Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Kulturlandskapets verdier (biologiske, kulturelle, estetiske, sosiale og økonomiske) er og bør være en viktig ressurs for norske bygder, ikke minst i ei tid der det stadig settes fokus på lokalproduserte varer og tjenester. De lokale utformingene og særtrekkene ved kulturlandskapet kan i denne sammenheng vektlegges og utnyttes. Forutsetningene for en slik utnyttelse er at verdiene brukes og ikke forbrukes. I dag ser vi dessverre at det motsatte er i ferd med å skje, og at kulturlandskapsverdier slik som biologisk mangfold behandles overfladisk. Beiting fremheves ofte som en enkel og god løsning for skjøtsel og bevaring av verdiene i kulturlandskapet. Forskning på dette feltet viser derimot at beiting ikke alltid er en enkel løsning, og at resultatene ikke alltid blir som forventet.
Forfattere
Line Rosef Helge BonesmoSammendrag
The growth potential of four semi-natural grasslands with rotational grazing was studied during four growing seasons. A crop growth model was used to quantify growth potential and to separate the influence of weather variables from factors related to the plant stand. The investigation revealed a high variability in dry matter (DM) production among years during the study period due to weather. There was also found to be a clear seasonal variation. The general shape of the DM production curve, with a rapid spring growth (the maximum relative growth rate (Rs) = 0.16 g g-1 day-1), a midsummer depression (Rs = 0.06 g g-1 day-1), and a second peak of growth in late summer (Rs = 0.09 g g-1 day-1), was the same for all years and for all fields. The model underestimated production when cover of herbs was low in spring and overestimated production when cover of herbs was high in spring. The seasonal and among years variation in DM production entailed a parallel large variability in the numbers of grazing animals (from 11 to 43 heifers ha-1) the area could sustain.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved prebasisfrøavl av Knut engrapp var gjennomsnittsfrøavlinga i første, andre og tredje engår henholdsvis 119, 51 og 21 kg/daa. Enga ble lagt igjen i falskt såbed, og gjenlegget ble flekksprøyta flere ganger mot knereverumpe og andre grasugras. Frø av engrapp har en tendens til å balle seg sammen, og for å få med alle "frøballene" anbefales to gangers tresking.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Fra og med våren 2005 er dyrkingsveiledninger for alle gras- og kløverarter som frøavles i Norge tilgjengelig på internett. Veiledningene består både av en skjematisk dyrkngskalender og en en mer detaljert drøfting av aktuelle dyrkingstiltak. Dyrkingsveiledningene vil bli oppdatert årlig, etter hvert som nye forskingsresultater kommer til. Dyrkingskalenderen for timotei er vist som eksempel.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Som en del av prosjektet "Utvikling av økologiske metoder for frøavl av gras og kløver" har vi undersøkt om ulik utnyttelse av førsteårseng av timotei virker inn på avlingsnivået i andre og tredje engår. Forsøka viser at vi får større andre- og tredjeårsavling om førsteårsenga slås som vanlig slåtteeng eller grønngjødslingseng enn om det høstes frø allerede i første engår. Men for å få kraftige grasplanter og unngå at uønska kvitkløver brer seg i enga, bør vi ikke avpusse mer enn to ganger i første engår. Inntil flere resultater foreligger vil vi anbefale at førsteslåtten tas forrholdsvis seint, etter skyting av graset (ca 20.juni), og andreslåtten innen midten av august.
Forfattere
Arne Sæbø Zelimir Borzan Chaterine Ducatillion Athanassios Hatzistathis Tomas Lagerström Jan Supuka Jose Luis Garcia-Valdecantos Francisco Rego Jos Van SlyckenSammendrag
Bokkapitlet omhandler plantematerialet som blir brukt i grøntanlegg og tettstednære skoger. Hensikten med kapitlet er å være et grunnlag for valget av arter til urbane miljø, samt en guide til utvalget av bedre plantematerialer.
