utprøvinger vil vise dette, men så langt har resultatene vært lovende.
Forfattere
Helge BonesmoSammendrag
Agroforestry i Trøndelag, lauvtrevirke, beiteplanter, landskapsopplevelse, forskningas oppgave, Planteforsk Kvithamar
Forfattere
Helge BonesmoSammendrag
fenologisk utvikling hos timotei og engsvingel
Forfattere
Grete WaasethSammendrag
Blomstringsprosessen i urteaktige planter kan først initieres når plantens apikalmeristem har gjennomgått vegetativ faseendring fra juvenil til adult utvikling. Den første fasen av blomstringen, evokasjonen, avhenger av både miljømessige og endogene faktorer. Effekten av miljøfaktorer på blomstring gjennom daglengderegulering og vernalisering er velkjent for en rekke plantearter, og deler av det genetiske grunnlaget for hvordan blomsterevokasjonen kontrolleres er kartlagt i modellplanten Arabidopsis thaliana (L.) Heynh. I kommersiell blomsterdyrking blir informasjon om blomstringsregulering brukt aktivt i produksjonsplanlegging. Denne avhandlingen omhandler virkningen av belysningsstyrke og vernaliseringsperiode på blomsterevokasjon i utvalgte staudeslag. Forsøkene ble utført i vekstkamre og veksthusavdelinger med full kontroll over temperatur, daglengde og belysningsstyrke. Frøformerte planter av Coreopsis grandiflora Hogg ex Sweet. `Sunray", Lavandula angustifolia Mill. `Hidcote Blue", Lythrum salicaria `Red Hybrids" Veronica longifolia L. `Rosa Töne" og Salvia x superba Stapf `Blaukönigin" ble gitt vernaliserende kjølebehandling i inntil 15 uker og belysningsstyrker mellom 50 og 200 µmol m-2 dag-1 i 20 timer, som tilsvarer lysintegral per døgn i området 3.6 to 14.4 mol m-2 s-1. Utviklingsstadiet ved evokasjon ble beregnet i form av antall blad planten utviklet før det første blomsteranlegget ble initiert. I tillegg ble antall dager til blomstring, bryting av sidegreiner og plantestørrelse registrert. Høy belysningsstyrke førte til generelt bedre prydverdi i alle involverte sorter. Kun Lavandula og Salvia blomstret uten vernalisering og høy belysningsstyrke økte blomstringsprosenten i begge disse artene. Salviaplantene gjennomgikk evokasjon på et tidligere utviklingsstadium ved høy belysningsstyrke og denne sorten ble derfor brukt som modellplante i videre forsøk for å undersøke denne potensielle metoden for blomstringsregulering nærmere. I tillegg til virkningen av belysningsstyrke, ble blomstringen i Salvia fremmet av både langdagsbehandling og vernalisering, selv om denne planten også blomstret under kort dag uten kjøling. Økende belysningsstyrke medførte at evokasjonen fant sted på et tidligere utviklingsstadium hos uvernaliserte planter uavhengig av daglengdeforholdene. Effekten var imidlertid større under 20 timer lang dag sammenlignet med 10 timer. Fullstendig vernaliseringsbehandling opphevet lyseffekten under lang dag. Økt assimilatinnhold og "transport ble regnet som den mest sannsynlige årsaken til den registrerte effekten av belysningsstyrke. Forsøk på å manipulere karbohydratstatus ved hjelp av ulik dyrkingstemperatur før vernalisering og blomsterinduksjon viste seg imidlertid å være praktisk talt uten effekt. Det samme gjaldt avblading og mørklegging av vekstpunktet for å påvirke assimilattransporten til vekstpunktet, samt tilførsel av sukrose ved applikasjon. Det bør derfor foretas flere undersøkelser før de underliggende mekanismene bak den blomstringsfremmende effekten av belysningsstyrke kan bli endelig avklart. Siden blomsterevokasjonen hos Salvia i stor grad er sammenfallende med vinterettårige økotyper av Arabidopsis, bør det være mulig å benytte Arabidopsis som modellplante i videre forsøk.
Sammendrag
In Norway, fungicides are applied up to 5-6 times per season against gray mold (Botrytis cinerea) in June bearing strawberries (Fragaria × ananassa) during the flowering period. In Ohio, a logistic model was developed to forecast infections of B. cinerea in strawberry flowers (1). A warning system based on the Ohio model for 25% flower infection was tested in strawberry fields in southern Norway over three years (cultivars Korona, Senga Sengana and Polka). Weather stations were stationed in each field. Standard fungicide treatments (calender spraying with 5-7 days spray intervals) were carried out with cyprodinil + fludioxinil (product: Switch), fenhexamid (product: Teldor), or tolylfluanid (Euparen M). If infection periods occurred during flowering, cyprodinil + fludioxinil were applied within 48 h. A mean of 2.6 (1 to 4) sprays were carried out based on infection predictions vs. 3.8 (2 to 4) in the standard spray schedule. Unsprayed, standard application, and spraying after infection resulted in the following percentage of fruits with gray mold (minimum and maximum in parentheses): 29.4 (6.6 to 69.9), 5.1 (0.4 to 18.3), and 9.2 (0.3 to 27.3), respectively. Only in one of eight instances did spraying after infection give significantly more (P = 0.0001) fruits with gray mold than the standard spray schedule.
Sammendrag
Lilte forskning er gjort på forsvinning av plantevernmidler under kalde klimaforhold, og det er et behov for å fokusere på effekten av klima på nedbrytning av plantevernmidler i jord. Glyfosat er et ugrasmiddel som er mye brukt for å kontrollere flerårig ugras ved sprøyting etter innhøsting. Effekten av fryse-tine aktivitet på tilgjengeligheten av glyfosat i jord, og dermed muligheten for mineralisering av mikroorganismer i jord, er undersøkt ved inkubasjon av forstyrra jordsøyler i lab etter behandling med 14C-merka glyfosat, under ulike temperaturregimer. Vintersimuleringene inkluderte konstant tint jord (+5°C), konstant frost ("5°C), ustabile forhold med korttidsfluktuasjoner (24t ved -5°C fulgt av 24t ved +5°C), og langtidsfluktuasjoner (3u ved -5°C fulgt av 3u ved +5°C). Fordelingen av 14C-glyfosat ble fulgt gjennom inkubasjonsperioden ved måling av mineralisert glyfosat (14CO2), glyfosatkonsentrasjonen i jordvann, KOH-ekstraherbart glyfosat, og ikke-ekstraherbart glyfosat. De mikrobielle jordegenskapene som ble brukt for å karakterisere jorda var estimater av størrelsen på den mikrobielle biomassen i jord, mikrobielt aktivitetsnivå, og mikrobiell diversitet.
Forfattere
Marianne StenrødSammendrag
Dette arbeidet er gjort innenfor rammene av det strategiske instituttprogrammet "Plantevernmidler i miljøet", hvor målet var å studere forsvinningsbilde av plantevernmidler og transportprosesser i jord under ulike klimatiske betingelser, med spesiell vekt på nordiske forhold. Hovedmålet med denne undersøkelsen var å øke kunnskapsgrunnlaget om effekten av lave temperaturer og fryse-tine aktivitet på mineraliseringen av glyfosat i jord. Delmålene omfattet blant annet å finne fram til eventuelle relasjoner mellom klimaet en jord med spesifikke fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper er utviklet under, og den biologiske nedbrytningen av glyfosat under ulike klimatiske forhold. Vi vurderte også disse resultatene i forhold til den naturlige variasjonen i noen spesifikke mikrobielle jordegenskaper. Resultatene viser at glyfosat brytes ned via mikrobielle prosesser i jord, og at temperatur er en viktig regulerende faktor. Den mikrobielle aktiviteten var lav men målbar ved temperaturer under 0°C, og ved tining av jorda steg aktiviteten raskt og nedbrytningen av glyfosat kom raskt i gang. Dette viser at vi har et potensiale for nedbrytning av glyfosat i jord under frostfrie perioder gjennom vinteren. Arbeidet omfattet laboratorieundersøkelser av jordprøver fra forsøksfelt med sandig silt/sandig lettleire i Sully s/Loire (Vest-Frankrike), Grue (Sørøst-Norge), og Målselv (Nord-Norge), for å avdekke forskjeller pga. klimatisk opphav. Hovedforskjellene lå imidlertid i jordprøvenes kapasitet for binding av glyfosat og i forskjeller i det mikrobielle samfunnet - to svært viktige faktorer for nedbrytning av glyfosat i jord. Resultatene kan hovedsakelig brukes for å anslå nedbrytningshastighet for glyfosat i kaldt klima i toppjord som pløyes og harves årlig. Videre gir resultatene en indikasjon på hvordan plantevernmidler med tilsvarende fysiske og kjemiske egenskaper vil oppføre seg i jord; det vil si plantevernmidler som brytes raskt ned når de er tilgjengelige for mikroorganismer, men som bindes raskt og sterkt i mineraljord.
Sammendrag
Feeding ecology of piscivorous brown trout was studied in the Pasvik watercourse, Norway and Russia. The watercourse is heavily regulated for hydroelectric purposes, and 5000 brown trout >25 cm are stocked annually to compensate the negative impacts of the impoundments. Stocked and wild trout had almost identical diets consisting mainly of vendace Coregonus albula and partly of whitefish Coregonus lavaretus. Vendace is a recent invader to the watercourse and totally dominated the brown trout diet in the upstream part, where vendace has become the dominant species in the pelagic habitat. In the downstream part where vendace were less prevalent, whitefish contributed to a larger component of the trout diet. No correlation between predator (brown trout) and prey (vendace) length was found in the upstream part, and only a weak positive correlation was found in the downstream part. The length of whitefish eaten by brown trout, in contrast, showed a positive correlation with predator length in both the upstream and downstream part. The prey selection of brown trout was, to a large extent, explained by the differences in density and size-structure of coregonids in the two sampling areas.
Forfattere
Torgeir EdlandSammendrag
Torgeir Edland etterlot seg et upublisert materiale som nå er ferdig redigert. Dette heftet av Grønn kunnskap inneholder omtale av alle de viktigste sugende skadedyrene i frukt: midd, teger, sikader, sugere, bladlus, skjoldlus og trips. Mange nyttedyr er også omtalt (midd, teger). Kapittelet om teger er skrevet av Kåre Hesjedal. Over 60 arter er beskrevet i detalj og omfattende opplysninger om historikk, vertplanter, utbredelse, levevis, skade, naturlige fiender og bekjempelse er gitt. For de fleste artene finnes det gode strektegninger i svart-hvitt og illustrative figurer som viser de forskjellige stadiene av livssyklus gjennom året. Det finnes oversiktlige bestemmelsestabeller for midd, teger, sugere og bladlus som gjør det enkelt å fi nne fram til riktig art. Hovedgruppene av midd og sugende insekter er også omtalt.