Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge Sjursen Jan NetlandSammendrag
Forsøkene i dette brukerstyrte prosjektet, i samarbeid med Lier og omegn forsøksring, og med midler fra SND, har vist at damping av jord i ulike salatkulturer (isbergsalat, kinakål, spinat og ruccola) på friland er velegnet for å redusere innholdet av ugrasfrø (frøbanken) i det 0-5 cm øvre laget i jorda. Det ble brukt dampemaskin av merket "Regero", produsert i Frankrike. Ved damping i minst 2½ minutt (svarende til 75% av "normal" dampestyrke) ble det oppnådd bortmot 100o C av varierende lengde, men det er trolig lengden på temperaturperioder over 70o C som er avgjørende for å drepe ugrasfrøene. Den sanerende effekten av dampingen på ugrasfrøbanken ga markert redusert ugrasframvekst og økt dekningsgrad av kulturene i forhold til ubehandla ledd.
Sammendrag
NIJOS har analysert nøyaktigheten til en metode for flerkilde skogressurskartlegging (MSFI). MSFI bruker prøveflatedata fra Landsskogtakseringen, DMK, og et satellittbilde. Prøveflatene brukes som kalibreringsdatasett og data fra satellittbildet knyttes til alle flatene. MSFI beregner arealvekter til flatene i kalibreringsdatasett basert på hvor typiske de er for inventeringsområdet, som kan være et større område som en kommune eller et fylke. Mål på likhet baseres på data fra satellittbildet. For å finne nøyaktigheten til estimatene har en kryssvalideringsmetode blitt utviklet. Den estimerer prøveflatene en for en og beregner til slutt statistikk på nøyaktigheten. Metoden kan brukes til å justere parametere til MSFI og for å analysere feil. Resultater fra MSFI ble testet mot Landsskogtakseringens resultat for Østfold og en kontrolltakst for Hobøl kommune. Det ble konkludert med at MSFI er følsom for fordelingen i kalibreringsdatasettet. Hvis fordelingen til en bestandsparameter er vesentlig annerledes enn i inventeringsområdet, så vil det føre til relativt dårlige estimater. Årsaken er at bildedata ikke alltid skiller godt nok mellom de ulike parameterklassene. Med stort overlapp i bildeverdiene mellom to klasser, så vil den klassen som er representert med flest prøveflater bli tilsvarende mer vektlagt. Hvis kalibreringsdatasettet ikke er representativt mht. denne parameteren, så vil det føre til et dårlig estimat. MSFI kan forbedres med satellittdata som skiller bedre på parameterverdier som skal kartlegges.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karl Thunes John Skartveit Ivar Gjerde Josef Stary Torstein Solhøy Arne Fjellberg Sverre Kobro Sueo Nakahara R. Zur Strassen Gijsbertus Vierbergen Ryszard Szadziewski Daniel V. Hagan William. L. Grogan Jr Terje Jonassen Kjetil Aakra Johannes Anonby Lita Greve Berend Aukema Kai Heller Verner Michelsen Jean-Paul Haenni Alexandr F. Emeljanov Per Douwes Kai Berggren Jutta Franzen R. Henry L. Disney Sabine Prescher Kjell Arne Johanson Boris Mamaev Sigitas Podenas Stig Andersen Stephen D. Gaimari Emilia Narchuk Geir Einar Ellefsen Søli Laszlo Papp Fred Midtgaard Arild Andersen Michael von Tschirnhaus Gerhard Bächli Kjell Magne Olsen Hans A. Olsvik Mihaly Földvari Jan Emil Raastad Lars Ove Hansen Per DjursvollSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Fadi Suliman Helen French Lars Egil Haugen Petter D. Jenssen Bjørn KløveSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Branka Barl Steinar Dragland Ivan SalamonSammendrag
Plantenes produksjon av bioaktive stoffer er sterkt påvirket av genetiske forskjeller og vekstforhold. I denne oversikten er det vist at også næringstilgangen kan ha betydning i denne forbindelse. Det er vist eksempler fra peppermynte, kamille, prikkperikum og puprpursolhatt.