Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Artikkelen omtaler utbredelsen av svartor i Norge. Det påpekes at svartor er mer enn et treslag for sumpet mark. Det er høyaktuelt ved tilplanting av tidligere åkermark og ved tilplanting av midlere til gode granboniteter der det har vært stor frekvens av råte i forrige generasjon gran. Bruksområdet for svartor spenner fra paneler til møbler og kan godt ses på som alternativ til tropiske treslag. Egenvekten er høyere enn gran men noe lavere enn for bjørk. Det er det eneste lauvtreslag som med rimelig sikkerhet kan plantes i Norge uten inngjerding mot beitende dyr som f.eks. elg. Likeledes står svartor langt ned på ønskelisten til smågnagere som mus og vånd.
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet for skogskader (OPS) har siden starten registrert skader på de undersøkte trærne. Målet med skaderegistreringene har vært og vil fortsatt være å forklare variasjoner i trærnes kronetetthet og kronefarge. Men fra og med 2005 ønsker ICP Forests en standardisert rapportering av skader på trær fra alle land som deltar i det europeiske overvåkingsprogrammet. En slik harmonisering av registreringer vil over tid kunne gi et bilde av utbredelse, forekomst og skadelige virkninger av insekter, sopp, værforhold eller andre årsaker som påvirker skogen i Europa. Uten denne informasjonen vil det være svært vanskelig å tolke kronetetthets- og kronefargeresultatene. Data fra skogskaderegistreringene vil også kunne bli brukt i andre internasjonale skogpolitiske sammenhenger, som blant annet spørsmålet om bærekraftig skogbruk. For å imøtekomme kravene i den nye internasjonale instruksen har Skogforsk og NIJOS i samarbeid plukket ut viktige sopper, insekter, vilt/beitedyr, værforhold og andre årsaker som kan påvirke trærne i norsk skog. De viktigste er presentert i dette heftet. Tekstene og bildene skal være en hjelp til gjenkjenning av skadene som kan observeres i trekronene.
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Det overordna målet med avhandlingen er å frembringe relevant kunnskap om urbane skoger i Norge. Artikkel I og II undersøker tilstand og forvaltningspraksis i urbane skoger. Jeg undersøker to faktorer som har vært viktig for forvaltningen av urbane skoger, folks preferanser for skog (Artikkel III) og naturskogens kontinuitet (Artikkel IV, V). Til slutt diskuterer jeg disse resultatene i forhold til Aldo Leopold ideer om hvordan estetikk og økologi kan integreres i forvaltningen (Artikkel VI, VII). Skog dekker dominerende arealer rundt de vel 900 byer og tettsteder i Norge, og urban skog dekker anslagsvis 2 % av det totale skogarealet. Selv om nesten 80 % av befolkningen har de urbane skogene som nærområde, angir avhandlingen at tilstand og forvaltning er ganske lik det øvrige skogarealet, og det fremkommer heller ingen vesentlig forskjell mellom byer og tettsteder. Tradisjonell forvaltningspraksis utviklet for landlige forhold dominerer også de urbane skogene. Avhandlingen diskuterer hvordan forvaltningen kan videreutvikles i urbane skoger, inkludert fokus på langsiktige visjoner for utvikling av urbane skoger ved bruk av en aktiv og dynamisk forvaltningstilnærming. Kunnskap fra preferanseundersøkelser kan brukes til å innarbeide generelle hensyn i skogskjøtselen. Folks preferanser for tilstander i naturskog er lite studert, men de studiene som finnes indikerer lav preferanseverdi. Avhandlingen diskuterer noen utfordringer i skogskjøtselen knyttet til konflikter mellom økologi og estetikk, der også forhold mellom skogens dynamikk og forvaltningen inngår. En konklusjon fra avhandlingen er at forvaltningen av urbane skoger bør videreutvikles på to nivåer: 1) generell soningsmodell for tilpasninger i forvaltningen til spekteret av verdier og funksjoner i urbane skoger, 2) stedstilpasset forvaltning, der skogeiere, forvaltere og lokalbefolkningen motiveres til en aktiv forvaltningspraksis som avtegner en signatur som klart viser at de bryr seg om stedet.
Forfattere
Anssi Niskanen Anders LunnanSammendrag
Entrepreneurship can be defined as the process of transformation of new economic opportunities into values in the markets. It has become the engine of economic and social development throughout the world. Rural areas have some fundamental disadvantages for enterprises and entrepreneurship: they provide less skilled labor, less non-traded inputs to industry and at a higher cost, and finally but perhaps most importantly, rural areas are less attractive in terms of access to knowledge and information than concentrations of industries and population.Often the actions for new entrepreneurship in rural areas are targeted to the production and use of natural resources e.g. in agriculture, fishery, forestry, processing and nature-based tourism. Rural areas also have some fundamental advantages for enterprises and entrepreneurship as they provide cheap location for the enterprises, good quality of life for the employees and reliable unskilled labor.Entrepreneurship policies can be divided into policies that support the demand or supply for entrepreneurial activities.The (i) demand side policies aim to elaborate the opportunities to engage actors in entrepreneurial activity. They include, for example, deregulation of entry in the markets, privatization of public services and promotion of firm linkages or clustering. The (ii) supply side policies focus on promoting the capabilities of individuals and firms and facilitating access to resources, for example, via education and training, incubators, micro-credits and other financial incentives and various promo-campaigns. Entrepreneurship policy can also (iii) change the risk-reward profile of an entrepreneur by shaping taxes, subsidies, labor market rules and bankruptcy regulations. The aim of this paper is to consolidate the knowledge on the applied entrepreneurship policies (i-iii) in forestry in Finland, Norway, Japan, Australia, the Philippines and the United States. Aside this, the paper aims for identifying research needs and gaps of knowledge on forest sector entrepreneurship to suggest approaches for future research.
Forfattere
Karin Jacobs Brenda D. Wingfield Halvor Solheim Michael J. WingfieldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Kåre HobbelstadSammendrag
SNS-meeting 2004 in Nordic Forest Inventory was held at Sjusjøen, Norway, September 6-8, 2004. This publication is a collection of all the subjects dealt with at the meeting. The articles are written by the speakers on the meeting. The subjects were country and team reports, lidar measurements in forest inventory, national forest inventory, remote sensing studies, forest planning and current topics in forest modelling.
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag