Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Kåre A. Lye Mary Namaganda Halvor B. GjærumSammendrag
Mt. Elgon is one of the largest volcanoes in the world, about 50 km across and with a 5-6 km wide crater. It is situated on the border between Kenya and Uganda between 1o and 2o north. From the Ugandan side of Mt. Elgon are reported 98 species of rust fungi (Urediniomycetes) from 13 genera. Out of a total of 153 collections, 79 are gathered by the authors. Based on this material nine species were described as new to science by the senior aothor (H.B.G.)
Sammendrag
Øyene i Oslofjorden hadde før krigen en spredt bosetting med jordbruksdrift, og de fleste av øyene ble beitet. I dag preges svært mange av øyene av gjengroing. Dette er også tilfellet på Vasskalven der gårdsdriften og beitebruken opphørte i 1956. Det meste av øya er i en sen gjengroingsfase med tett og ugjennomtrengelig lauvskog/kratt, men med noen åpninger med den opprinnelige engvegetasjonen. Grunneier vurderer nå å få åpnet deler av området igjen, og ta vare på den opprinnelige engvegetasjonen i området. Planteregistreringer ble utført i 2005 og det er laget en skjøtselsplan som beskriver konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak som bør gjøres i området for å gjenåpne det og bevare biologisk mangfold.
Forfattere
Anne Kari Bergjord Arne Oddvar SkjelvågSammendrag
God overvintring er avgjørendel for å lykkes med dyrking av høsthvete (Triticum aestivum L.). For å kunne utføre risikoberegninger for høsthvete-dyrking i et klima i endring, og på nye lokaliteter, er en avhengig av redskaper som overvintringsmodeller som kan kvantifisere forhold mellom klimatiske faktorer og plantenes evne til å overleve vinteren. Som en del av forskningsprogrammet WINSUR, der effekter av klimaforandringer blir studert, ble det utført feltforsøk med høsthvete i to vintre på tre ulike steder. To ulike sorter med høsthvete, Bjørke og Portal, ble benyttet i forsøkene. Alle plantene stod i Sjørdal fra såing og fram til midten av november for at de skulle få like herdingsforhold. I november ble de distribuert til tre ulike steder; Stjørdal, Selbu og Oppdal. Planter ble hentet inn fra felt en gang i måneden fra november til april for test av frosttoleranse og studier av fenologisk utvikling. Jordtemperatur og snøforhold påvirket plantenes nivå av frosttoleranse gjennom høst og vinter. Fenologisk utvikling ble studert både like etter inntak av planter fra felt, og etter at plantene hadde fått vokse i tre uker ved 18 C, enten ved kort (7.5 t) eller lang (18 t) dag. Lang dag ble gitt i form av fullt lys (120 mikromol/m2/s) i 18 timer den første vinteren, og lang dags-plantene mottok dermed 2.4 ganger så mye lysenergi som kort dags-plantene. Lang dags-plantene gikk over fra vegetativ til generativ utvikling mye tidligere enn kort dags-plantene. Vinteren etter, da alle planter fikk fullt lys i kun 7.5 timer, og lang dags-plantene bare fikk dagforlengingslys (4 mikromol/m2/s) etter dette, var det ingen signifikant forskjell i utviklingshastighet mellom planter fra kort og lang dag. Plantene som ble studert like etter inntak fra felt viste ingen utvikling i fenologisk utvikling i perioden november til mars. Men utviklingen gikk raskt når snøen smeltet og temperaturen begynte å stige i mars/april. Resultatene fra disse forsøkene vil, sammen med andre resultat fra feltforsøkene, bli brukt i den videre utviklingen av en overvintringsmodell for høsthvete.
Forfattere
Gervais Rufyikiri Nathalie Kruyts Stephane Declerck Yves Thiry Bruno Delvaux Hreve Dupre de Boulois Erik JonerSammendrag
Ikke tilgjengelig
Sammendrag
Levende bygder og fortsatt jordbruksdrift er nødvendig for å ta vare på de verdifulle fellesgodene som kulturlandskapet representerer. For å skaffe forståelse og engasjement for natur-og kulturarven i kulturlandskapet, er det viktig at kunnskap om vårt mangfoldige landskap blir formidlet ikke minst til barn og ungdom.
Forfattere
Line Rosef Anne Kjersti BakkenSammendrag
Fytoremediering er bruk av planter for helt eller delvis å fjerne eller uskadeliggjøre bestemte forurensende stoffer i jord, sedimenter, grunnvann, overflatevann og avløpsvann. Det ble gjort en befaring til Mannfjell gruve, Meråker kommune, Nord-Trøndelag for å undersøke mulighetene for fytoremediering i dette området. Slik vannforholdene i og ved gruvene og utslippsmengdene av kobber og sink er i dag, vil fytoremediering neppe kunne bedre forurensningssituasjonen verken i vassdragene eller omkringliggende landareal. Gitt at nødvendige fysiske tiltak blir gjennomført i forkant, kan det seinere være aktuelt å teste remedieringsegenskapene hos et utvalg av stedegne arter. Her må en se på disses evne til å ta opp og seinere fordele tungmetaller mellom røtter og høstbare overjordiske deler, samt hvordan de kan oppformeres og etableres i felt.
Sammendrag
Blomster er både dekorative og viktig i hverdagslivet vårt. Euphorbia pulcherrima Willd. Ex Klotzsch, julestjerne (poinsettia på engelsk) er en av de blomstene som har stor symbolverdi og som dyrkes i mange land i verden (Ecke III et al. 2004). Julestjernen har blitt vår mest populære juleblomst. Det produseres faktisk mellom 5 og 6 millioner julestjerner årlig i Norge (Hagen 2004). Julestjernen framviser store variasjoner i forskjellige deler av verden, fra å være høye og busklignende til kompakte potteblomster med mange grener. Mange patogener og skadegjørere kan angripe julestjerne, blant annet virus. Poinsettia mosaic virus (PnMV) og poinsettia latent virus (PnLV) er to virus som ofte infiserer julestjerne. PnMV forårsaker symptomer på bladene slik at kvaliteten blir redusert i følsomme sorter. Vi ønsker å lage PnMV-resistent julestjerne for å kunne få til en julestjerne av ennå høyere kvalitet. I tillegg ønsker vi å bruke samspillet mellom PnMV og julestjerneplanta som et modellsystem for å bygge opp kompetansen på genmodifisering av planter.
Forfattere
Hege Nordheim Viken Harald Volden Gustav Fystro Tor LunnanSammendrag
Resultatene fra dette arbeidet viste at NIRS er en interessant og akseptabel metode for bestemmelse av UNDF i tørkede og ensilerte prøver av gras og kløver.
Forfattere
Gervais Rufyikiri Nathalie Kruyts Stephane Declerck Yves Thiry Bruno Delvaux Herve Dupre de BouloisSammendrag
Ikke tilgjengelig
Forfattere
Astrid Oberson Erik JonerSammendrag
Microbial uptake and immobilization of P, and its subsequent release and redistribution, play central roles in the biogeochemical cycling of P in soil. Soil microorganisms constitute a pool of mostly labile organic P compounds that are rapidly hydrolysed once the cells are disrupted. The size of this pool mainly depends on soil type, land use and the related content of soil organic matter and can, therefore, in agricultural soils be affected through organic matter management. The quantities of microbial P extractable after fumigation-extraction reported for mineral topsoils across different ecosystems and litter layers encompass a range from 1 to around 200 mg P kg-1, or between 0.5 and 26% of the total P content in the corresponding soils. Because fumigation does not release all microbial P, the total amount of microbial P can be up to several times higher. Current estimates are precise enough to detect changes in the microbial P pool as a result of changes in land use, agricultural practices or environmental factors. Refined methods are still needed to quantify P fluxes through the soil microbial biomass and to describe mechanisms and ecological interactions between microorganisms and their substrates at the physiological, biochemical and molecular level. In soils with small P contents, microbial activity does not suffer from P limitation to the same extent as plants, as soil microorganisms have highly efficient mechanisms to acquire P. Progress has been made in our understanding and quantification of organic P mineralization, and the factors determining microbial immobilization and re-mineralization sequences are better understood. Studies of P turnover using radioisotopes have revealed a highly dynamic nature of the microbial P pool even in the absence of changes in microbial P. Here, we will review recent advances in radiotracer studies of P turnover and emphasize the importance of trophic interactions, microenvironments and aspects of specific microbial life-cycles that have a major impact on turnover rates and subsequent release of microbial P in soil.