Sammendrag
Lite forskning har vært gjort på forsvinning av pesticider under kalde klimaforhold, og det er behov for å fokusere på effekten av klima på nedbrytning av pesticider i jord. Glyfosat, N-(phosphonomethyl)glycine, er et herbicid som er hyppig brukt for å bekjempe flerårig ugras ved sprøyting etter høsting, og er brukt som modell-middel i denne studien. Effekten av fryse-tine aktivitet på tilgjengelighet av glyfosat i jord, og følgelig dets mineralisering av jordmikrober, ble undersøkt ved laboratorieforsøk hvor pakka jordsøyler behandla med 14C-merka glyfosat ble utsatt for ulike fryse-tine behandlinger. Ulike vinterforhold som ble simulert var konstant temperatur over frysepunktet (+5°C), konstant frost ("5°C), ustabile forhold med korte temperaturfluktuasjoner (24 t ved +5°C fulgt av 24 t ved "5°C), og langvarige fluktuasjoner (3 uker ved +5°C fulgt av 3 uker ved "5°C). Fordelingen av 14C-glyfosat ble fulgt gjennom inkubasjonsperioden ved målinger av mineralisert fraksjon (14C-CO2), jordvannsfraksjonen, KOH-ekstraherbar fraksjon og ikke ekstraherbar fraksjon. De mikrobielle parametrene som ble brukt for å karakterisere jorda var mikrobiell biomasse, generell mikrobiell aktivitet og mikrobiell diversitet. Behandlingen med konstant frost ga lavest mengde glyfosat mineralisert. Behandlingene med konstant temperatur over frysepunktet og fluktuasjoner i temperaturen viste signifikant høyere glyfosatmineralisering. Disse resultatene var i samsvar med de observerte konsentrasjonene av glyfosat i jordvannet; jo hlyere aktivitet, jo lavere konsentrasjon. Mengde KOH-ekstraherbar glyfosat og den resulterende ikke-ekstraherbare fraksjonen, var imidlertid ikke signifikant påvirket av prøvetakingssted (jordprøve) eller temperaturforhold. Mønsteret i glyfosatmineraliseringen var sammeliknbar med den generelle mikrobielle aktiviteten i jorda. De observerte ulike nivåene av mikrobiell diversitet kan forklare noe av forskjellene i total mengde glyfosat mineralisert mellom jordprøvene.
Forfattere
Ole Billing Hansen Inger Sundheim FløistadSammendrag
De fleste treaktige planter er velkommen i hager og parker, fordi vi har valgt å plante dem der. Men mange trær og busker kan opptre ugrasaktig i grøntanlegg, det vil si på steder der de er uønsket eller i slike mengder at de truer den vegetasjonen vi ønsker på stedet. De fleste slike planteslag sprer seg med frø, og de blir hjulpet frem til spirestedet med vind eller fugler. Enkelte arter er dessuten problematiske ved at de sprer seg med rotskudd. Dette kan også gjelde introduserte arter som rognspirea, snøbær og syrin når de ikke lenger er ønsket i anlegget eller om de vokser inn i nabobeplantninger.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Inndeling av ugras i biologiske grupper gjøres på bakgrunn av levealder og formeringsmåte. Det er de flerårige ugrasartene som gir størst utfordringer i grøntanlegg. Sommerettårige og toårige ugras kan produsere store mengder frø, men disse er avhengig av åpen jord for å spire. Enkelte arter har frø som kan ligge i jorda i mange år uten å miste spireevnen. Frøene spirer når de igjen får bra spirevilkår, for eksempel etter jordarbeiding eller innplanting av nye kulturplanter.
Forfattere
Richard Meadow Tor J. JohansenSammendrag
Forsøk over flere år ved flere lokaliteter i Norge har vist at 180 cm høye gjerder av insektnetting, med en utvendig nedoverbrett på 50 cm kan vesentlig redusere angrep av kålfluer. De fleste forsøkene var i kålrot, men resultatene var også lovende i andre kålvekster. Den beste virkningen var på flatmark med god avstand fra høy vegetasjon. Sammenlignet med fiberduk eller å dekke over kulturen med netting er gjerder billigere per arealenhet med økende arealstørrelse.