Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Sphaeropsis sp. vart funnen på ein einer (Juniperus communis) med fleire visne kvistar og daudt bar i planteskulen på NLH i 2001. Sphaeropsis er ein skadegjerar ein finn verda over. Soppen gir kreftsår og daude nåler og skot på ei rad ulike bartre.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over spireevnen i norske frøpartier av timotei, engsvingel og rødkløver i åra 1997-2002. Forskjeller mellom sorter påvises, og dette ses i forhold til dagens system for trekk eller tillegg i frøoppgjøret på grunn av spireevne.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
To norske fraøvlere har laget en egen internett-side, http://www.svalastog.no/froavle/index.html, der de deler sine erfaringer med gjenlegg av frøeng uten dekkvekst.
Foredrag – Split nitrogen application to seed crops of timothy (Phleum pratense)
Lars Tørres Havstad
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Delt N-gjødsling ble prøvd ut i 20 feltforsøk (11 med Grindstad og 9 med Vega) i Sør- og Midt-Norge i perioden 1998-2000. Tre ulike N-mengder (2.5, 5.0 og 7.5 kg daa) ved vekststart ble kombinert med fire ulike N-mengder (0, 2.5, 5.0 og 7.5 kg/daa) ved begynnende strekningsvekst i midten av mai (Z 31). I middel for alle forsøka ble den høyeste frøavlingen oppnådd på ruter som var gjødsla med 5 kg N/daa ved vekststart og 2.5 kg N/daa ved Z 31. Optimal gjødslingsstrategi, med hovedmengden av gjødsla tilført ved vekststart, var lik i begge sortene. Klorofyll-målinger utført med Hydro N-testeren (HNT) viste en god sammenheng optimal delgjødslingsmengde ved Z 31 i Grindstad (r2=0.46) men ikke i Vega (r2
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved Dalen J. Watkinson A.A. Sioson V. Singal D. Kumar N. Ramakrishnan L.S. Heath Carl Gunnar Fossdal R. GreneSammendrag
Trees cover over one-third of the world\"s land area and carry out about two-thirds of global photosynthesis. Coniferous forests cover 1.2 billion hectares of Alaska, Canada, Scandinavia, and Russia, and comprise one-fourth of the world\"s boreal and temperate forests. More than 50% of Scandinavia\"s land area consists of forests, mostly coniferous. Information about the molecular responses in trees to biotic and abiotic factors is therefore of great importance - both scientifically and practically.Transcript regulation in response to drought stress was investigated for Norway spruce (Picea abies) with microarrays including 1,700 cDNAs from 5 EST libraries from Pinus taeda and analyzed using the Expresso Microarray Management System.In order to verify the level of drought stress, we measured the physiological status of the plants. After four days of drought, chlorophyll fluorescence was reduced by 6% and after eight days by over 40 %, compared to the control. Hybridizations of spruce RNA to microarray slides was used to probe for changes in transcripts from two to eight days after watering stopped.Monitoring of transcript levels was accomplished by hybridizing spruce cDNA to the 1700 element microarrays. After two days of drought, circa 2 % of the transcripts in Norway spruce were significantly upregulated and 7 % were downregulated. At the end of the experiment after eight days of drought needle chlorophyll fluorescence was reduced by 40 % compared to the control, and 6 % of the transcripts were upregulated and 12 % of the transcripts were downregulated. Results from inductive logic programming are also presented.
Sammendrag
Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Sportak er det eneste tillatte midlet til behandling mot overvintringssopp. Ingen av strobilurinene er godkjent for bruk om høsten.
Forfattere
Mikkel Bakkegard Anne Kari Bergjord Bernt Olav Hoel Hans Jostein Tandsæther Lasse WeisethSammendrag
Startgjødsling ble prøvd ut i tre forskjellige forsøksserier. I den ene forsøksserien ble forskjellige typer gjødsel prøvd som startgjødsel (Trippel superfosfat P20, Opti Start NP 12-23 og HydroComplex Partner). Den andre serien prøver startgjødsling som prinsipp i vårkorn, der den antatt beste startgjødseltypen brukes (Opti Start). I den siste serien prøves stargjødsling i form av Opti Start til høsthvete. Forsøkene viser relativt små og usikre utslag for startgjødsling. Variasjonen fra felt til felt er imidlertid nokså stor. Dette tyder på at startgjødsling ikke alltid er fornuftig, men at strategien kan være riktig under visse forhold.
Sammendrag
Resultatene viser at startgjødsling med OptiStart har gitt avlingsøkning på opp mot 11% i middel for de tre foregående årene. Effekten av startgjødsling til potet har vært størst på moldfattig sand og siltjord, og i vekstsesonger med kjølige og tørre forhold fra spiring og utover til knolldanning, slik som i 2001. Effekten av startgjødsling økte med økende mengde OptiStart opp til 3 kg P/daa. Resultatene tyder på at mye av den positive effekten også kan oppnås med kalkamonsalpeter som startgjødsel. Startgjødsling med OptiStart har ofte gitt økt antall knoller per plante, og i 2001 ble det også høyere tørrstoffinnhold. Stargjødsel er spesielt aktuelt for sorter som ansetter få knoller.
Sammendrag
Startgjødsling generelt kan gi positive avlingsutslag. I 2002 var utslagene større i sorten Aksel enn i Rutt. Til tidligpotet så det likevel ikke ut til at det var fosforet som ga utslag, men at det var nitrogenet som hadde den største positive effekten. Startgjødsling ga ikke sikre utslag verken for tørrstoffinnhold eller andre kvalitetsparametere. Forsøkserien vil gå videre i 2003-sesongen.