Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
I Midt-Norge er vekstforholdene slik at det ofte kommer mye nedbør på forsommeren med fare for utvasking av næring gitt ved våronn. Mange kompenserer for dette ved å gjødsle sterkt om våren, og i år med lite utvasking kan det da bli mye legde. Tradisjonell vårgjødsling er i feltforsøk sammenlignet med delgjødsling utført ved begynnende stråstrekking og delgjødsling utført 10 dager etter første tidspunkt for delgjødsling. Fire ulike byggsorter har vært med i forsøkene: Arve, Olve, Tyra og Lavrans. Delt gjødsling har gitt økt avling sammenlignet med tradisjonell vårgjødsling, samt redusert fare for næringsutvasking. Tidlig delgjødsling ved begynnende stråstrekking ser ut til å gi større avlingsøkning enn sein delgjødsling, spesielt for de tidlige byggsortene Arve og Lavrans. Også de seine byggsortene Olve og Tyra har i sammendrag for tre år fått størst avlingsøkning for tidlig delgjødsling, men variasjonen mellom år har vært noe større for disse sortene. Sein delgjødsling reduserer legda mer og øker proteininnholdet og vannprosent ved modning mer enn tidlig delgjødsling.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B.C Braskerud Ø. LøvstadSammendrag
Kort sammendrag: Fangdammer (konstruerte våtmarker) har vanligvis stor tilbakeholding av partikler og partikkelbundne næringsstoffer. Tilbakeholdingen av løste næringstoffer har vært dårligere. Denne rapporten diskuterer virkningsmekanismene og viser hvordan algetilgjengelig fosfor holdes tilbake i fire fangdammer som mottar avrenning fra dyrka mark. Prøvetakingen foregikk over 2-4 år i de enkelte anleggene. Tilbakeholdingen av fosfor varierte fra 23 % i fangdammen med lavest virkning til 48 % i anlegget med best virkning. For potensielt algetilgjengelig fosfor varierte rensegraden fra 14-43 %. Tilbakeholdingen av algetilgjengelig fosfor var vanligvis størst om sommeren. Vanligvis økte renseevnen med fangdammens størrelse i forhold til nedbørfeltet. Formen fosforet ankom fangdammene var imidlertid viktigere. Fangdammene evnet å redusere den algetilgjengelige delen av fosforet, men betydningen av virkningsmekanismene er ikke fullt ut forstått. Viktige faktorer var sedimentasjon av jordpartikler og organiske partikler i form av aggregater. Til en viss grad påvirket sedimentet i våtmarkene det algetilgjengelige fosforet. Vanngjennomstrømningen i fangdammene var stor. Den midlere hydrauliske belastningen varierte fra 0,7-2,5 m/døgn fra det relativt sett største anlegget til det minste. Kort oppholdstid gav vanligvis vannet redoks-potensiale på over 300 mV, dvs. vannet var oksygenrikt. Fosfor frigjort fra oksygenfattige områder i sedimentet, vil under gitte betingelser kunne bindes igjen.
Sammendrag
16 vokterhunder tilhørende 13 eiere deltok i den andre sesongen av dette treårige utredningsprosjektet (2000-2002). Målet er å undersøke effekten av et tilpasset vokterhundbruk til ulike driftsformer i saueholdet, samt å sikre oppfølging og videre utvikling av landets vokterhundarbeid. Spørreskjemaer til vokterhundeiere i 2001 fokuserte på endringer i status og bruksmåter for vokterhundene og tid og kostnader benyttet til vokterhundarbeid. To av hundene er avlivet siden i fjor grunnet angrep på sau, tre har vist uønsket aggressivitet overfor gjeterhunder og tre har opptrådt aggressivt overfor mennesker. Disse atferdsproblemene må tas seriøst og vurderes i forhold til avl og sosialisering. Fire ulike bruksmåter for vokterhunder er beskrevet: 1) vokterhunder i kombinasjon med gjeting, 2) vokterhunder på inngjerdet beite, 3) vokterhunder alene med sau i utmark og 4) vokterhunder på patrulje. Dersom man kun ser på arbeidsinnsatsen som kreves er metode 2 den klart rimeligste, deretter følger metode 3, 4 og 1. Kostnadene må imidlertid ses i lys av tiltakets tapsreduserende effekt, de ulike driftstilpasningers påvirkning på lammevektene, kostnader ved gjerding med mer. En sammenlikning av kostnadseffektiviteten til de ulike bruksmåter vil bli konkretisert i sluttrapporten etter beitesesongen 2002. Prosjektet har initiert organisering av vokterhundeierne i Norsk Vokterhund Forbund.
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Vurderinger av tiltak mot sur nedbør i skog. Kalking, vitaliseringsgjødsling og mer bruk av lauvtrær i barskogen blir diskutert og resultater fra forskningsprosjekter blir referert. Artikkelen er et bidrag i boka: Sur nedbør - tilførsel og virkning.
Forfattere
Birgitte HenriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
To estimate the age of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) logs by means of decay classes, and to assess how long it takes for downed logs to decompose, we dated logs dendrochronologically by applying 5- and 8-grade decay classification systems. Study sites were chosen in old-growth and previously selectively cut forest stands in boreal south-central Scandinavia; 113 logs were dated to the number of years since death, 120 were dated to the number of years since fall, and 61 logs were dated to both. The number of years from death to fall showed a negative exponential distribution, with a mean of 22 years and a range of 0–91 years. Decay classes of logs (8-grade scale) reflected time since fall (R2 = 0.58) better than time since death (R2 = 0.27) in a linear regression model. This result is due to the lower decomposition rate of standing snags. Therefore, the decomposition time of logs should be divided into two periods: time from death to fall, which varies considerably, and time after fall, which appears to follow a linear relationship with decay class. The model predicted that it takes 100 years after fall for downed logs to decompose completely (reaching decay class 8) in old-growth stands. Logs in selectively cut stands appeared to decompose faster (64 years), which is explained by a sample shortage of old logs resulting from previous cuttings. We conclude that the decomposition time of downed logs may be severely underestimated when data is retrospectively compiled from previously logged forest stands.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Seks timoteisortar er prøvde på 14 felt i fjellregionen i Sør-Norge (675-1000 meter over havet). Felta er hausta ein gong årleg i tre til fem år. Det var små avlingsforskjellar mellom sortar. Sorten "Vega" stod godt og kan erstatte "Bodin" og "Engmo" i fjellet i Sør-Norge. Foredlingslinja "LøTi9001" gav høg avling på felt som låg over 850 meter over havet. Utviklinga i bruken av dyrkajord i fjellet og bruken av timotei er drøfta.
Forfattere
Helge Bonesmo Gilles Belanger Ed CharmleySammendrag
Kanadisk modell for avling og kvalitet hos timotei