Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2004 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”, “Overvåkingsprogram for skogskader` (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV).
Forfattere
H. Simonsen Carl Gunnar FossdalSammendrag
Skogforsk har utviklet en svært følsom metode å påvise skadelig sopp i trær og trematerialer. Metoden bygger bl.a. på ny kunnskap fra forskerne på Ås om hvordan grana skrur på sitt eget molekylære forsvar mot sopp. Dette kan bli viktig i kampen mot rotråte sopp, som koster skognæringen i Europa 6-7 milliarder kroner i året. Rotkjuke, Heterobasidion annosum, som er den viktigste rotråtesoppen, er et stort problem for skognæringen. 20 prosent av grantrærne som hogges i Norge er angrepet av Rotkjuke. Soppen angriper gjennom røttene og går opp i stammen, gjerne 10-12 meter opp. Rotkjuke går både på levende og dødt vev, og siden trærne ikke har et sirkulasjonssystem for transport av forsvarsceller eller antistoffer, må hver celle i treet ha et komplett forsvarssystem for å overleve. I infiserte trær sender skadede celler kjemiske signaler til nabocellene om at et angrep er underveis, men avstandene disse går over og om denne responsen kan kalles et systemisk forsvar er under kartlegging. Ut fra tidligere studier ved Skogforsk trodde man at forhåndslager av forsvarsproteiner hos gran var viktigere enn det induserte forsvaret mot sopp. Men vi har påvist at trærne skrur på (induserer) sitt forsvarsgener raskt når soppen går til angrep, og mengden av noen forsvarsmolekyler økes hele 2000 ganger. Vi avviser ikke at grana har et stående lager av forsvarsproteiner, men dette er ikke stort nok til å stoppe en soppinvasjon. Vi har også vist at det ikke nødvendigvis er den absolutte mengden av forsvarsmolekyler, men hvor raskt grana reagerer, som avgjør motstandskraften. De trærne som gjenkjenner et soppangrep og er i stand til å gi raskt signal om angrepet (gjennom cellevevet), har størst resistens. Noen av forsvarsproteinene det er snakk om er kitinaser, som kan bryte ned celleveggen og drepe sopper.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode FlemsæterSammendrag
Det er mange ulike arealinteresser å ta vare på for ein arealplanleggjar. Det har alltid vore ein kamp om dei beste areala. I tidlegare tider stod dei beste jaktområda og den beste dyrkingsjorda i sentrum. Etter kvart har stadig fleire arealinteresser kome til, som industriutbygging, bustadbygging, samferdsel, miljøvern, rekreasjon og leikeareal for å nemne nokre. Dei siste åra har vi igjen sett auka merksemd rundt forvaltning av jordbruks- og kulturlandskap, i notid og framtid. Eit hovudformål med NIJOS er å gje offentleg forvaltning relevant informasjon om arealressursane. NIJOS har i mange år gjort omfattande kartlegging av arealressursane i landet. Utifrå dette produserer NIJOS kart og statistikk eigna til bruk i arealforvaltning. Vi har produkt tilpassa dei fleste nivå, frå reguleringsplanlegging til nasjonalt plan- og strategiarbeid. Denne informasjonsfaldaren gjev ei oversikt over verdifull informasjon om landets arealressursar.
Forfattere
Terje Birkeland Audun ØvrumSammendrag
Aptering etter tradisjonelt prima- og sekundasystem har ikke fungert tilstrekkelig med hensyn til utnyttelse av råstoffet, verken når det gjelder treff på etterspurte kvaliteter eller lengder. Tømmerpriser og prisspenn mellom prima og sekunda sortiment har i liten grad gjenspeila foredlingsverdien. Nye måter å aptere på har derfor vært i fokus de siste åra, og mye nytt er tatt i bruk. Lengde er en viktig kvalitet i seg sjøl, og bakgrunnen for å tenke lengdeaptering er nettopp fordelene av å produsere riktige og markedsretta trelastlengder allerede i skogen. Formålet med forsøket var å gjennomføre ei økonomisk vurdering av ei streng lengdeaptering, med fire meter lange rotstokker og fem meter lange øvrige stokker, mot tradisjonell prima- og sekundaaptering. Dette for å vurdere om produkttilpassa lengdeaptering, med de fordeler det innebærer, men uten bestemte krav til kvalitet, er konkurransedyktig....
Forfattere
Tore VikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Det er stor variasjon i fiberforløp når man betrakter en hel trestamme. Således må den gjengse oppfatning om en regulær tredimensjonal anisotropi i stammen nyanseres. Såvel trevirkets fysiske egenskaper som fiberretningen har betydning når tre skal bearbeides og for egenskapene til den bearbeidede overflate. Denne presentasjonen omtaler varierende fiberretning knyttet til vridd vekst, kvister og overgangssonene rundt kvister, margens svakt slyngende form og uregelmessigheter i årringmønster og stokkens ytre form. Simultane modeller blir komplekse og mye av variasjonen forblir uforklart.
Forfattere
Åse MyklestadSammendrag
Norge har ideelt sett et internasjonalt ansvar for å ta vare på bestand av barlind Taxus baccata L. i Vest-Norge, idet arten når sin nordgrense her og sammenliknbare bestand trolig bare finnes på de Britiske øyer. En undersøkelse av 19 naturreservat og landskapsvernområder ble derfor foretatt i 2004 for å undersøke effekt av beitepress på foryngelse av barlind på Vestlandet. Foryngelse, samt beiteskade og andre indikasjoner på om hjortebeite hemmer foryngelse ble observert. Bare fire lokaliteter så ut til å kunne ha tilfredsstillende foryngelse. De lokalitetene som ikke hadde tilfredsstillende foryngelse falt i to kategorier: For ni av lokalitetene ser det ut til at hjortebeite fører til utilstrekkelig foryngelse. Disse hadde en del frøplanter, men nesten ingen småtrær, og en rekke indikasjoner på at hjort beiter bort foryngelse. For seks av lokalitetene ser det ut til at det først og fremst er abiotiske faktorer som fører til utilstrekkelig foryngelse. Disse hadde verken frøplanter eller småtrær. De hadde høy beliggenhet og lav produktivitet i feltskiktet, faktorer som var signifikant korrelert med lav foryngelse. Foryngelsen ser ut til å være best på areal som er under tidlig gjengroing med barlind. Mangel på lysåpne areal kan sammen med hjortebeite være de viktigste faktorene som hemmer foryngelse av barlind på lokaliteter der de abiotiske forholdene ellers skulle ligge til rette.
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag