Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christian Anton Smedshaug Svein-Erik Lund Audun Brekke Geir Sonerud Trond RafossSammendrag
Størrelse på hjemmeområde og habitatvalg for 26 hekkende kråker (Corvus corone cornix) ble registrert ved bruk av radiotelemetri i et fragmentert jord- og skogbrukslandskap i sørøst-Norge i april-juni i 1993, 1995 og 1996. Hjemmeområdet (95% minimum konveks polygon) basert på en lokalisering per dag var i gjennomsnitt 0.15 km2. Habitatsammensetningen i kråkenes hjemmeområde avvek fra habitat-sammensetningen i studieområdet, og kråkenes habitatbruk avvek fra habitat-sammensetningen i deres hjemmeområder. I begge tilfeller av habitatseleksjon rangerte kantsonen (skog < 30 m fra åpne habitat) og beitemark høyest, etterfulgt av åker, skog (>30 m fra åpne habitat) og hogstflater og plantefelt. Kråkene brukte mer tid på å sitte stille enn på å furasjere, og brukte for det meste kantsonen når den satt stille, og nesten bare beitemark og åker til å furasjere. Kråkenes bruk av kantsonen økte med økende tilgang av kantsone i hjemmeområdet, og kråkene benyttet kantsonen mer enn tilfeldig forventet så lenge kantsonen utgjorde < 40% av habitattilgangen i hjemmeområdet. Kråkenes hjemmeområde minket, når andelen av kantsone i hjemmeområdet økte. Dette antyder at en økning av andelen av kantsone mellom jordbruksmark og skog øker tettheten av hekkende kråker, og således øker predasjonsrisiko fra sittende kråker på fuglereir plassert i denne kantsonen.
Forfattere
Per K. Egeberg Alfred A. Christy Morten EikenesSammendrag
The objectives of this work are; 1) to determine the diffuison coefficients of NOM by diffusivimetry. 2) to compare the results with diffusion coefficients determined by two other methods (fluorescence correlation spectroscopy (FCS) and dynamic adsorption experiments (DAM). 3) to compare molecular weights derived from the diffusion coefficients to molecular weights determined by three different ultra filtration experiments and High Perfomance Size Exclusion Chromatography (HPSEC). The diffusion coefficients determined in this work (stirred diffusion cell) are about 70% higher than determined by DAM, and agree well with diffusion coefficients determined by FCS. Molecular weights determined by HPSEC are of the same magnitude as molecular weights derived from diffusion coefficients. Molecular weights determined by ultra filtration vary considerably depending on the choice of membrane types. Membranes made of cellulose acetate generate results similar to results derived from diffusion coefficients. Membranes made of regenerated cellulose and polyether sulfone appear to retain too much NOM, resulting in artificially high molecular weights.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Utvikling av ei rask, nøyaktig og kostnadseffektiv metode for å predikere eigenskapar knytt til plantetilgang av nitrogen frå jord er viktig. Potensialet for å bruke teknikk basert på nær-infraraud refleksjon (NIR) som ei slik metode er undersøkt. NIR vart kalibrert for totalinnhald og mineralisering av karbon og nitrogen. Validering viste at NIR er ein lovande teknikk for prediksjon av viktige variablar for N-forsyning i jord.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H.A. Denmark Torgeir EdlandSammendrag
28 arter av midd i underfamilien Amblyseiinae ble innsamlet av Edland i perioden 1984-1996 i en omfattende undersøkelse av rovmidd i Norge. Fire nye arter er beskrevet og illustrert. Bestemmelsesnøkler finnes for hver slekt som har mer enn en art. Frekvensen av hver art på vertplantene de er funnet på er angitt i tabellform.
Sammendrag
Artikkelen omhandler forsøk med svært tidlig nitrogengjødsling sammenlignet med normalgjødslingstidspunktet. Det ble målt avling og telt planter og aks ved de ulike behandlingene. Svært tidlig nitrogengjødsling om våren i høsthvete ga ingen avlingsgevinst verken i 1999, 2000 eller 2001. I områder med en del regn etter den svært tidlige gjødslingen, ble det avlingstap der all gjødslinga ble gitt tidlig. Delt gjødsling med en liten mengde tidlig og resten av vårgjødslinga til normaltid har i gjennomsnitt gitt det samme resultatet som all gjødsla gitt til normaltid. Den ekstra arbeidsoperasjonen har ikke gitt noen gevinst. En bør fortsatt være forsiktig med svært tidlig gjødsling til høstkorn. Svenske forsøk bekrefter risikoen for tap av nitrogen ved tidlig nitrogengjødsling.
Forfattere
Anne Kari Bergjord Siri Abrahamsen Lasse WeisethSammendrag
I Midt-Norge er vekstforholdene slik at det ofte kommer mye nedbør på forsommeren med fare for utvasking av næring gitt ved våronn. Mange kompenserer for dette ved å gjødsle sterkt om våren, og i år med lite utvasking kan det da bli mye legde. Tradisjonell vårgjødsling er i feltforsøk med bygg sammenlignet med delgjødsling utført ved begynnende stråstrekking og delgjødsling utført 10 dager etter første tidspunkt for delgjødsling. Fire ulike byggsorter har vært med i forsøkene: Arve, Olve, Tyra og Lavrans. Delt gjødsling har gitt økt avling sammenlignet med tradisjonell vårgjødsling, samt redusert fare for næringsutvasking. Tidlig delgjødsling ved begynnende stråstrekking ser ut til å gi større avlingsøkning enn sein delgjødsling, spesielt for de tidlige byggsortene Arve og Lavrans. Også de seine byggsortene Olve og Tyra har i sammendrag for tre år fått størst avlingsøkning for tidlig delgjødsling, men variasjonen mellom år har vært noe større for disse sortene. Sein delgjødsling reduserer legda mer og øker proteininnholdet og vannprosent ved modning mer enn tidlig delgjødsling. Delgjødsling er også prøvd i noen feltforsøk med havre for å undersøke om det kunne redusere legda og dermed også behovet for stråforkortingsmidler. Ulike nitrogenmengder gitt som tidlig delgjødsling ved stråstrekking og/eller sein delgjødsling ved skyting er sammenlignet med tradisjonell vårgjødsling. Foreløpige resultat viser at sein delgjødsling gir mindre legde, men også lavere avling enn tradisjonell vårgjødsling med samme nitrogenmengde. Grunngjødsling gitt om våren må ikke være for svak for å unngå avlingstap. Som i bygg har delt gjødsling hatt en positiv effekt på proteininnholdet i kornet. Det er liten forskjell i proteinavling per dekar mellom tidlig og sein delgjødsling når delgjødslinga ikke utgjør for stor del av total nitrogenmengde.